Folkemeninger og offentlighet i Trygve Riiser Gundersens «Haugianerne»

«Haugianerne» av Adolph Tidemand, 1848/Nasjonalmuseet. Foto: SNL/fri bruk

For kort tid siden kunne Sakprosasiden meddele at det nærmest hersket en vekkelsesstemning blant anmeldere og intervjuere rundt Trygve Riiser Gundersens nye bok Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1795-1799. Nå har professor Kjell Lars Berge skrevet om første bind av tobindsverket i essayet «Folkemening, religiøs deliberasjon og offentlighet i Danmark-Norge» publisert på nettstedet Kairos.

Haugianerne er ett av mange nylig publiserte bidrag til forståelsen av hvordan retorikken har utviklet seg som redskap for politikken i Norge og Norden fra og med 1700-tallet. I sitt essay reflekterer Berge – kritisk – over Riiser Gundersens retorikkbegrep «folkemening» og hans framstilling av forholdet mellom «folkemening» og «offentlighet». Denne diskusjonen er «særlig relevant for en refleksjon over og en samtale om den retoriske forståelsen av folkelig politisk deliberasjon», oppsummerer Berge.

Du finner Berges tekst her.

Ikke nok med det. I går fikk vi vite at årets Bragepris i kategorien sakprosa for voksne går til Trygve Riiser Gundersen og hans Haugianerne. Gratulerer!

Podkast: Er tekst garnityr eller demokratiets byggestein?

Foto: pixabay.com

Hvordan forstår humanister og samfunnsvitere demokratiet? På øvre Blindern er disse to universitetsfakultetene vendt mot hverandre, men ofte er avstanden dem imellom mye lengre enn den korte gåturen over plassen. Hvorfor mener noen statsvitere at tekst bare er garnityr? I denne episoden av SAKLIG! skal vi snakke om hva som skiller og forener retorisk tekstanalyse, og samfunnsvitenskapelig tekstanalyse.  

Vi har lurt med oss statsviter Øivind Bratberg over plassen fra SV-fakultetet og inn HF-studio. Han er forkjemper for den såkalte fortolkende statsvitenskapen, og har skrevet boka Tekstanalyse for samfunnsvitere (2021). Vi har også invitert Charlotte Hidle, universitetslektor ved ILN, som nettopp har gjort en dokumentanalyse av klimapolitikk i sin masteroppgave.  

Øivind Bratberg og Charlotte Hidle. Foto: uio.no

Du får “live” tekstanalyse direkte fra studio, der vi undersøker det nye klimabudsjettet til regjeringen. Vi spør, hva i alle dager slags tekst er dette? Hvem er det egentlig som snakker i teksten? Hvem er egentlig “regjeringen”, og hvem er “vi”? Er det kaos, eller er det maktkamp?!    

Vi spør også, lider klimapolitikken av dokumentkaos, har klimaministeren rett og slett funnet opp en ny sjanger og, hva slags handling er dette? Hva er en CO2-ekvivalent, og er ku-promp virkelig så ille for klimaet? Og kanskje viktigst av alt: Hva kan vi humanister og samfunnsvitere lære av hverandre? 

Hør SAKLIG! om tekstanalyse:  

Se tekstalternativ til episoden

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.  

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig. 

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape 

Inkluderende nordisk retorikkmiljø

Den nordiske konferansen for retorikkforskning (NKRF8) ble arrangert i Örebro 12.–14. oktober. I år var det temaet «retorikk uten grenser» som samlet felleskapet av nordiske retorikkforskere til den svenske kommunen omtrent midt mellom Oslo og Stockholm, hjembyen til forfatteren Bo Hjalmar Bergman (1883-1931). Ti masterstudenter fra UiO deltok også. De forteller om interessante diskusjoner, et bredt mangfold av forskningsperspektiver og et brennende engasjement for retorikkfaget.

Fra venstre: Håkon Vatnar Olsen, Vegard Kullerud, Kristin Tellefsen, Elisabet Kolbrun Hansen, Magnus Nyhus, Mali Aalbu, Thomas Svane Søndregaard, Mina Angeloff og Henrik Siqveland. Sandra Grøndahl er ikke avbildet.

Den forrige retorikkonferansen ble avholdt i Bergen i 2019. Da spurte Sakprosabloggen masterstudentene om hvordan de opplevde konferansen. Det samme gjør vi også i år.

Enquête:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde størst inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Håkon Vatnar Olsen

  • 1. (Stemning:) Jättebra stämning og många skratt! Kult å møte Nordens retorikkstjerner. Og veldig fint å dra på tur med RETKOMeratene!

  • 2. (Størst inntrykk:) Den faglige gløden til retorikkforskerne var veldig inspirerende. Jeg overhørte flere samtaler der de var i oppriktig beundring over hverandres arbeid. Det var også kult å høre hvordan forskerne jobber for å styrke retorikkens posisjon på universitetene.

  • 3. (Overraskende:) Mangfoldet i tematikk og personligheter var slående. Konferansens tema var «retorik utan gränser», men førsteamanuensis ved UiO Eirik Vatnøy hadde på forhånd advart om at folk «snakker om det de selv driver med». Eiriks antagelse slo til. Temaene var alt fra de gamle grekernes hermeneutiske vilkår til kontorinnredning (!). Noen hadde glimrende muntlige opptredener, mens andre leste fra et ark (deriblant ei som var flydd inn fra USA).

