Tidsskriftet Sakprosa: «call for papers» (dansk)

Invitation til at skrive artikler til temanummeret «Litterær sagprosa»

Frist for indsendelse af artikeludkast: 1. februar 2025.

Redaktionen bag tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til at indsende artikler om dannelsesmæssige, kundskabssøgende, udforskende og debatterende sagprosabøger og tidsskrifter i de nordiske tekst- og skriftkulturer. Vi modtager gerne bidrag om den litterære sagprosas betydning for de nordiske demokratiske ytringskulturer. Den litterære sagprosa og de kredsløb, den indgår i, er vigtige for at forstå den historiske baggrund for, kendetegnene ved og udfordringerne i den politiske og kulturelle offentlige samtale i de nordiske lande. Ikke mindst er der udfordringer knyttet til den hurtige og omfattende kommunikationsteknologiske udvikling og til ændringerne i distributionen og læsningen af denne litteratur, som følge af denne digitale udvikling.

Begrebet «litterær sagprosa» og forskningen herom diskuteres indgående i den nyligt publicerede artikel i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanummeret er åbent og inviterer forskere fra flere fagfelter, for eksempel sprog, retorik, litteratur og æstetik, medievidenskab, sociologi samt samfundsforskere med særlig interesse for teksters struktur og funktion. Også forfattere fra helt andre fagfelter – såsom naturvidenskab og teologi – er velkomne til at bidrage.

Følgende temaer er specielt relevante i temanummeret:

Ytringskulturerne/offentligheden
Kendetegn, udfordringer og muligheder i de kundskabssøgende og debatterende litterære offentlige tekstkulturer formidlet gennem almen sagprosa og alment kulturelle tidsskrifter i de nordiske lande.

Forfatterne
Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere af kundskabssøgende og debatterende tekster.

Genrerne
Hvorledes skal vi forstå begrebet litterær sagprosa, og hvilke genrer hører ind under begrebet?

Teksterne
Kendetegn ved teksterne i de kundskabssøgende og debatterende litterære tekstkulturer.

Læserne
Identiteter/habitus hos de faktiske læsere samt modellerede, implicitte læsere af denne litteratur.

Kredsløbene
Erfaringer med samt udfordringer og muligheder for distribution og formidling gennem kvalitetssikrende forlag i lyset af ændrede økonomiske strukturer og nye ophavsretslige vilkår.

Ændringer og muligheder for cirkulation af kundskab og diskussion med litterær sagprosa som kerne – i nye og ældre medier.

Bibliotekernes rolle
Nutidens og fremtidens muligheder – gerne set i et historisk perspektiv – for formidling af almen sagprosa og alment kulturelle tidsskrifter i bibliotekerne i lyset af bibliotekernes udvidede samfundsopgaver.

Uddannelse
Hvordan tilrettelægger uddannelsessamfundet relevante læsninger af de dannelsesmæssige tekstkulturer (læse- og skrivekompetence), og hvilke udfordringer og muligheder kendetegner dette dannelsesarbejde?

Tidsskriftet Sakprosa accepterer artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publicerer vi gerne både fagfællebedømte artikler og debatindlæg samt præsentationer, der kun bliver redaktionelt bedømt. Retningslinjer for forfattere findes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Fristen for at indsende artikeludkast er 1. februar 2025. Artiklerne indsendes via hjemmesiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artiklen som vedhæftning til redaktionsleder minaoa@nulluio.no

Tidsskriftet Sakprosa: «call for papers» (svensk)

Välkommen att skicka in artiklar till temanumret «Litterär sakprosa»

Artiklar ska skickas in senast den 1 februari 2025.

Redaktionen för Tidskriften Sakprosa bjuder in forskare och andra att skriva artiklar om pedagogiska, kunskapssökande, utforskande och debatterande sakprosa och tidskrifter i den nordiska text- och skrivkulturen. Vi välkomnar särskilt bidrag om den litterära sakprosans betydelse för de nordiska demokratiska uttryckskulturerna. Den litterära sakprosan och de sammanhang som den ingår i är viktiga för att förstå den historiska bakgrunden till, egenskaperna hos och utmaningarna i det politiska och kulturella offentliga samtalet i Norden. Inte minst finns det utmaningar kopplade till den snabba och omfattande utvecklingen av kommunikationsteknologi, till förändringar i distribution samt läsning av den litterära sakprosan som följd av den digitala utvecklingen.  

