Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet

Saken vi alle vil ha, men der likevel debatten om saken går helt bananas? Ytringsfrihet! Gjest er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Oslomet, forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo.

Sommerens debatt rundt den nye ytringsfrihetskommisjonen ble utløst da kommisjonsmedlem Begard Reza, generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer i Norge, trakk seg fra kommisjonen. Hun mente kommisjonen var blitt politisert av høyresiden og støttet latterliggjøring av transpersoner og Metoo og uthenging av kunstnere.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet»

Ny sakprosastilling, retorikkstilling og PhD-stipender

Foto: UiO

Det er ikke hver dag (det har faktisk aldri skjedd før) at Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo lyser ut to førstestillinger og tre PhD-stipend som kan være aktuelle for retorikk-/sakprosaforskere.

Forskningsmiljøet for tekst og retorikk skal ansatte to førsteamanuensiser, én i sakprosa og én i retorikk, samt en stilling som stipendiat innenfor retorikk og språklig kommunikasjon.

Les mer «Ny sakprosastilling, retorikkstilling og PhD-stipender»

Lansering: Podkasten SAKLIG!

Trenger verden en ny podkast? Ikke nødvendigvis, men Norge trenger jo en podkast om sakprosa og retorikk!

Derfor lanserer Forskningsmiljøet Sakprosa podkasten SAKLIG! Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i de tekstene som tar for seg ALT, altså sakprosa.

Les mer «Lansering: Podkasten SAKLIG!»

Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt

Hvordan føres argumentasjonen på Facebook, og i form av språklige bevismidler i en rettssak? Foto: SIFO/OsloMet.

To nye, og høyaktuelle, artikler er publisert i Tidsskriftet sakprosa. Den første hevder at betente debatter i sosiale media er karakterisert av et helt nytt ideal for offentlig argumentasjon – et såkalt uttrykksprinsipp, mens den andre retter et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i «Bertheussen-saken».

I redaktør Johan Tønnessons lederartikkel spør han seg: Hva får den sakprosaen som her beskrives fra debattrådene og fra rettssalen å si for sakprosaens potensial som “samfunnets lim og hukommelse”? For sakprosa kan som kjent bygge demokrati, men også få det til å forvitre.

Les mer «Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt»

Forum for tekstforskning – presentasjoner

Her lastes lysarkpresentasjonene opp.

Artikkelopprop: Tidsskiftet Norsk sakprosa ønsker artikler om sakpoesi

Diktet Tunglskinsnótt av islandske Tómas Guðmundsson. Foto:
Börkur Sigurbjörnsson

Tidsskriftet Norsk Sakprosa ønsker et eget temanummer om sakpoesi. Her ønsker vi å utforske lyrikken med «sak-briller» og invitere til undersøkelse av og diskusjon omkring lyrikkens forhold til «saken».

Les mer «Artikkelopprop: Tidsskiftet Norsk sakprosa ønsker artikler om sakpoesi»

Ny masteroppgave: Klarspråklig helseinformasjon i krisetider?

Lisa Aasbø har skrevet masteroppgave om klarspråk i myndighetstekster under koronapandemien. Foto: privat.

Våren 2021 leverte Lisa Aasbø masteroppgaven sin i nordisk (lektorprogrammet) ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo: Klarspråk i kriser. En studie av to myndighetstekster fra pandemiåret 2020.

I oppgaven fant hun ut at informasjonstekster om koronapandemien på Folkehelseinstituttet og Helsenorges nettsider lyktes i å være brukertilpasset, der leserne lett kunne finne relevant informasjon. Men tekstene fremsto i for liten grad som transparente, og evnet derfor ikke å oppfordre til en kritisk lesning.

Oppgaven kan leses i helhet her.

Her presenterer Aasbø oppgaven sin:

Les mer «Ny masteroppgave: Klarspråklig helseinformasjon i krisetider?»

Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier

Foto: Mnolte

Klarspråk er i vinden som aldri før, og klarspråkprofessor (og sakprosaprofessor) Johan Tønnesson ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO, har denne høsten måtte kjøpe seg nye joggesko for å rekke fra podkaststudio til podkaststudio for å snakke om hva klart språk kan bety i vår tid.

Les mer «Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier»

Går manglende klarspråk i skolen ut over lærernes faglige skjønn?

Cecilie Drougge Halstensgaard er ny stipendiat på ILN.
Foto: Signy Grape

Denne høsten begynner Cecilie Drougge Halstensgaard på et nytt doktorgradsprosjekt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO om klart lovspråk i skolen. Hvordan bør juridiske tekster i skolesektoren være slik at de sikrer god opplæring og rettssikkerhet? 

Halstensgaard har selv jobbet flere år som lærer, og har erfart hvordan stadig mer av skolen blir styrt av lovtekster – skolen rettsliggjøres. Et av problemene er at disse tekstene skal leses og anvendes av helt ulike mottakere: skoleledelse, jurister, byråkrater som skal fatte vedtak, foreldre og lærere. 

For å hjelpe leseren å forstå lovtekstene, finnes det er rekke tekster som skal orientere og informere om lovverket og rettighetene. Det er særlig disse tekstene Halstensgaard ønsker å undersøke – for virker de mot sin hensikt?

Les mer «Går manglende klarspråk i skolen ut over lærernes faglige skjønn?»

Hanna Sofia Rehnberg og Maria Grafström: ”Innehållet ska sätta VGR på kartan” – en kritisk genreanalys av en regions nyhetskanal

Presenteres av Rehnberg.

När Västra Götalandsregionen (VGR) startade den digitala kommunikationskanalen VGRfokus hösten 2017 väckte det uppmärksamhet i medievärlden. Opinionsskribenter hävdade att initiativet innebar ett ”försök att klä om kommunikation och information till journalistik” (Lindeberg 2017) och att det riskerade att ”locka till kritik om etablissemang som försöker ’styra medborgarna’” (Perlenberg 2017).

Syftet med vår studie är att bidra med kunskap om den framväxande genre som VGRfokus kan sägas representera (se t.ex. Ekengren 2018 för fler exempel). Med kritisk genreanalys (Björkvall 2018) som teoretiskt ramverk beskriver och problematiserar vi denna genre. Vi inriktar oss specifikt på vilka affordanser som genren erbjuder för att framställa organisationen och dess verksamhet i en positiv dager, närmare bestämt för att betona det gynnsamma och tona ner det negativa.

Vår analys av 187 VGRfokus-artiklar visar att det journalistiska formatet i många delar tycks lämpa sig väl för varumärkesbyggande kommunikation. Sammanfattningsvis representerar VGR-fokusartiklarna en genre som kan betraktas som en hybrid mellan traditionell myndighetsinformation, journalistik och strategisk kommunikation.