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Utvilsomt. Jeg kom over mye nytt kildemateriale. Ikke minst fikk jeg respons fra enormt kloke folk om min egen masteroppgave. Jeg sugde til meg som en svamp!

Vegard Kullerud

  • 1. (Stemning:) Jeg syntes stemningen på konferansen var god. Vi var jo de mest uerfarne og ukjente til stede på konferansen, så jeg var redd for at vi skulle føle at vi ikke passet helt inn. Men det var en rolig og fin stemning, og flere av de mer rutinerte forskerne innen miljøet tok også kontakt for å spørre hva vi drev med. Jeg følte derfor ikke at det var noe problem å komme til Örebro som masterstudent.
  • 2. (Størst inntrykk:) Det som gjorde størst inntrykk, var hvor allsidige mange av konferansedeltakerne var. De kunne høre på et foredrag som var langt utenfor det området de selv forsker på, men allikevel komme med svært gode og presise spørsmål til den som hadde holdt foredraget. I tillegg gjorde det inntrykk hvor godt miljø det er blant forskerne. Det virker som om alle kjenner alle, og at de også kan snakke om helt andre ting enn bare forskning.
  • 3. (Overraskende:) Jeg ble overrasket over at så mye av opplegget var på engelsk. På en nordisk konferanse hadde jeg regnet med at alt enten ville være på norsk, svensk eller dansk, men alle hovedforedragene var på engelsk til tross for at noen av de som talte var skandinaviske. Det henger nok sammen med at jeg også ble overrasket over at det var flere som deltok på konferansen som var fra andre land enn Skandinavia. Men det gjorde ikke noe, og det var en positiv overraskelse ettersom vi fikk innblikk i et mer internasjonalt perspektiv på retorisk forskning.
  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Om jeg ikke kom over noe som jeg direkte kan bruke i min masteroppgave, så ble jeg i det minste inspirert. Det er veldig mye man kan skrive om, og det er flere innganger til retorikken enn jeg kanskje hadde innsett på forhånd. I tillegg var flere av seminarene opplysende i den forstand at de ga et godt innblikk i hvordan man kan (og skal) gå fram når man utfører et forskningsprosjekt. Det er derfor ikke utenkelig at jeg har konferansen i bakhodet når jeg etter hvert skal begynne å skrive min egen masteroppgave.

Kristin Tellefsen

  • 1. (Stemning:) Det beste med konferansen var de gode masterfolka som jeg fikk anledning til å bli enda bedre kjent med. Jeg blir glad langt inni hjerterøttene av samværet, skjemt og alvor.

  • 2. (Størst inntrykk:) At det er anledning til å være kritisk, stille spørsmål og oppleve at dette er helt ok. Retorikk er et mangslungent fagområde, og det er ikke alltid like lett å skjønne retorikkens særegenhet siden metodene som brukes til retorisk analyse, har mye til felles med samfunnsvitenskapens kvalitative metoder.

  • 3. (Overraskende:) Jeg blir alltid like overrasket over gleden, entusiasmen, kjærligheten og det ekstremt gode samholdet som preger folka i retorikkfeltet, enten det er i Norge, Sverige eller Danmark. Jeg fikk et svært godt inntrykk av alle emneområdene og mangfoldet. Dog skulle jeg ønske at studentene som hadde kommet til konferansen, hadde blitt presentert siden det er åpenbart at det er vi som ikke kjenner noen i det nordiske miljøet fra før av. Det ville vært bra med en liten «ice-breaker» -aktivitet den første dagen.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Etos-seminaret og journalistikk-seminaret utmerket seg med svært interessante teoretiske perspektiver som gav vidsyn og ettertanke, samt inspirasjon til å diskutere gode teoretiske innfallsvinkler til å forklare hva retorisk handling er, hvordan den virker, og hva som er effekten/konsekvensene av retorisk handling.

Mali Aalbu

  • 1. (Stemning:) Kjempebra! Kunne ikke dratt med en kulere gjeng. Jeg var spent på å møte de menneskene som står bak mye av pensumlitteraturen vår. De var hyggelige og inkluderende, og jeg lærte mye av foredragene deres!

  • 2. (Størst inntrykk:) Hvor sterk interesse og lidenskap som ligger i retorikkmiljøet. Alle engasjerte seg i hverandres arbeid på en måte jeg ikke har sett før. Det var utrolig inspirerende.

  • 3. (Overraskende:) Jeg ble spesielt overrasket over at det var så store forskjeller i hva de forsket på, og også av at de var ærlige om ting de ikke hadde fått til enda eller strevet med å finne ut av. Det ga rom for andre å komme med forslag til videre arbeid. Det var veldig betryggende for meg som masterstudent ikke å føle meg alene om ikke alltid å vite.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Jeg fortalte om masterprosjektet mitt til et par folk på konferansen og fikk mange gode tips og motiverende ord. Det var stas!

Thomas Svane Søndergaard

  • 1. (Stemning:) Stemninga var god! Men det føltes litt som å være på noen andres «reunion».