Begreppet «litterär sakprosa» och forskningen kring denna diskuteras ingående i den nyligen publicerade artikeln i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanumret bjuder in brett genom att vända sig till forskare från flera områden så som språk, retorik, litteratur och estetik, medievetenskap, sociologi samt samhällsvetare med särskilt intresse för texters struktur och funktion. Författare från helt andra områden – som naturvetenskap och teologi – är också välkomna att bidra.

Följande teman är särskilt relevanta i temanumret:

  • Yttrandekulturer/allmänheten
    • Kännetecken, utmaningar och möjligheter i de kunskapssökande och debatterande litterära offentliga textkulturerna som förmedlas genom allmän sakprosa och allmänkulturella tidskrifter i Norden.
  • Författarna
    • Identiteter/habitus hos författare och författare till kunskapssökande och debatterande texter.
  • Genrerna
    • Hur kan man förstå begreppet litterär sakprosa, och vilka genrer faller under begreppet?
  • Texterna
    • Texternas särdrag i de kunskapssökande och debatterande litterära textkulturerna.
  • Läsarna
    • Identiteter/habitus hos de faktiska läsarna såväl som de tänkta implicita läsarna av denna litteratur.
  • Sammanhangen
    • Erfarenheter av, samt utmaningar och möjligheter för, distribution och kommunikation genom kvalitetssäkrande förlag, ställt i ljuset av förändrade ekonomiska strukturer och nya upphovsrättsliga villkor.
    • Förändringar och möjligheter för kunskapsspridning och diskussion med litterär sakprosa som kärna – i nya och äldre medier.
  • Bibliotekens roll
    • Dagens och framtidens möjligheter – gärna sett i ett historiskt perspektiv – för spridning av allmänna sak- och allmänkulturtidskrifter på biblioteken, mot bakgrund av bibliotekens vidgade samhällsuppgift.
  • Utbildning
    • Hur underlättar högre utbildning för relevant läsning av de allmänna pedagogiska textkulturerna (läs- och skrivfärdigheter) och vilka utmaningar och möjligheter kännetecknar detta pedagogiska arbete?

Tidskriften Sakprosa tar emot artiklar skrivna på norska, svenska, danska eller engelska. I temanumret publicerar vi gärna både refereegranskade artiklar samt debattinlägg och presentationer som endast är redaktionellt bedömda. Riktlinjer för författare finns här: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Deadline för att skicka in förslag till artiklar är 1 februari 2025.

Artiklarna skickas in via hemsidan sakprosa.no. Den som stöter på tekniska problem kan mejla artikeln som en bilaga till redaktionssekreterare minaoa@nulluio.no

Tidsskriftet Sakprosa: «call for papers»

Invitasjon til å skrive artikler til temanummeret «Litterær sakprosa»

Frist for innsending av artikkelutkast: 1. februar 2025.

Redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skrive artikler om de allmenndannende, kunnskapssøkende, utforskende og debatterende sakprosabøkene og tidsskriftene i de nordiske tekst- og skriftkulturene. Vi tar gjerne imot bidrag om den litterære sakprosaens betydning for de nordiske demokratiske ytringskulturene. Den litterære sakprosaen og de kretsløpene den inngår i, er viktige for å forstå den historiske bakgrunnen for, kjennetegnene til og utfordringene i den politiske og kulturelle offentlige samtalen i de nordiske landene. Ikke minst er det utfordringer knyttet til den raske og omfattende kommunikasjonsteknologiske utviklingen og til endringene i distribusjonen og lesingen av denne litteraturen som følger av denne digitale utviklingen.  

Begrepet «litterær sakprosa» og forskningen på den diskuteres inngående i den nylig publiserte artikkelen i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanummeret er åpent og inviterer forskere fra flere fagfelt, for eksempel språk, retorikk, litteratur og estetikk, medievitenskap, sosiologi, samt samfunnsvitere med særlig interesse for teksters struktur og funksjon. Også forfattere fra helt andre fagfelt – slik som naturvitenskap og teologi – er velkomne til å bidra.

