Kristian Bjørkdahl: Hvilken hjemmel for mandatet?: Den norske Koronakommisjonen og rapporters retorikk

I tradisjonen etter Toulmin er en «hjemmel» en mer eller mindre eksplisitt redegjørelse for hvordan premissene i et argument understøtter konklusjonen. I dette innlegget tar jeg utgangspunkt i en utbredt observasjon om at den norske Koronakommisjonens rapport manglet en ordentlig hjemmel.

Allerede ved lanseringen stilte mange spørsmål ved hvordan kommisjonen kunne konkludere at håndteringen hadde svært vært vellykket, samtidig som den underveis hadde påpekt «alvorlig svikt», «kritiske mangler», og lignende. Kommisjonens leder forsvarte forholdet ved å vise til et skille mellom beredskap og krisehåndtering: Det var særlig på det første det hadde skortet, anførte han, mens mandatet primært ba om en undersøkelse av det siste.

Koronakommisjonens rapport er dermed et godt case på hvordan mandater styrer fremstillingen av samfunnskriser, og viser, som et eksempel, hvordan politisk makt utøves i antatt nøytrale rapporter. I dette innlegget sammenstiller jeg en analyse av Kommisjonens rapport med en analyse av dens mandat, og dette danner utgangspunktet for en mer generell refleksjon over hvordan mandater bør utformes, om målet er utredninger med bedre demokratisk forankring.

– Dette studiet kommer til å sette merker i historien.

Foto: Ola Gamst Sæther/Uniforum

Torsdag 2. september mottar Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier den høythengende Utdanningsprisen for 2021 for arbeidet med det nye bachelorprogrammet Klart språk. Prisen gis for fremragende arbeid med utdanningskvalitet og læringsmiljø. 

I forbindelse med prisutdelingen er det laget en kort video der Tønnesson ble intervjuet, og sitatene hans er hentet derfra.

Glad i studentene 

I Universitetsstyrets begrunnelse for prisen peker de blant annet på et usedvanlig godt læringsmiljøet og en høy grad av medvirkning og samspill med studentene:

“Johan Tønnesson har bygget opp et studietilbud som er nyskapende og tverrfaglig, med en tydelig forskningsforankring, høy relevans og et svært godt læringsmiljø.”

Programmet fikk toppscore i Studiebarometeret over andel studenter som sa de var fornøyde med studiet, blant kun 16 andre av totalt 1700 studieprogram i Norge.

– Jeg tror studentene opplever at jeg ganske fort blir glad i dem. Jeg tror alle er glad i mennesker, men det er mange som glemmer at når de står oppe ved et kateter så er det bare faget som er i hodet på dem. Og så glemmer de at det er noe som skal skje i disse studentene som sitter foran dem.

Et daglig mål for Tønnesson er å kunne diskutere med studentene faglig.

– Jeg har fått lov til å holde sterkt i dette studiet, så å si orkestrert det. Og hvis jeg har engasjementet selv, så er det klart det er lett å vekke det hos studentene også. 

Blitt forbanna av NAV

NAV-skandalen slo ned som en bombe samtidig med at det første klarspråk-kullet begynte høsten 2019. Her ble kjent at flere var blitt uriktig dømt for trygdesvindel, og en av norgeshistoriens største rettsskandaler var et faktum. Tønnesson ble regelrett forbanna da han dagen etter kunne se at saken kun var nevnt nederst med liten skrift på NAV sine nettsider.

– De hadde gjemt bort hele skandalen i noen bitte små formuleringer nederst som gjaldt noen aktualiteter. Det burde ha vært sørgebånd på skrå tvers over på hele NAV.no. Og da sa jeg til studentene: “Nå ble jeg forbanna!”. 

Bygge demokrati

NAV-skandalen ble en vekker for mange om viktigheten av et klart språk, og ga en økt bevissthet om tekstenes makt. 

– Veldig mange har skjønt at myndighetenes kommunikasjon med borgerne er helt avgjørende for å komme seg gjennom en pandemi. – Man må skrive på en måte som inviterer publikum inn til å ikke bare være passive brukere, men som aktive borgere i et samfunn. 

Universitetsstyret pekte også på i sin begrunnelse for pristildelingen den viktige rollen klarspråk har for demokratiet:

“I dette tverrfaglige studiet lærer studentene å formidle offentlig informasjon på en forståelig måte. Dette bidrar til å sikre demokratiet og rettssikkerheten, samtidig som samfunnet sparer tid og penger.”

– Det er store spørsmål. Disse studentene skal simpelthen være ute å bygge demokrati. Dette studiet kommer til å sette merker i historien.

Anerkjennelse av et helt fagmiljø

– Å få denne prisen opplever jeg som en enorm oppmuntring. Og en anerkjennelse av ikke bare det jeg gjør, men det vi gjør i mitt fagmiljø. Jeg sa faktisk for en 6-7 år siden til mine kollegaer at den prisen, den skal vi gjøre oss fortjent til iløpet av noen år. Så jeg hadde til og med drømt litt om det, da.

Torsdag 2. september mottar altså Johan Tønnesson Undervisningsprisen i ærverdige Universitetets aula.