  • 2. (Størst inntrykk:) Det store engasjementet og bredden for det man interesserte seg for. Det var også inspirerende å se hvor samfunnsrettet forskningen var, og at retorikk kan brukes til å svare på- og nærme seg dagens og morgendagens utfordringer.

  • 3. (Overraskende:) At selv de skarpeste hodene strever med de mest grunnleggende begrepene innen faget. Det var blant annet en veldig interessant paneldebatt om etos.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Det er jeg foreløpig usikker på, men det var mange ting å hente til mitt fremtidige yrke som lærer.

Mina Angeloff

  • 1. (Stemning:) Stemningen var makeløs, både blant retorikkforskerne, og mellom oss masterstudenter. Det er litt skummelt å delta på en konferanse når man «bare» er masterstudent, men den tanken kunne jeg avfeie med en gang. Alt fra kjente professorer til PhD-studenter var interesserte i å snakke med oss og høre om våre fortsatt utflytende masteroppgavetanker.

  • 2. (Størst inntrykk:) Stå-på-viljen, engasjementet og de brede faglige interessene gjorde størst inntrykk på meg. I tillegg var konferansen svært velorganisert. Det var enkelt å komme seg fra foredrag til foredrag, nesten umulig å gå seg vill, og vi fikk ta del i den deilige svenske fika-tradisjonen. Det foredraget som ga størst inntrykk på meg, var det om “Retorisk grensearbeid”. Kristian Bjørkdahl diskuterte i det hvordan vi kan og bør skille vitenskap fra ikke-vitenskap, og dette er en aktuell utfordring i retorikkfaget. Det handlet også om grensene mellom ulike vitenskaper, og jeg har selv ikke tenkt så dypt omkring hva som skiller retorikkfaget fra andre «tilgrensende» fagområder.

  • 3. (Overraskende:) Jeg stusset litt over at det ikke var mer rom for faglige uenigheter og opphetet diskusjon. Folk var generelt veldig snille med hverandre. Jeg tror at hvis arrangørene hadde satt av flere dedikerte poster til faglig diskusjon i etterkant av foredragene, ville det synliggjort motforestillingene som publikum ruget på underveis. For meg var det åpenbart at det til tider fantes taus uenighet blant de tilhørende, og i god retorisk ånd burde denne fått en større plattform.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Ja, klart det var ting som var interessant for mitt eget masterprosjekt. Jeg vet bare ikke helt hvordan enda!

Henrik Siqveland

  • 1. (Stemning:) Stemninga var veldig god. Gilde folk.

  • 2. (Størst inntrykk:) Det var interessant å sjå kor mange ulike former retorikkforsking kan ta.

  • 3. (Overraskende:) Eg hadde ikkje fått med meg at halvparten av seminara var frå stipendiatar som skulle få tilbakemelding på prosjekta sine. Men det var like fullt og fast interessant, og ein smule imponerande av respondentane som var i stand til å gje tilbakemelding og engasjera seg i kva som helst.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Måtte eg velja om konferansen bidrog mest i retning nytte eller danning, vil eg seia danning. Men om det ikkje var direkte overførbart til mine eigne flyktige master-ambisjonar, var det i alle høve gjevande og gildt å læra mykje om både det eine og hint.

Sandra Grøndahl

  • 1. (Stemning:) Det virket som om retorikkmiljøet i Skandinavia var glade for å møtes igjen etter pandemien.

  • 2. (Størst inntrykk:) Christian Kock sin presentasjon, «For a Rhetorical Turn in the Humanities: Helping Them Break Their Self-Imposed Bounderies», var veldig interessant. Kock snakket blant annet om hvordan retorikken kan hjelpe oss til å peke på hva som fascinerer oss ved kunst, og forholdet mellom det vi forventer, og det uventede i denne fascinasjonen. 

  • 3. (Overraskende:) Det store engasjementet for andres forskning overrasket meg mest.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Øyvind Ihlens presentasjon om kriseretorikk under pandemien i Norge vil helt sikkert være nyttig for min masteroppgave om retorikk under kriser. Den tar jeg med meg videre.

Takk til Universitetet i Oslo for støtte til reisen, og takk til organisasjonskomiteen i Örebro for et flott og inspirerende arrangement!

Mina Ødegård Angeloff

Ny boklov: høringsfristen nærmer seg

Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge. Foto: Universitetet i Oslo

Kulturminister Anette Trettebergstuen har foreslått en ny boklov som nå er på høring. Vi har snakket med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge om det nye lovforslaget.

Det er ikke automatisk slik at nye lovforslag som rokker ved hvordan bokbransjen fungerer, faller i god jord. Men lovforslaget høster ros hos Berge, som også tidligere har vært styreleder i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), ledet læremiddelutvalget for høyere utdanning, sittet i Kulturrådets sakprosautvalg og vært med i aktuelle stipendkomiteer, samt deltatt i sakprosakomiteen i NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet). Professoren har sittet i nesten alle utvalg en kan tenke seg, en god CV for å uttale seg om det nye lovforslaget der altså.