Følgende temaer er spesielt relevante i temanummeret:

  • Ytringskulturene/offentligheten
    • Kjennetegn, utfordringer og muligheter i de kunnskapssøkende og debatterende litterære offentlige tekstkulturene formidlet gjennom allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i de nordiske landene.
  • Forfatterne
    • Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere av kunnskapssøkende og debatterende tekster.
  • Sjangrene
    • Hvordan skal vi forstå begrepet litterær sakprosa, og hvilke sjangre hører inn under begrepet?
  • Tekstene
    • Kjennetegn ved tekstene i de kunnskapssøkende og debatterende litterære tekstkulturene.
  • Leserne
    • Identiteter/habitus hos de faktiske leserne, samt av modellerte, implisitte lesere av denne litteraturen.
  • Kretsløpene
    • Erfaringer med, samt utfordringer og muligheter for distribusjon og formidling gjennom kvalitetssikrende forlag, i lys av endrede økonomiske strukturer og nye opphavsrettslige vilkår.
    • Endringer og muligheter for sirkulasjon av kunnskap og diskusjon med litterær sakprosa som kjerne – i nye og eldre medier.
  • Bibliotekenes rolle
    • Dagens og framtidas muligheter – gjerne sett i et historisk perspektiv – for formidling av allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i bibliotekene, i lys av bibliotekenes utvidede samfunnsoppgaver.
  • Utdanning
    • Hvordan legger utdanningssamfunnet til rette for dannelse til relevante lesinger av den allmenndannende tekstkulturene (lese- og skrivekompetanse) og hvilke utfordringer og muligheter kjennetegner dette dannelsesarbeidet?

Tidsskriftet Sakprosa godtar artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publiserer vi gjerne både fagfellevurderte artikler og debattinnlegg og presentasjoner som kun blir redaksjonelt vurdert. Retningslinjer for forfattere finnes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Fristen for å sende inn artikkelutkast er 1. februar 2025. Artiklene sendes inn via nettsiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artikkelen som vedlegg til redaksjonsleder minaoa@nulluio.no

Iben Brinch blir ny sakprosa-førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen!

Ledelsen ved Universitetet i Bergen vedtok gledelig nok i 2023 å utlyse en ny stilling som forsker og underviser i sakprosa etter at Anders Johansen ble pensjonist. Nå det klart hvem som får jobben:

Iben Brinch er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), hvor hun blant annet har ledet det faglitterære forfatterstudiet. Hun leder i dag forskergruppen Forskning på tekst, retorikk og skriving ved USN, og har bred erfaring som forfatter og underviser i vitenskapelig skriving med særlig vekt på stil og kreativitet. Blant annet har hun vært medredaktør av boka Kreativ akademisk skriving. Doktoravhandlingen hennes var en nyskapende studie av steders retorikk, og hun er i dag en sentral deltaker i det skandinaviske retorikkforskningsmiljøet. Hun er medredaktør av magasinet Kairos og er blant annet styremedlem i International Association for Research on Textbooks and Educational Media (IARTEM).

Iben Brinch. Foto: privat

Sakprosasiden gratulerer Iben, og siterer fra UiBs utlysningstekst, som plasserer sakprosaen i en kunnskapspolitisk og demokratisk kontekst:

«Studiet av sakprosa har dei siste 30 åra blitt utvikla som eit kunnskapsfelt i Norden med eigne stillingar og utdanningstilbod ved ein rekkje lærestadar. I den norske skulen sine læreplanar og undervisningspraksis har sakprosa ein sentral plass. Sakprosa er tett bunde saman med kunnskapsformidling, historie, demokratiforsking og retorikk. Vi søkjer ein professor [førsteamanuensis, red. presisering] som kan delta aktivt i forsking i dette skjeringsfeltet og som kan leggje fram forskingsplanar og har dokumentert evne til prosjektutvikling. Den som blir tilsett skal kunne leie og initiere forsking og formidling, delta i undervisning og eksamensarbeid og ta på seg administrative oppgåver etter gjeldande føresegn.

