Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa

Veronica Gulbrandsen Foto: privat
Veronica Gulbrandsen
Foto: privat

Med begrepet «drømmearbeider» lanserer Veronica Gulbrandsen et nytt analytisk grep i sin masteroppgave om språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse. Marcus Thranes bevegelse midt på 1800-tallet og den nye fagbevegelsen 20 år seinere konstruerte to vidt forskjellige «drømmearbeidere» i sine tekster. Sakprosabloggen lar forfatteren selv presentere oppgaven:

“Ret og pligt skal følges ad” – en teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen av hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i min masteroppgave foretar en teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekster produsert i de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene.

Den Typografiske Forening som ble stiftet i 1872, regnes i dag som den eldste norske fagforeningen, og medlemmer av denne organisasjonen skulle senere bli sentrale i grunnleggingen og utviklingen av Det Norske Arbeiderparti. Foreningen var med andre ord del av en suksesshistorie, og eksisterer fremdeles. 23 år forut for typografene startet Marcus Thrane en arbeiderbevegelse, som i løpet av bare to år fikk den største oppslutningen Norge så langt hadde sett. Thranitterbevegelsen levde bare fra 1849 til omtrent 1851, da myndighetene slo hardt ned på det de mente var en revolusjonær bevegelse.

Tekstene, omstendighetene og leserne

Både Arbeider-foreningerne og Den Typografiske Forening utga blader, henholdsvis Arbeider-foreningernes Blad og Typografiske Meddelelser. Førstnevnte gikk ned med Arbeider-foreningerne, mens sistnevnte lever fremdeles. Ett spørsmål jeg stiller i oppgaven er: Kan språket i tekstene fra disse bladene settes i sammenheng med hvorfor thranitterbevegelsen og Den Typografiske Forening hadde større eller mindre grad av fremgang og suksess? Spørsmålet får ikke et entydig svar i oppgaven, men i håp om å produsere ny kunnskap om tekstkulturen(e) i arbeiderbevegelsen undersøkes tekstene i sammenheng med sin kontekst. Dette innebærer at jeg først drøfter noen sider av samfunnsutviklingen jeg mener kan være relevant for forståelsen av tekstene som analyseres. Slik som overgangen fra standssamfunn til klassesamfunn, endringer i produksjonsforhold som følger av industrialiseringen, og fremveksten av den borgerlige offentligheten. I lys av dette studeres deretter stil, språkhandlinger, topoi og kommunikative- og/eller strategiske prosjekter i tekstene, som igjen gir informasjon om mulige modellesere i tekstene.

Med utgangspunkt i de mulige modelleserne forsøker jeg videre å si noe om det jeg kaller drømmearbeiderne i tekstene fra Typografiske Meddelelser og Arbeider- foreningernes Blad. Med drømmearbeider mener jeg den arbeideren som ikke nødvendigvis forventes eller bygges opp som leser av teksten i dens opprinnelige situasjonskontekst, men den arbeideren som vi ut ifra teksten kan tenke oss at ønskes i fremtiden. Det vil si at drømmearbeideren ikke utelukkende er han som forstår språket og referansene i tekstene, eller som strekker seg etter å forstå, men han som ser tekstene som eksempler til etterfølgelse. Dette gjelder da både tekstenes form og innhold.

Forskjeller i innhold og form

I masteroppgaven sammenligner jeg drømmearbeideren som er identifisert i tekstene fra Typografiske Meddelelser, med drømmearbeideren i Arbeider-foreningernes Blad. Funnene indikerer for det første at de to bladene representerer to svært ulike tekstkulturer, og for det andre at de representerer ulike holdninger blant annet til hvorvidt man skal samarbeide eller stå i opposisjon til de øvrige klassene i samfunnet.

Drømmearbeideren i teksten i Thranes identitetsprosjekt ønsker å benytte nær, dialogisk og muntlig stil som modell for sitt eget språk. Han vil vise personlig engasjement og involvering i tekstene, være tydelig og direkte i språket, og vil kjempe for arbeidernes rettigheter. I Typografiske Meddelelser fremstår drømmearbeideren som han som benytter distansert, monologisk og skriftspråklig stil som modell for sitt eget språk, og som benytter høflighetsfraser og indirekte direktiver for å få sin sak igjennom, heller enn å stille direkte krav eller kreve goder. Jeg finner med andre ord at det ser ut til å være stor grad av samsvar mellom tekstnormene og de politisk-ideologiske normene i tekstene i de to bladene. Dette kan igjen indikere at organisasjonene hadde ulike strategiske tilnærminger til hvordan de skulle oppnå sine mål; strategier som fikk ulike virkninger i møte med situasjonene tekstene inngikk i.

Diskutér på facebook