– Hjemmelen for argumentasjonen ser ut til å være sakprosaens kunnskapsverdi. Det er interessant og sympatisk at hjemmelen for å verne skjønnlitteraturen er den samme som for sakprosaen, forteller Berge.

Lengre fastpris og tilgang til lydbøker

Den gjeldende bokavtalens viktigste og mest omdiskuterte punkt er fastprisordningen for bøker. Den sikrer forutsigbarhet for bransjen, men treffer skjevt, ettersom fastprisen kun er obligatorisk fram til 1. mai året etter utgivelsen av boka. I det nye lovforslaget vil denne perioden være på 12 til 18 måneder for alle utgivelser. Trettebergstuen foreslår også at forlag skal ha plikt til å tilby og levere lydbøker fra utgivelsestidspunktet av. I dag er det vanlig at lydbøkene først blir tilgjengelige etter at fastprisperioden utløper.

Utvidelsen av fastprisordningen har mottatt blandede reaksjoner ettersom bøkene vil ha høyere pris lengre, men Berges dom er positiv:

– Jeg tror ikke bokloven gjør det dyrere for leseren. Den gjør at man sikrer en viss pris i en viss periode. Etter hvert vil det jo være fripris. Men det er viktig for forlagene og forfatterne å få noe igjen for arbeidet sitt. Det er ikke rare greiene en forfatter tjener i dag hvis hun ikke skriver en bestselger. Det må være mulig for en forfatter som ikke skriver kriminalromaner à la Nesbø, å etablere seg.

Men hvorfor ha en boklov?

Forslag til en ny boklov ble sist fremmet av kulturminister Hadia Tajik i 2013. Loven ble vedtatt i Stortinget, men grunnet regjeringsskiftet samme år, trådte ikke loven i kraft. Ifølge Store Norske Leksikon er det kun åtte land som har en egen boklov. I land som vi ellers sammenligner oss med, som Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia, er det fripris på bøker. Hvorfor er det viktig at vi har en egen boklov i Norge?

–  Vi må ha en nasjonal litteraturpolitikk som ivaretar skriftkulturen via publisering av kvalitetslitteratur. Derfor må en tenke langsiktig og sikre forutsigbarhet både for de som skriver og de som publiserer. Slik er det mulig å holde skriftkulturen i live i et lite og marginalt marked, forteller Berge.

En individualisert forfatterkultur

Videre forteller Berge om ståa i våre naboland. De andre skandinaviske landene har ifølge ham ført en liberalistisk litteraturpolitikk, og dette har igjen ført til at markedet er sentralisert rundt få, store internasjonale aktører. Det virker i samme retning at forfatterne ivaretar sine interesser på forskjellig måte. For eksempel er forfatterkulturen i Danmark blitt individualisert i større grad enn i Norge. Berge mener dette har å gjøre med fraværet av en organisasjon som NFFO, som ivaretar forfatternes rettigheter og økonomiske betingelser. Mange er også opptatt av trusselen fra den engelske språksfæren, men den er Berge mindre bekymret over:

– Det er ikke sånn at Knausgård nødvendigvis overvinnes av Rowling. Folk leser tekster på engelsk, men det er kanskje bare en fordel. Vi er neppe så gode i engelsk som vi liker å tro.

Hva med lærebøkene?

Den nye bokloven gjelder selvsagt både skjønnlitteratur og sakprosa. Samtidig ber Trettebergstuen om innspill på hvorvidt fagbøker og lærebøker for høyere utdanning også skal omfattes av loven. Her er Berge positiv:

– Ja, absolutt. Hvis disse ikke inkluderes i bokloven, vil de utsettes for sterk konkurranse fra internasjonalt forleggeri. En norsk innføringsbok i psykologi vil ha problemer med å konkurrere ut en bok gitt ut på et stort britisk forlag med 200 000 i opplag og tre revideringer i året. Yrkesprofesjonsstudiene er lukrative markeder for de store fagforlagene, og om norske aktører vernes av den nye bokloven, vil de ha lettere for å overleve økonomisk.

Sakprosa på agendaen

Sakprosaen har ellers fått en sterk posisjon i høringsnotatet som følger lovforslaget. Det er ifølge Berge ingen grunn til at sakprosaforfatterne skal føle seg urettferdig behandlet.

– De er ikke bare likestilt, men på mange måter er det tydelig at hjemmelen i argumentasjonen for litteraturens og språkets betydning, er på faglitteraturens og sakprosaens premisser, sier Berge.

Nå skal altså forslaget ut på høring. Hvis du skulle gitt et umiddelbart høringssvar, hva ville du sagt?

– Dette er et bra forslag. Det vil være interessant å lese hva faglitterære lærebokforfattere mener.

Hvis du er interessert i dette spørsmålet, har Anne Schiøtz, direktør for Bokhandlerforeningen, og Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO, skrevet et debattinnleg i Khrono. Der tar de til orde for at den foreslåtte bokloven bør vedtas, men med et krystallklart standpunkt til det spørsmålet kulturministeren har lagt fram for diskusjon: Lærebøkene må inkluderes!

Høringsfristen for forslaget til boklov er 18. november. Alle er invitert til å sende inn høringssvar.

