«Bibliotekene er overstimulert» hevder Ingunn Økland i sin kommentar i Aftenposten datert 7. mars, og kommer med følgende oppfordring: «for bøkenes skyld bør nå Kulturrådet og Bibliotekforeningen drøfte muligheten for å nedskalere innkjøpsordningene for bibliotek som ikke evner å forvalte dem».
Les også Ottar Grepstads innlegg om «Forsmådde bokfolk», der han slår tilbake mot den senere tidens kritikk av Kulturrådets innkjøpsordning. Kritikken er tildels malplassert, mener Grepstad, da kritikerne ikke har fakta på plass. Anders Heger meldte forrige uke at vurderingskomiteen må vurdere lærebøker i kroppsøving opp mot filosofiske essays, men lærebøker er eksplisitt utelatt fra ordningen. Vurderingskomiteen har videre blitt anklaget for snobberi og for å utelate viktige titler; allikevel kommer vi, ifølge Grepstad, ikke bort fra ordningen på tross av lave offentlige bevilgninger har snudd opp ned på boktilbudet i bibliotekene, og i tillegg gitt betydelige merinntekter til både forlag og forfattere i den tiden den har blitt prøvd ut og utviklet. Og ansvaret for at bibliotekene kjøper inn den bredden av sakprosabøker som lånerne deres krever ligger til syvende og sist ikke hos kulturrådet, men hos de enkelte bibliotekene, sier Grepstad i Aftenposten. Les også Grepstads korte kommentar «Kloke og modige innkjøpsval», og Idalou Larsens «Uvitenhet om innkjøpsordningene«.
Også i Svein Egil Omdals kommentar i Adresseavisen, «Hvite menn kan dunke», blir kritikken av innkjøpsordningen stilt til rette for faktafeil. Et av Aftenpostens oppslag forrige uke baserte nemlig sin kritikk på at mange av de innkjøpte sakprosatitlene aldri var utlånt og bare «støver ned» på bibliotekenes hyller. Det er ikke faktum, hevdet Rune Slagstad , forfatter av en av disse titlene, i en motkommentar i Aftenposten et par dager senere. Ifølge Omdal fant Slagstad ut at hans bok (Sporten) har vært utlånt fra flere biblioteker i landet, og ved biblioteket i Alta – biblioteket Aftenpostens journalist hadde vært i kontakt med – sto boka klar til utlån i hylla kun to dager før journalisten ringte.