Kjønnet retorikk?

Sakprosabloggen har foretatt en lett omskrivning av sammendraget til Hege Berg Løkkens masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon.

Hege Berg Løkken (Foto: privat)
Hege Berg Løkken
(Foto: privat)

I denne oppgaven drøfter jeg hvorvidt det kan snakkes om en «kjønnet retorikk» i offentlig tale. Dette gjør jeg gjennom en teoretisk diskusjon og en mindre, empirisk undersøkelse. Den teoretiske diskusjonen gjelder forskning som på ulike måter berører temaene språk, kjønn, retorikk og offentlighet. Dette for å finne ut hvilke bestanddeler som kan finnes i en eventuell kjønnet retorikk. Videre foretas en empirisk undersøkelse for å belyse hvorvidt teoriene om kjønnsspesifikk språkatferd, i samspill med retorisk teori, er egnet for analyser av taler i dagens offentlighet. Etos, situasjon og sjanger er retoriske nøkkelbegreper.

Fremføringer, actio, av fire offentlige taler holdt av fire forskjellige retorer med høy anerkjennelse i norsk offentlighet, analyseres. Et actiofokus er mulig fordi analysematerialet består av taler som er filmet og senere publisert på internett. Den digitale utviklingen muliggjør en studie av alle tegnene det kommuniseres med – både verbale og ikke-verbale. Oppgaven diskuterer videre hvilken betydning etos, sjanger og situasjon har for den ikke-verbale kommunikasjonen i talene, og om det finnes en sammenheng mellom disse tre retoriske aspektene og en eventuell «kjønnet retorikk».
Med utgangspunkt i kvinnens historiske marginaliserte posisjon i det offentlige rom, har forskning, i den grad den har tatt for seg kjønnsspesifikk språkatferd, i hovedsak forsøkt å forklare det «kvinnelige» verbalspråket og hvilke tilpasninger kvinnen har måttet gjøre for å gripe ordet i offentligheten. Det «mannlige» språket betraktes som «normalen» som ikke trenger ytterligere forklaring. Forskningen sier imidlertid lite om en offentlig ikke-verbal kommunikasjon, og her er oppgaven ment som et bidrag og en oppfordring til videre forskning.

Diskutér på facebook