Mina Ødegård Angeloff

Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO

Foto: Universitetet i Oslo

Nå er det endelig vedtatt at Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, dette til utvilsom glede for Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa og resten av instituttet. Reinertsen er utdannet historiker, og etter hvert har hun også blitt en dokumentforsker av det fremragende slaget. I sin forskning er hun opptatt av hvordan dokumenter skapes og brukes, og hvilken betydning de har for demokratiet og velferdsstaten.  

I hennes doktorgradsavhandling analyserte hun arkivmateriale og offentlige dokumenter fra Norad og Utenriksdepartementet for å forstå hvordan Norge begynte å evaluere bistand på begynnelsen av 1980-tallet. Senere har Reinertsen vært ansatt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Der leder hun blant annet forskningsprosjektet EVALUNATION, som gransker evalueringsrapporter og deres samfunnsrolle. Vi kan for øvrig anbefale Hilde Reinertsen og Gro Stueland Skorpen sin ganske ferske kronikk i Morgenbladet. Der slår de et slag for at vi må ta evalueringsrapportene på alvor.

En annen sentral del av Reinertsens arbeid har vært å utvikle en tverrfaglig metode for dokumentanalyse som kombinerer historiske, retoriske, sosiologiske og digitale metoder med tilnærminger utviklet innen STS (Science and Technology Studies). Sammen med Kristin Asdal har hun skrevet boka Hvordan gjøre dokumentanalyse (2020) som kom i engelsk utgave på Sage i år med tittelen Doing Document Analysis. A Practice-Oriented Method. Boka gir praktiske råd og rammeverk for å studere dokumentene som vi alltid omgir oss med, men som det tidligere har vært lite interesse for i forskning og undervisning.

Velkommen, Hilde! 

Mina Angeloff

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Hvordan snakker NAV med innbyggerne?

Foto: pixabay.com

I møte med NAV kjenner mange på frustrasjon og skuffelse. Disse følelsene blir ofte luftet i chat-samtaler med veilederne i NAV. I en ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa analyserer tre forskere den digitale interaksjonen mellom brukere og veiledere i NAV-systemet i situasjoner der brukerne retter kritikk mot oppfølgingen de får fra NAV. Måten veilederne tar imot kritikken på virker selvsagt inn på brukernes oppfatning av NAV og det videre samarbeidet. I artikkelen finner forskerne at veilederne sjelden svarer eksplisitt på brukernes kritikk, men heller velger andre veier for å møte deres behov.

Liv Bente Schellenberg Strømhaug, Kristin Halvorsen og Gøril Thomassen Hammerstad, alle ved NTNU, har i artikkelen Selektiv respons på kritikk: NAV veilederes digitale interaksjon med brukere analysert den skriftlige interaksjonen mellom brukere og veiledere i NAV. Studien er en del av et større prosjekt om veiledning gjennom digital dialog i NAVs aktivitetsplan. Materialet består av 70 dialoger mellom veiledere og brukere som mottok arbeidsrettet oppfølging fra NAV i perioden august 2019 til desember 2020. Utvalget for studien er samtalesekvenser der brukere ytrer eksplisitt kritikk mot veilederen sin eller NAV generelt.

Liv Bente Schellenberg Strømhaug, Kristin Halvorsen og Gøril Thomassen Hammerstad (Foto: NTNU)

Gjennom en diskursanalytisk tilnærming med utgangspunkt i kvalitativ samtaleforskning viser forfatterne hvordan veiledernes responser er selektive: De anerkjenner, unngår eller avviser kritikken på en indirekte måte, ofte uten å forholde seg til det brukeren opplever som kritikkverdig.

«Jeg skjønner at det er vanskelig»

Veilederne opererer både som talerør for institusjonen NAV og som medmennesker i et hverdagsspråklig møte med brukerne. Denne rollen er altså en krysning mellom å være institusjonens og brukernes representant. I artikkelen finner forskerne at en slik hybridrolle er utfordrende å fylle på en måte som på samme tid er rettferdig overfor brukeren og systemet. Veilederne benytter en hverdagslig stemme for å bygge allianser med brukerne, men bruker den institusjonelle stemmen for å sette grenser: 

“[…] Når veilederen avviser kritikken til brukeren, gjøres dette ofte ved hjelp av en institusjonell stemme som bidrar til å trekke grenser for veilederens ansvar, og skaper distanse til den livsverden som brukeren beskriver. […] I avvisningene plasserer veilederne ansvaret for det kritikkverdige hos brukeren og avviser relevansen av kritikken, for eksempel gjennom å påpeke mangler i brukerens samarbeid.”

Veiledernes respons kan deles inn i tre varianter: meldinger som henholdsvis anerkjenner, unngår og avviser kritikken. I datamaterialet finner forskerne at det er stor overvekt av unnvikelsesstrategier når veilederne besvarer kritikken. Kritikken besvares sjeldent eksplisitt. Svarene fra veilederne fungerer som en slags forhandling om hvem som egentlig har ansvar for det som er kritikkverdige. De selektive, implisitte responsene kan samtidig ses på som en form for digital varsomhet, ettersom dialogen kan lagres og brukes som dokumentasjon videre i brukerens sak.

