Om gårsdagens åpning var en “saftig selvkritikk på vegne av retorikkfaget”, startet dag nummer to mer konstuktivt: I sitt foredrag “Revisiting rhetoric in the public sphere: How polemics in the new media affect our understanding of rhetorical argumentation” kom dagens key note speaker Ruth Amossy blant annet med forslag til en ny måte å forstå en del av den offentlige samtale som til nå kanskje har hatt en tendens til å bli avfeid av retorikere som lite interessant, nemlig leserkommentarer på internett. Med utgangspunkt i en omfattende analyse av såkalte talkbacks i franske nettaviser, argumenterte Amossy for at retorikkfaget må forandre sin forståelse av retorikk som argumentasjon med enighet eller overtalelse som mål. Hun mener det er på tide med en “post-perelmaniansk” retorikk (viser til argumentajonsteoretikeren Chaïm Perelman), hvor man anerkjenner at det i dagens verdipluralistiske samfunn ikke alltid er mulig, eller ønskelig, å oppnå konsensus. Hun viste hvordan polemisk argumentasjon og interaksjon i de franske nettdebattene fyller viktige funksjoner i den offentlige sfære, som f.eks. det å skape virtuelle fellesskap, og ikke minst danne en kommunikasjonskanal og en plattform for “democratic confrontations”- “an imaginary agora”. Ifølge Amossy gir altså verken Aristoteles, Perelman, pragmadialektikken eller Habermas tilstrekkelige forståelsesrammer for polemisk diskurs – en type diskurs som også er viktig for demokratiet, uansett om den er fylt av invektiver og andre avskyeligheter.
Dette sa Christian Kock, den første som bad om ordet fra salen, seg helt enig i. Men han påpekte også at Amossys kritiske karakteristikk av den retoriske tradisjonen som fokusert på konsensus er feil: Også for Aristoteles og flere viktige retorikere er nettopp uenigheten selve grunnlaget for retorikken.
Dessuten innledet også Kock episode nummer to i normativitetsdebatten, da han spurte om ikke Amossy faktisk er normativ når hun hevder at at nettdebattene fyller viktige funksjoner i det offentlige rom. – Til dette svarte Amossy at nei, “I suspend my jugdements”, og hun understreket at hennes analyser er objektive og rent deskriptive. Like fullt innrømmet hun at “I think it is good that talkbacks fulfill social functions, these are my values”.
Det episode to dermed gjorde tydeligere, er at det er viktig å skille mellom det å vurdere og det å ha verdier, og å ikke glemme at det normative i retorikkfaget altså kan diskuteres på mange nivåer.
Resten av dagen har konferansedeltakerne kunnet la seg inspirere og informere i sesjoner med titler som f.eks “Offentlighet”, “Media”, “Skola og didaktik”, “Moderna sociala medier” og enda noen til, samt to givende workshops – Den ene om offentlig debatt i Danmark, og den andre om “Women, rhetoric and the public sphere”, hvor Cheryl Glenn presenterte sine spennende, interessante og viktige tanker om blant annet politisk retorikk: Også stillhet kan være produktiv, og “understanding – not persuasion” bør være retorikkens mål. Glenns analyser av maskulin og feminin retorikk skapte også en livlig og produktiv debatt i salen! (Så de som ikke er på konferanse, men som er så heldige å være i Oslo førstkommende mandag, bør absolutt sørge for å få med seg retorikkseminaret hvor Glenn skal altså skal snakke om “The rhetoric of silence”.)
Og forhåpentligvis fortsetter dagens diskusjoner – ikke bare om stillhetens retorikk, men om alt fra statusoppdateringer på facebook og visuell topikk, til 1700-tallets talerideal og dialektisk didaktikk – rundt bordet på kveldens konferansemiddag, med rom for både å tale, og å tie talende.