Signy Grape

Plenumsforelesere

Forum for tekstforskning (FOT) #15: Demokratisk kommunikasjon

Bilde av plenumsforelesere Berge, Ledin og Seljeseth

PhD Ida Seljeseth

Retorisk medborgerskap – en forutsetning for et demokratisk klarspråk

«I Norge og Sverige blir klarspråk ofte begrunna i at det fremmer demokrati og rettssikkerhet. Samtidig er det en bekymring for at klarspråk kan føre til overforenkling. Slik overforenkling kan utfordre rettssikkerheten og demokratiet fordi det kan bidra til å umyndiggjøre borgerne. Hva kan vi gjøre for å sikre at klarspråk faktisk er fremmende, og ikke hemmende for demokratiet? Jeg foreslår å etablere retorisk medborgerskap som et selvstendig mål for klarspråkarbeid. Christian Kock og Lisa Villadsen forstår retorisk medborgerskap som måtene folk utøver medborgerskapet sitt språklig. Hvem ytrer seg? Hva ytrer de seg om? Og hvilken effekt har det? Demokrati og rettssikkerhet kan forstås som systemer, ideer eller praksiser. Kock og Villadsen forstår demokrati som språklige praksiser. Det er fruktbart i klarspråksammenheng. Målet med klarspråk er sjelden å endre systemer og ideer. Det er å endre institusjoners språklige praksiser. Ved å etablere retorisk medborgerskap som et mål for klarspråkarbeid, kan vi se på hvordan det å endre institusjoners språklige praksiser påvirker medborgernes språklige praksiser. Kan klarspråk myndiggjøre borgerne i møte med institusjonene?»

Kjell Lars Berge og Per Ledin

Universitetet i Oslo og Södertörns högskola

En teoretisk diskussion av sakprosaforskning i relation till andra textteorier

Den nordiska sakprosaforskningen har under de senaste 30 åren bidragit till studiet av många olika textkulturer. Det kan handla om textkulturer i skola, politisk offentlighet, folkrörelser, populärvetenskap, religion, och inkluderar också barns textskapande. Forskningen har ofta haft en historisk infallsvinkel och frilagt hur textkulturer utvecklas i relation till sociala institutioner och de utmaningar som möter människor och medborgare i tider av social förändring. Det rör sig om en forskning som i ett internationellt perspektiv, där den historiska utvecklingen av textkulturer inte rönt samma uppmärksamhet, är empiriskt viktig. I vårt föredrag argumenterar vi för att forskningen också ger teoretiskt viktiga bidrag i sitt fokus på texten som analysobjekt. En text förstås som ett yttrande som används av deltagare som i ett visst kulturellt tidsrum (eller semiosfär) ger ett särskilt värde just som text. Denna textstatus är beroende av de (historiskt föränderliga) textnormer som kvalificerar yttranden som texter. Vi diskuterar denna textsyn i förhållande till särskilt textlingvistik och systemisk-funktionell lingvistik, vilket också blir ett sätt att ringa in vad som utmärker sakprosaforskning. Textlingvistiken slår ju igenom på 1970- och 1980-talen, inte minst i Norden och Tyskland, och tar sig an frågan vad som principiellt gör texter till texter. Den systemisk-funktionella lingvistiken vinner mark på 1990-talet och framåt, inte minst i den anglosaxiska världen, och betonar både hur texter både har en systemisk (eller grammatisk) karaktär och är bundna till situationskontexter. Som vi utvecklar i föredraget har sakprosaforskningens betoning av hur yttranden kvalificerar som texter i särskilda textkulturer både likheter och skillnader med dessa textteorier. Vi avslutar med att peka på de teoretiska möjligheter och begränsningar som vi menar att dagens sakprosaforskning står inför.

Forum for tekstforskning holdes 4.–5. november 2021

4.–5. november 2021 arrangeres forskerkonferansen Forum for tekstforskning, der Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO er årets arrangør. 

Forum för textforskning (FOT) har siden 2005 vært arrangert i Sverige som en årlig samling innen det brede felt av tekstforskning, med fellesforedrag, presentasjon av pågående små og store forskningsprosjekter og paneler. Noe tilsvarende arrangement holdes ikke i Norge, og det er derfor hyggelig at UiO i år kan være vertskap – riktignok heldigitalt på grunn av pandemisituasjonen.

Les mer «Forum for tekstforskning holdes 4.–5. november 2021»

Sverige får sitt første sakprosaprofessorat

Gjennom et unikt samarbeid mellom Linnéuniversitet, stiftelsen Natur & Kultur, Läromedelsförfattarna og Sveriges Författarförbund, er det nå klart at Sveriges første professor i sakprosa blir en realitet.

I en pressemelding 5. juni skriver de: «Sakprosa […] spelar en avgörande roll för det offentliga samtalet, inte minst i en tid av infodemi och avsiktlig desinformation.»

Les mer «Sverige får sitt første sakprosaprofessorat»

Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa

En ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa går kritisk til verks: Jack Andersen, lektor ved Københavns Universitet, hevder den nordiske sakprosaforskningen lider under mangelen på et samfunnsperspektiv og er for lite opptatt av hva “hverdagssakprosaen” faktisk utretter i samfunnet hver eneste dag. Derfor trenger vi en “samfunnsteori” om sakprosa. 

I artikkelen Sagen, prosaen – og samfundet: Henimod en samfundsteori om sagprosa (2021) hevder Andersen at sakprosaforskningen i dag kun står på ett ben. “Der er nok et fokus på tekst, kontekst og tekstkulturer, men der synes ikke at være den tilsvarende bevidsthed om betydningen af samfundets strukturerende og medierende mekanismer.“

Les mer «Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa»

Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?

Denne uken er historisk på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO – Norges første doktorgrad på klart språk som fenomen skal forsvares. Med avhandlingen Klart språk og retorisk medborgerskap utfordrer Ida Seljeseth tidligere vedtatte sannheter om hva klarspråksarbeid bør dreie seg om.

Les mer «Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?»