…intet svar

I datamaterialet er det imidlertid få eksempler på at brukerne imøtegår svarene fra veilederne. De kommer enten med en kort kvittering (“den er grei”), de skrifter tema for dialogen, eller lar være å svare. “Med selektiv respons fra veileder og manglende respons fra bruker, er det en risiko for at brukers kunnskap, perspektiver og behov ikke får betydning i veiledningsforløpet”, konkluderer forfatterne. Dét må i så fall være et viktig problem i forholdet mellom myndighet og befolkning. 

Johan Tønnesson og Mina Ødegård Angeloff

Ny masteroppgave: Stemmer som teller

Sunniva Monclair Bøe har skrevet masteroppgave om NRK sin valgomat. Foto: privat

Våren 2022 leverte Sunniva Monclair Bøe masteroppgaven sin i nordisk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo: Stemmer som teller. En modelleseranalyse av valgomaten til NRK med vekt på retorisk medborgerskap

Bøe gjør en tekstanalyse av valgomaten NRK lanserte før stortingsvalget i 2021. Der finner hun at NRK lykkes et godt stykke på vei med å legge til rette for retorisk medborgerskap, men valgomaten kunne bidratt enda mer til å opplyse og fremme den offentlige samtalen ved å inkludere en kritisk modelleser.

Her presenterer Bøe oppgaven sin:

Valgomaten teller

Av Sunniva Monclair Bøe

De fleste av oss har nok vært innom en valgomat i løpet av en valghøst for å sjekke hva den mener man bør stemme på. Da er det heller ikke overraskende at før stortingsvalget høsten 2021 ble NRKs valgomat gjennomført over 1,7 millioner ganger. NRK hadde to uttalte mål med valgomaten. Den skal for det første fungere som et opplærende verktøy innenfor norsk politikk og for det andre bidra til økt valgdeltagelse. Jeg mener derfor det er viktig å undersøke hvem valgomaten retter seg mot, og hvem den utelater, og om den så klarer å oppfylle sine to mål.

Vedtekter fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet forplikter NRK til å «bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser» (NRK, 2022a). Valgomaten bør med andre ord legge til rette for retorisk medborgerskap. Det vil si at den bør legge til rette for at folk skal kunne ta del i samfunnsdebatten gjennom meningsutveksling og øve opp evnen til å stille kritiske spørsmål. Det første spørsmålet jeg belyser i masteroppgaven min er derfor: I hvilken grad legger NRK til rette for retorisk medborgerskap gjennom valgomaten? For å finne ut av dette bygger jeg videre på Ida Seljeseths arbeid. Seljeseth knytter retorisk medborgerskap til modelleserbegrepet og ser på offentlige ytringers evne til å legge til rette for kritisk tenking (Seljeseth, 2021). Det andre spørsmålet jeg vil belyse er derfor: Hvilke modelleserkompetanser forutsettes og bygges opp i valgomaten som tekst?

Hvorfor er valgomater blitt så populære?

På grunn av ulike forutsetninger og varierende kunnskap om politikk i befolkningen kan det å formidle politikk være veldig krevende. Politikk formidles blant annet gjennom stortingsmeldinger, offentlige utredninger eller partiprogrammer, men hvis man spør den gjengse nordmann om hvor vedkommende innhenter informasjon om politikk, vil de færreste av oss svare: «Den siste NOU-en!». De fleste leser avisen og følger med på nyheter på TV. Noen følger kanskje et politisk parti, regjeringen eller Stortinget i sosiale medier. Slik spiller media en viktig rolle i formidlingen av politiske løfter og tiltak.

I opptrappingen mot et politisk valg er særlig valgomater blitt veldig populære. NRK lagde for første gang en valgomat i 2009, og de var inspirert av konseptet «Wahl-O-Mat» fra Tyskland (Albertsen, 2020). Valgomater har etter hvert blitt et standard bidrag til mediedekningen av valg. Dette er altså et stort fenomen som man også finner i mange andre land. De nordiske landene har også et «valgomatnettverk» som møtes for å diskutere problemstillinger knyttet til verktøyet. Slik inngår valgomaten i en historisk kulturkontekst i medienes valgdekning.

En valgomat er en partitest som stiller en rekke spørsmål om norsk politikk, og som til slutt gir et svar på hvilket politisk parti man står nærmest. NRK har som sagt et uttalt mål om å bidra til økt valgdeltagelse. NRK ønsker at valgomaten skal senke terskelen for å lære om politikk. Slik blir den et nyttig verktøy for borgere som kanskje ikke er så interessert i politikk, eller som ikke har tid til å lese partiprogrammer, flyveblader og artikler. Valgomaten går rett på sak og spør helt konkret hvor enig eller uenig man er i de viktigste politiske spørsmålene det gjeldende året. En av grunnene til at valgomater er blitt så populære, er kanskje fordi den treffer det som er strevsomt med valget: å navigere seg gjennom et hav av artikler, TV- og radiosendinger.

Hvem er valgomaten laget for?

Valgomaten til NRK gjør akkurat det den lover å gjøre. Den foreslår et parti man bør stemme på ved valget med utgangspunkt i hvilke meninger man har om en rekke politiske saker. Sånn sett kan man også hevde at NRK gjennom valgomaten bidrar til å gjøre det enklere for folk å stemme – fordi den gjør politikk som tema tilgjengelig for mange borgere, både politisk kompetente og mindre politisk kompetente.