Stillinga skal støtte universitetet sin strategi om å bidra til kunnskapsformidling og ei demokratisk samfunnsutvikling.»

Stillingen er knyttet til Institutt for informasjons- og medievitskap, men i utlysningsteksten ble det også slått fast at «Professoren [førsteamanuensen, , red. presisering] skal bidra med formidling og prosjekt for Universitetet i Bergen som heilskap.»

Mina Ødegård Angeloff

Tidsskriftet Sakprosa: «call for papers»

Invitasjon til å skrive artikler til temanummeret «Den litterære sakprosaen i de norske og nordiske demokratiske ytringskulturene»

Frist for innsending av artikkelutkast: 20. mai 2024.

Redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skrive artikler om de allmenndannende, kunnskapssøkende og debatterende sakprosabøkene og tidsskrifter i de nordiske tekst- og skriftkulturene. Den litterære sakprosaen og de kretsløpene den inngår i, er viktige for å forstå den historiske bakgrunnen for, kjennetegnene til og utfordringene i den politiske og kulturelle offentlige samtalen i de nordiske landene. Ikke minst er det utfordringer knyttet til den raske og omfattende kommunikasjonsteknologiske utviklingen og til endringene i distribusjonen og lesingen av denne litteraturen som følger av denne digitale utviklingen.  

Følgende temaer er spesielt relevante i temanummeret:

  • Ytringskulturene/offentligheten
    • Kjennetegn, utfordringer og muligheter i de kunnskapssøkende og debatterende litterære offentlige tekstkulturene formidlet gjennom allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i de nordiske landene
  • Forfatterne
    • Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere av kunnskapssøkende og debatterende tekster.
  • Sjangrene
    • Hvordan skal vi forstå begrepet litterær sakprosa, og hvilke sjangre hører inn under begrepet?
  • Tekstene
    • Kjennetegn ved tekstene i de kunnskapssøkende og debatterende litterære tekstkulturene.
  • Leserne
    • Identiteter/habitus hos de faktiske leserne, samt av modellerte, implisitte lesere av denne litteraturen.
  • Kretsløpene
    • Erfaringer med, samt utfordringer og muligheter for distribusjon og formidling gjennom kvalitetssikrende forlag, i lys av endrede økonomiske strukturer og nye opphavsrettslige vilkår.
    • Endringer og muligheter for sirkulasjon av kunnskap og diskusjon med litterær sakprosa som kjerne – i nye og eldre medier.
  • Bibliotekenes rolle
    • Dagens og framtidas muligheter – gjerne sett i et historisk perspektiv – for formidling av allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i bibliotekene, i lys av bibliotekenes utvidede samfunnsoppgaver.
  • Utdanning
    • Hvordan legger utdanningssamfunnet til rette for dannelse til relevante lesinger av den allmenndannende tekstkulturene (lese- og skrivekompetanse) og hvilke utfordringer og muligheter kjennetegner dette dannelsesarbeidet?

Tidsskriftet Sakprosa godtar artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publiserer vi gjerne både fagfellevurderte artikler og debattinnlegg og presentasjoner som kun blir redaksjonelt vurdert. Retningslinjer for forfattere finnes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Vi beklager at innsendingsfristen for artikkelutkast er allerede 20. mai 2024. Det skyldes krav fra bevilgende myndigheter.

Artiklene sendes inn via nettsiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artikkelen som vedlegg til redaktør johan.tonnesson@nulliln.uio.no

Ny artikkel i Sakprosa: Å snakke om munnbind og dødsfall

I en fersk artikkel i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa undersøker forskerne Gunilla Byrman og Asbjørg Westum hvordan helsemyndighetene uttrykte seg under til sammen sju pressekonferanser under pandemien. Her dreier deg seg altså om muntlig sakprosa. Uttaler myndighetene seg med stor sikkerhet, eller er de mer vage og forsiktige?

