I et tidligere blogginnlegg har vi skrevet om Dagbladets sakprosakåring som foregikk i sommeren som var. Over flere uker arrangerte avisen en kåring av Norges viktigste sakprosatitler i etterkrigstiden; resultatet ble en liste på 25 titler, som blant annet spente fra Arne Næss’ Filosofiens historie fra 1953, til Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul fra 2002. I etterkant av kåringen fulgte en debatt på Dagbladets nettsider, der flere var kritiske til lista som ble presentert, men nå har saken fått ytterligere ringvirkninger.

For det første har sakprosa i Norge etter 1945 blitt tema for emnet Teksthistorisk epokestudium (RETKOM 4103) ved UiO dette semesteret. Emnet skal gi en «innføring i vitenskapelig arbeid med en bestemt historisk epokes tekstkultur med vekt på samspillet mellom retorisk praksis og sosiale, politiske og kulturelle forhold» heter det i emnebeskrivelsen.

For det andre finnes det ved Universitetet i Oslo nå et håndbibliotek for sakprosastudenter. Dette er nytt av året, og boksamlingen omfatter titlene fra Dagbladets liste, samt en del titler som ble foreslått i den etterfølgende debatten. Bøkene er tilgjengelige for bruk og hjemlån for studenter ved henvendelse til Johan L. Tønnesson, og håndbiblioteket befinner seg i 3. etasje i Henrik Wergelands hus på Blindern.

Enkelte titler har vist seg vanskelige å oppdrive:

Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar… (1976)

Åse Gruda Skard, Ungene våre (1948)

Tove Stang Dahl (red.), Kvinnerett I-II (1998)

Carl Fredrik Wisløff, Jeg vet på hvem jeg tror (1946)

Ingrid Espelid, Ber til bords (1967)

Berthold Grünfeld, Legal abort i Norge (1973)

Gunnar Randers, Atomkraften: verdens håp eller undergang (1946)

Ivar Mysterud, Forurensning og biologisk miljøvern (1971)

Tips til hvordan disse bøkene kan fås tak i mottas med takk.