Familieboka, verket om virkelighetens eventyr, ble gitt ut av Aschehoug forlag i fire store opplag i perioden 1937-1975. Selv kjøpte jeg andreutgaven av dette leksikonet på loppemarked i Åsgårdsstrand for etpar år siden. Da kunne jeg velge mellom tre kasser med samtlige bind. Dette har definitivt vært folkelesning! Som ukas sakprosatekst har jeg valgt ut et ekstra fint avsnitt fra artikkelen «Reklame». Som alle andre artikler i Familieboka (førstutgaven het Familieboken) har denne en overskrift som fungerer som enslags ingress over oppslagsordet – her «Moderne, systematisk massepåvirkning». Aner vi en kritisk brodd i overskriften? Anelsen blir i alle fall ikke bekreftet i selve artikkelen:

Sosialt sett har reklamen bidratt til å dempe motsetningene mellom samfunnsklassene og viske ut grensene mellom landene og mellom land og by. Det er blitt et større fellesskap i alt som hører inn under dagliglivet; over hele den siviliserte verden har folk stort sett de samme krav når det gjelder klær, komfort, atspredelser. Reklamen har også vært medvirkende til at levestandarden er hevet til en høyde som ingen ville ha drømt om for et par menneskealdrer siden. For det første har vi de rent psykologiske virkninger – reklamen virker stimulerende, den framelsker lysten på livets goder og vekker ønsket om å eie mer og ha det bedre, og appellerer derved til oppdriften hos den enkelte. Men reklamen har også en direkte andel i den økonomiske utvikling, som har «spredt overklassekulturen til den minste landsby og hevet nivået for hele nasjonen», for å sitere en engelsk rasjonaliseringsekspert.