Studien viser at Anders Tegnell og hans kolleger i Folkhälsomyndigheten (FHM) uttrykker seg med større sikkerhet og med flere forsterkende uttrykk om dødstall enn om munnbind. Dette skyldes sannsynligvis at dødstallene kunne verifiseres statistisk, mens det var uenighet om munnbindenes nytte. Den svenske munnbindpolitikken stod i motstrid både til anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og til nabolandenes praksis, noe som kunne tilsi at den måtte omtales med forsiktighet. FHMs talspersoner nøyde seg oftest med å vise til sine egne smitteverntiltak, som altså ikke omfattet bruk av munnbind.

Gunilla Byrman og Asbjørg Westum. Foto: lnu.se/Linnéuniversitetet

Hvem er «vi» under pressekonferansene? Det er oftest Folkhälsomyndigheten selv, men det kan også omfatte alle svensker. Et interessant funn er at det ofte er vanskelig å tolke hvem «vi» omfatter: Er det «vitenskapen», FHM eller folk flest? Slikt kan skape forvirring.

En stadig skiftende pandemisituasjon gjorde at pressekonferansene var særlig kommunikativt utfordrende. De to forskerne bruker en «metadiskursiv» modell i analysen og anbefaler denne modellen for liknende studier i framtiden.

Les artikkelen her.

ChatGPT som klarspråkkonsulent?

Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen hvor det stod «Skyt ham, ikke vent til jeg kommer!» i stedet for «Skyt ham ikke, vent til jeg kommer!» er alltid en god replikk til den som hevder at komma-plassering er en uvesentlighet. Mange trenger hjelp. Kan ChatGPT læres opp til å hjelpe? Det er dette Hans Christian Farsethås, filosof og postdoktor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo undersøker i sin ferske artikkel i tidsskriftet Sakprosa.

Hans Christian Farsethås. Foto: uib.no

Først undersøker Farsethås hvordan språkmodellen GPT responderer når den ikke får noen «systeminstruks». Den blir bare spurt om det er korrekt kommabruk i en inntastet setning (hvor kommabruken ikke er korrekt). Svaret er ikke godt. Noe bedre blir svaret når GPT får en skikkelig instruks, i dette tilfelle:

Du er en norsk språkekspert og redaktør. For hver setning jeg skriver inn, skal du vurdere bruken av komma. Hvis det er et komma for mye, skal du si ifra om det. Hvis komma mangler, skal du skrive hvilken kommaregel som ikke er fulgt. Les setningen nøye og gjengi den nøyaktig slik den ble skrevet.

Forfatteren slår fast: «Ved hjelp av ulike systeminstrukser kan språkmodellen instrueres til å oppføre seg slik vi ønsker, uten at det dermed er sagt at den alltid gjør som vi vil.» Dette er kanskje et understatement: Modellen testes nå med hensyn til en rekke kommaregler, og «resultatet er så langt skuffende». En bitteliten forbedring oppnås når GPT instrueres med et sett med kommaregler.

Nå går Farsethås videre med «eksempelbasert læring». Han gir et eksempel på et spørsmål og hvordan det kan besvares på en korrekt måte. Dette gir en klar, men ikke tilfredsstillende forbedring.

Hvis GPT skal bli en brukbar kommaregel-konsulent, må det «fine-tuning» til: «Dette er beslektet med den eksempelbaserte læringen, men nå bruker vi langt flere eksempler enn vi kan få plass til i en systeminstruks. Hvert eneste eksempel består av systeminstruks, eksempelsetning og eksempelsvar.», forklarer Farsethås.

Men heller ikke dette er bare-bare, så her anbefaler forfatteren mer omfattende trening av språkmodellen.

Du finner artikkelen her.

Forsidebildet til denne saken er hentet fra «Image by rawpixel.com on Freepik»

Ny artikkel i Sakprosa: påvirkning gjennom leserbrev vs. tweets

Å utveksle meninger i skriftlig form er grunnleggende viktig i demokratiske samfunn. Siden 1990-tallet har den offentlige debatten gradvis beveget seg fra trykte medieplattformer til digitale medieplattformer.