Når det gjelder mitt overordnede spørsmål om i hvilken grad NRK legger til rette for retorisk medborgerskap gjennom valgomaten, vil jeg her ta særlig utgangspunkt i NRKs uttalte ønske om at valgomaten skal fungere som et opplærende verktøy. I valgomaten materialiserer det seg en nysgjerrig, mindre politisk kompetent modelleser gjennom design, forklarende- og argumenterende tekstdeler, samt resultatsiden. Dette er også modelleseren som gjennom valgomaten skal ha lært mer om norsk politikk. Likevel vil jeg stille spørsmål ved om NRK legger godt nok til rette for retorisk medborgerskap hos denne modelleseren. Kan valgomaten gjøre allerede passive borgere enda mer passive ved at de nå får muligheten til å finne ut av hvem de kan/bør stemme på i løpet av 20 minutter, heller enn å sette seg inn i partiprogrammene og måtte følge med i media og på debatter? Én ting er å ta en test for å få opp et forslag til parti, for deretter å gå ut å stemme på dette partiet, men det å forstå informasjonen som valgomaten formidler, anvende den, vurdere den, eller stille seg kritisk til den – legger valgomaten til rette for dette? De ulike stemmene i valgomaten – NRK, de ulike argumentene fra de forskjellige partiene, og de ulike sakene som blir tatt opp – skaper en flerstemmighet i valgomaten som kan gi et inntrykk av at teksten legger til rette for en kritisk modelleser. Spørsmålet er om det er en reell flerstemmighet, eller en konstruert flerstemmighet. Er valgomaten en flerstemmig monolog, eller en flerstemmig dialog?

For at det retoriske medborgerskapet og evnen til å tenke kritisk skal bli dyrket, må teksten gå i dialog med ulike stemmer og aktører for å vise mangfoldet av perspektiver og ulike vinkler å se samme sak på. I artikkelen «Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier» tar Jonas Bakken til orde for at selv om en tekst består av en dialog i form av at motstridende synspunkter blir presentert, kan teksten fortsatt være monologisk i den forstand at perspektivene til sammen gir «en lukket og enhetlig framstilling av tilværelsen, der eventuelle motsetninger finner sin løsning» (Bakken, 2019, s. 11). Mangelen på dialog oppstår derfor særlig i valgomatens utforming og design: Det fremsettes en påstand, i tillegg til et argument for- og mot påstanden. Det blir til en viss grad opp til leseren å komme frem til et svar, men disse er også gitt av NRK gjennom de fire svaralternativene. I alt gjør dette valgomaten til en tekst som gir et lukket og enhetlig bilde av hvordan politikken ser ut: Det finnes kun denne måten å gjøre det på, du blir presentert to (av x antall) argumenter, og her blir du presentert fire (av x antall) svar. Det er en tekst som legger til rette for deltagelse, men den legger ikke til rette for en genuin, utforskende dialog.

Så hvordan kunne man gjort den monologiske teksten som valgomaten utgjør, mer dialogisk? Er det så enkelt som å inkludere flere perspektiver og stemmer i teksten? Mest sannsynlig ikke. Det å inkludere de ti mindre partiene i like stor grad som de ni største partiene i Norge, vil kunne gi et skjevt bilde av hvordan politikken ser ut i Norge. Derfor er det kanskje ikke mangfoldet av perspektiver som vil skape en kritisk modelleser.

Villadsen og Kock viser i boken Contemporary Rhetorical Citizenship (2014) til professor i politisk teori Robert Goodin, som argumenterer for at kritisk tenking ikke alltid handler om å bli presentert alle perspektiver på en sak, men det å evne å finne ut av, og reflektere over, at de finnes. Evnen til å reflektere og evne å tenke kritisk i seg selv er en viktig faktor i et deliberativt demokrati – ikke bare at alle skal bli hørt alltid, for dette er tilnærmet lik umulig. I tilfellet med valgomaten ville det heller ikke gitt et troverdig bilde av det politiske klimaet dersom for eksempel Piratpartiet og Arbeiderpartiet fikk like stor plass. Om man skal delta i det politiske ordskiftet, er det likevel nyttig å vite om de mindre partiene og hva de står for, og vite hvorfor disse ikke er inkludert i valgomaten – altså øve opp leserens evne til å tenke kritisk og reflektere over valgene som er tatt.

…, men kritisk tenkning avgjør.

I alt er valgomatens tydelige svakhet at den kritiske modelleserkompetansen ikke bygges opp. Dette ser man særlig i hva slags type flerstemmighet valgomaten består av. For på én side kan man argumentere for at teksten alltid er i dialog med leseren, siden leseren får mulighet til interaktivt å ta del i teksten. Likevel er dette informasjon som er fastsatt, og som man som leser blir presentert. Dette skaper ikke en reell mulighet for indre dialog, der det er opp til leseren å finne ut av hva vedkommende selv tenker, noe som gjør at den kritiske modelleseren ikke bygges opp. Det at valgomaten også matematisk må regne ut hvilket parti leseren ligger nærmest, forhindrer dessuten nyanser i teksten som kunne bidratt til kritisk tenking. I alt kan man si at valgomaten gjør det NRK ønsker å gjøre: å gi et svar på hvilket parti leseren står nærmest, og kanskje bidrar den også til valgdeltagelse. Dersom målet er opplyste borgere som aktivt kan ta del i demokratiske prosesser ved å forstå dem, bør NRK fremme det retoriske medborgerskapet gjennom en tekst som i større grad inviterer til åpen dialog.

