Det har sannsynligvis vært over 1000 stavkirker i Norge – i dag er det kun fattige 28 igjen. Lenge ble altså ikke stavkirkene sett på som særlig bevaringsverdige. Når, og ikke minst hvordan, snudde synet på stavkirkene, fra noe rivningsverdig og ikke-norsk, til vårt fremste nasjonale symbol? 

Gjest i denne episoden av SAKLIG! er Sine Halkjelsvik Bjordal, inntil nylig førstelektor i retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, nå postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. I sin doktoravhandling fra 2021 utfordrer hun det historiske synet vi har hatt på stavkirkene: at det var 1800-tallets nasjonalromantikk, og spesielt den norske kunstneren J. C. Dahl som etter en norgesreise frelste stavkirkene fra å ende på skraphaugen. 

Gjennom nærlesning av hundrevis av tekster fra arkivet til Fortidsminneforeningen fant Bjordal ut at denne fortellingen ikke stemmer overens med kildene – kirkene var ansett som bevaringsverdige lenge før. Og det kanskje mest oppsiktsvekkende: Stavkirkene ble ikke av nasjonalromantikerne sett på som spesielt norske i det hele tatt – de ble blant annet beskrevet som mongolske, bysantinske og i tysk stil – eller noe som kanskje minnet om et himalayisk tempel (!) Stavkirkene var dermed det som forbandt lille Norge i utkant-Europa med den store, globale verden. 

– Det nasjonale ved stavkirkene ble ikke framheva, selv om man begynte å skjønne at disse kunstferdige byggene var en viktig del av kunsthistorien. Man var heller opptatt av at vi i Norge hadde en type bygningskunst som kunne måle seg med katedralene i Europa, forteller Bjordal.    

Hun utfordrer også synet vårt på historie – for ofte har vi et teleologisk historiesyn, vi tenker at historien utvikler seg i en retning av framskritt og mot det mer utviklete. – Mye av det jeg tidligere hadde lest om stavkirkenes historie var at man tenkte at man alltid var på vei mot det vi vet i dag. At man før hadde en uutviklet måte å forstå stavkirkene på.  

Men dette historiesynet stemmer ikke når man leser teksthistorien om stavkirkene. Historien må heller leses som ulike tidslag, ikke lineært. Stavkirkene må derfor forstås på mange ulike måter for ulike mennesker – både i fortiden, i dag, og sannsynligvis også i framtida. 

Kjenn på tjærelukta, og lytt til SAKLIG!:

Se alternativtekst til episoden.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.     

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.    

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape 

Det finnes vel knapt noe mer saklig eller prosaisk enn det offentlige dokumentet. Men på tross av denne nøytrale og nøkterne innpakningen, er dette tekster som utøver makt – veldig mye makt. Hvordan skal vi forstå disse tekstene? Og finnes det poesi i det prosaiske? I denne episoden av SAKLIG! har vi snakket med den helt ferske førsteamanuensisen i sakprosa Hilde Reinertsen. 

Hilde Reinertsen hadde den 1. februar sin første arbeidsdag ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Hun er ekspert på disse tilsynelatende tørre, men viktige tekstene som hele demokratiet vårt er bygget opp av. Dette er tekster som rapporten, utredningen, revisjonen, granskningen, budsjettframlegget og evalueringsrapporten. 

I episoden har vi begått et stykke forbrukerjournalistikk – for hvordan forstå en tekst når den er 30 kg tung og 5 mil lang? Vi veileder vordende lesere og nyvalgte stortingsrepresentanter når de skal ta fatt på statsbudsjettet, prop. 1 eller såkalt gul bok. Hvordan navigere når man for eksempel lurer på om det ble noe penger i årets budsjett til skogvern? Og har statsbudsjettet en forfattersignatur – kan man lese forskjellen på et Vedum- og et Solberg-budsjett? 

Vi diskuterer også evalueringen. For er det en evalueringsfeber i Norge? Hva kjennetegner egentlig en god evalueringstekst, og hvilke litterære kvaliteter kan slike tekster ha? Reinertsen skrev doktorgrad om bistandsevalueringen, en nøktern tekst som ofte vekker store følelser. 

– Disse tekstene vinner ikke Brageprisen, men de er uansett viktige. Det er kanskje den prosaiske kvaliteten som er deres adelsmerke, forteller Reinertsen.  

Reinertsen er også sammen med Kristin Asdal forfatter av boken Hvordan gjøre dokumentanalyse fra 2020, som nylig kom i engelsk utgave på det prestisjetunge forlaget Sage med tittelen Doing Document Analysis. A Practice-Oriented Method. Mange metodebøker er teoritunge og overveldende. Denne er derimot ganske hyggelig og nedpå og har fått praksisstudenter i det ganske land til å undersøke dokumentene de omgis av. 

Hør SAKLIG! om byråkratiets mektige sakprosa – med Hilde Reinertsen: 

Se alternativtekst til episoden.  

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.    

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.   

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape 

Statsminister Jonas Gahr Støre sliter. Det er krig i Ukraina, galopperende strøm- og matvarepriser, og ikke minst gjør regjeringen det elendig på målingene. Kan Støre bruke årets nyttårstale til å samle nasjonen og lede oss ut av krisa? Trenger regjeringen en ny månelanding?  

Gjest er Tor Gaute Syrstad, statsviter og psykolog, nå stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, der han forsker på følelser i norsk politikk. I sin masteroppgave analyserte Syrstad danske nyttårstaler. Kan vi i denne episoden av SAKLIG! gi statsministeren noen gode råd?

Les mer «Podkast: Trenger vi en ny månelanding?» →