Blir debatten annerledes av den grunn? Ja, delvis. Blir den dårligere? Ikke nødvendigvis. I artikkelen «Discourse of influence –participation and opinions in digital and print media» («Påverkansdiskurs –åsikter och deltagande skrivande på insändarsidor och på Twitter» utforskes og sammenliknes forfatters holdninger og konstruksjonen av forholdet mellom forfatter og leser på Twitter (X) og i dagsavisenes leserbrev. Resultatene viser at forfattere har en tendens til å innta en generelt negativ holdning i leserbrev, men forfatternes holdninger er mer sammensatte i tweets, noe som gjør Twitter (X) til en mer variert og diversifisert medieplattform. Videre er skribentens holdninger nesten alltid uttrykt eksplisitt i leserbrev, mens holdninger i tweets oftere uttrykkes implisitt eller indirekte.  Dette kan føre til at lesere som ikke er kjent med konteksten og stilen hos særskilte skribenter risikerer å bli ekskludert fra kommunikasjonen. Et annet resultat er at et skifte fra trykte til digitale medieplattformer ser ut til å flytte fokus for diskusjonen bort fra forfatternes egne holdninger til andres holdninger, samt til mer allmenne perspektiver. Derfor kan meningsutveksling i digitale medier forstås som en metadiskusjon av holdninger, mens trykte medier heller formidler forfatteres personlige holdninger og meninger.

Artikkelforfatterne er Peter Ström, Eva Lindgren og Per Boström fra Umeå universitet, samt Carina Hermansson fra Högskolan i Borås.

Peter Ström, Eva Lindgren, Per Boström og Carina Hermansson. Foto: umu.se/Mattias Petterson, hb.se

Artikkelen finnes her

Podkast: Haugianerne – Bevegelsen som trosset det dansk-norske diktaturet

Haugianerne, Trygve Riiser Gundersen og Kjell Lars Berge. Foto: Siv Dolmen og UiO

Ny episode av podkasten SAKLIG!

Første bind av Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne» ble en kritikerfavoritt da den kom ut i 2022 og vant den gjeve Brageprisen.

Forfatteren overbeviser gjennom grundige arkivstudier og klare resonnementer om at haugianerne, som har fått sitt navn etter bondesønnen Hans Nielsen Hauge (1771-1824), var Norges første virkelige folkebevegelse og at den la grunnen for seinere folkebevegelser.

Haugianere kom fra mange samfunnsgrupper

Skjønt folkebevegelse? I podkasten SAKLIG! fra Universitetsplassen kan du høre professor i tekstvitenskap og 1700-tallsekspert Kjell Lars Berge diskutere med forfatteren.

Berge påpeker at haugianerbevegelsen i hvert fall ikke var noen underklassebevegelse, men at den ble dominert av bønder og næringsdrivende. Vi finner fremdeles en mengde etterkommere av haugianere blant suksessrike næringslivsfolk i Norge i dag.

Trygve Riiser Gundersen parerer med å understreke at hans bok dreier seg om den første perioden av bevegelsen, fram til 1799. I den perioden han har studert kom haugianerne fra mange samfunnsgrupper, også det som må kunne kalles underklassen.

Oppfattet som et angrep på autoritetene

Men noe sosialt klasseopprør var det ikke snakk om i haugianernes kristelige forkynnelse. Teologien skilte seg ikke sterkt fra den lutherske statsreligionen. Hvorfor ble da haugianerne likevel angrepet og forfulgt? Hvorfor måtte Hans Nielsen Hauge tilbringe mange år i tukthus?

Her er Trygve Riiser Gundersen og Kjell Lars Berge enige: Det uhørte for makthaverne var at det var selvlærte folk uten utdanning som grep ordet. Det avgjørende var ikke hva som ble sagt, men hvem som sa det. Og på hvilken måte. Våre dagers skille mellom politikk og religion fantes ikke, så en religiøs ytring nedenfra ble straks oppfattet som en politisk ytring rettet mot autoritetene.

Et knallhardt styre med streng sensur

Mange har kanskje et bilde av det seine 1700-tallet som er preget av Det norske selskab i København som svingte begeret og sang «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Dette har fått bred plass i historielærebøkene, men er bare et lite utsnitt av virkeligheten.