Du finner hele masteroppgaven her.

Kilder:

Albertsen, A. (2020). How do the Characteristics of Voting Advice Application Users Change Over Time? Evidence from the German Election Studies. German Politics, 1–21. (Lesedato: 7. mai, 2022). https://doi.org/10.1080/09644008.2020.1830374

Bakken, J. (2019). Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier. Sakprosa, 11(3). https://doi.org/10.5617/sakprosa.6536

NRK. (2022a). Vedtekter og NRK-plakaten – Hjelp og informasjon. (Lesedato: 23. mai, 2022). https://info.nrk.no/vedtekter/

Seljeseth, I. (2021). Klart språk og retorisk medborgerskap. [Doktorgradsavhandling]. Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet. Universitetet i Oslo.

Villadsen, L. S., & Kock, C. (2014). Contemporary Rhetorical Citizenship. Leiden University Press.


Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!

I 2014 kunne Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa endelig feire at bibliografien over norsk sakprosaforskning, Sakbib, kom på plass. Bibliografien har i flere år vært et hjelpemiddel for studenter, forskere, lærere, bibliotekarer og veiledere – ja, alle som er interessert i å finne relevante tekster om sakprosa. Nå har Sakbib fått en ny og forbedret plattform. I tillegg er enda flere publikasjoner lagt til. 

Bilde av Sakbib.no

Hva er nytt?  

Grunnet utdatert programvare, var Sakbib-bibliografien i en periode utilgjengelig. Før sommeren flyttet vi bibliografien til en ny, sikrere plattform (Zotero), og bibliografien har blitt utbedret med rikere metadata og enda flere tekster som legges til fortløpende. Vi har lenket til fulltekst av langt flere publikasjoner enn før, og det kontrollerte emneordsregisteret har gjennomgått en kvalitetssikring. Fyldigere sammendrag gjør også søk i fritekst mer treffende.  

Søk i Sakbib.no

Som før er publikasjonene i basen sortert i kategorier og merket med nøkkelord, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt kan finne det du leter etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter publikasjonstype, forfatternavn eller utgivelsesår.  

Tanken er fortsatt at bibliografien skal være en slags direktetilgang til forskningsmiljøets bokhyller, digitalt og med søkefunksjon. Her får du en oversikt over norsk sakprosaforskning som kan være vanskelig å finne med en søketjeneste som Oria.

Vi oppmuntrer til bruk av Sakbib-bibliografien i forskning, veiledning og undervisning av sakprosarelaterte emner.  

Tips gjerne redaksjonen om nye publikasjoner på post@nullsakbib.no  

Mina Angeloff

Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!

Hender som viser omsorg (Foto: ukjent, CC/fri bruk)

Vi har alle en helse, så hvordan snakker vi om den? Ofte er vi på vårt mest sårbare når vi er pasienter eller pårørende og møter helsespråkets mektige sjangre. Blir språket medisin – eller fremmer det snarere uhelse?

Under koronapandemien fikk kommunikasjonsfolket seg en slags revansje – det ble tydelig for de fleste hvor livsviktig det er med et godt språk rundt helsa vår. Samtidig er det likevel fortsatt meget mulig å bli møtt av en lege som ser mer på PC-en enn på pasienten sin. Og fortsatt er det lite trolig at sjangre som journalen og epikrisen din, eller pakningsvedlegget til medisinen din, gir særlig mening. Hva gjøres fra legestanden for å sikre et språk som vi kan forstå?

Les mer «Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!»

Podkast: Rettslingvistikk NÅ!

Foto: WorldSkills UK

Hva om du satt på tiltalebenken i en rettssak, og det var en jurist som fikk jobben med å analysere DNA-bevisene mot deg eller vurdere om fingeravtrykkene var dine? Det ville vært utenkelig – i norske rettssaler er det en hel stand av eksperter, slik som rettsmedisinere, rettsodontologer, rettspsykiatere og andre eksperter. Men ett stort unntak finnes – språklige bevis er opp til nesten hvem som helst å tolke. Så hvor er rettslingvistene?

Pisser eller tisser menn? Og hvem kalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara for en RASISIT? Med Bertheussen-saken, der kona til Wara i 2021 ble dømt for blant annet trusler mot ministeren og for å ha skrevet falske tilståelsesbrev, fikk rettslingvistikken en slags norsk fødsel. Språkeksperten som ble brukt i rettssaken fikk kritikk for å ikke basere den språklige analysen sin på forskning, og statsadvokaten mente at «hvem som helst» kunne se at språket i brevene var tilgjort. Men hadde man gjort en rettslingvistisk analyse ville man i motsetning til hva språkeksperten hevdet, funnet ut at jo, menn sier både at de tisser og pisser…

Les mer «Podkast: Rettslingvistikk NÅ!»