Denne tiden i dansk-norsk historie var preget av et knallhardt styre som gjerne kan kalles et diktatur. Det hersket streng sensur, og folk var ikke frie til å møtes i forsamlinger. Tvert imot, dette kunne gi dødsstraff etter en lovendring i 1765. Den kom fem år før den berømte perioden med skrivefrihet som endte med at kongens livlege og stedfortreder, Johann F. Struensee, ble offentlig henrettet i København – sammen med skrivefriheten.

Bildet av strenge herskere og deres embetsmenn stilt opp mot frimodige og folkelige forkynnere blir likevel for enkelt. Blant embetsmenn og borgerskap fantes det mange opplysningstenkere med liberale ideer.

For Kjell Lars Berge er avispioneren Matthias Conrad Peterson i Trondheim noe av en helteskikkelse. Han så på Hauge som en tulling og nølte med å slippe ham til i sine avisspalter.

Også Trygve Riiser Gundersen mener Peterson er en opplysningshelt som burde vært mye bedre kjent. Men i møtet med Hauge var han langt fra liberal og tolerant. Det er fascinerende, synes Gundersen, hvordan den selvlærte Hauge slo tilbake i et innlegg mot den mektige redaktøren av en av Norges første aviser.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk.

Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Artikkelserie: Klarspråk anno 2023

I høst har tidsskriftet Sakprosa invitert eksperter fra en rekke fagfelt til å skrive artikler om klarspråk ut fra eget perspektiv. Resultatet er en serie med seks artikler som på ulike måter belyser klarspråk som fagfelt og praksis.

Sakprosa.no

Torunn Reksten har skrevet om klarspråkloven i artikkelen «Klart språk er lov – kva inneber det i praksis?». I artikkelen «Klarspråk – en lønnsom investering» kan du lese om at klarspråkarbeid i kommunene har stor økonomisk gevinst. Asbjørn Følstad og Ragnhild Halvorsrud har skrevet om brukerreiser – et begrep som beskriver borgerens reise fram til informasjonen eller tjenesten de er på utkikk etter. Brukerreiser er også et viktig verktøy for å arbeide med klarspråk. Lars Rønn beskriver hvordan en virksomhet kan måle modenhet på klarspråk i artikkelen «Modenhet på klarspråk i en organisasjon». Vi vet allerede at klarspråk er livsviktig i helsesektoren. Magne Nylenna og Erlend Hem minner om dette og litt til i artikkelen «Klarspråk i Helse-Norge».

Den siste artikkelen i serien er nå publisert: «Tre teknikker for gode akademiske tekster». Artikkelforfatteren Hans Christian Farsethås er postdoktor ved Universitetet i Bergen og er tilknyttet Klarspråkprosjektet ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Det finnes en mengde veiledninger for akademisk skriving med vekt på form og stil. Men: «Sikker form og velformede setninger er vel og bra, men ingen garanti for gode akademiske tekster.», innleder Farsethås, og fortsetter: «Noe vesentlig mangler. Følger vi veiledningene til punkt og prikke, kan resultatet se ut som og ha form som en akademisk tekst, men likevel, og til tross for at alle råd er fulgt, savne et godt faglig innhold. Det er som om alle forutsetter at så lenge formen er god, blir innholdet også godt – at akademisk skriving i hovedsak er en øvelse i form.»

I artikkelen benytter han en forbilledlig tekst skrevet av professor Hans Petter Graver for å presentere sine tre teknikker: «å skille tydelig mellom en redegjørende og en diskuterende skrivemåte, å skrive med god tekstbinding mellom setningene og å skrive argumenterende, sammenhengende resonnementer.»

Tekstene i denne artikkelserien er ikke fagfellevurderte vitenskapelige artikler, men kyndige faglige innspill i et felt hvor dialogen mellom vitenskap og dagsaktuell praksis er særlig viktig. I 2015 publiserte tidsskriftet et temanummer om klarspråk med fagfellevurderte artikler. Vi håper denne artikkelserien kan stimulere forskerkolleger i Norden til å bidra med flere vitenskapelige artikler i årene som kommer. God lesing!