Ny masteroppgave: Klimakur vs. klimaku

Charlotte Hidle har skrevet masteroppgave om kostholdstiltaket i Klimakur 2030. Foto: privat

Våren 2022 leverte Charlotte Hidle masteroppgaven sin i nordisk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo: Klimakur vs. klimaku – En retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030.

Hidle gjør en retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket foreslått av myndighetene i et utvalg klimadokumenter, samt høringsinnspillene fra to interesseorganisasjoner som representerer jordbruket. Gjennom analysen finner Hidle at staten og jordbrukssektoren har ulik forståelse av problemene som står på spill. Dette gir dårlige vilkår for deliberasjon. Et annet funn er at dokumentene til sammen mangler det hun kaller strukturell klarspråklighet, som igjen er et hinder for å etablere en felles doxa.

Les mer «Ny masteroppgave: Klimakur vs. klimaku»

Opprop for norsk kunnskapslitteratur!

(Foto: gerlos)

Er man en kunnskapsnasjon uten en “kunnskapslitteratur”? Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge, og professor i sakprosa, Johan Tønnesson, begge ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, har i tidsskriftet Prosa skrevet et åpent brev til statsråd Ola Borten Moe der de tar til orde for å styrke norsk kunnskapslitteratur.

Professorene peker på store mangler ved litteraturpolitikken, dersom staten skal gjøre sin grunnlovsfesta plikt og sikre “et opplyst ordskifte” – og her er “kunnskapslitteraturen” helt sentral. Dette er bøker som tilbyr ny dybdekunnskap og originale resonnement, og gjerne blir et felles utgangspunktet for en rekke andre ytringer, som igjen kan starte en sirkulasjon av kunnskap i andre formater og medier. Et prakteksempel her er boka Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814-1913 av Anders Johansen fra 2019.

Les mer «Opprop for norsk kunnskapslitteratur!»

Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?

Er forskerne i elfenbenstårnet? (Foto: Daniel Parks)

Det er ikke måte på hva forskningen skal løse av kriser – og da må jo vi “vanlige folk” få innblikk i hva forskerne bruker alle milliardene sine på. De må kommunisere ut! Men gjemmer de seg fortsatt i elfenbenstårnet sitt, eller er de ute og samtaler med folket på en åpen agora? Vi spør i podkasten SAKLIG!: Hva er god forskningskommunikasjon i 2022?   

Denne episoden av SAKLIG! er en kinesisk eske – vi skal både snakke om forskningskommunikasjon og bedrive det – ved å fortelle om funn fra et forskningsprosjekt om forskningsformidling der programleder Johan Tønnesson deltok, sammen med episodens to gjester: Kristian Bjørkdahl, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, og Iris Leikanger, stipendiat ved samme senter, og som skrev masteroppgave om forskningskommunikasjon og brukermedvirkning. 

Les mer «Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske

Samisk familie, bilde hentet fra Store norske leksikon (Foto: Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri)

Det er selvsagt ikke noe nytt at samer opp gjennom historien har blitt fremstilt og behandlet som fremmede og ukultiverte. En ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa viser hvordan dette synet på samer også kommer til uttrykk i reiseskildringer fra Svenska Turistföreningen. Samtidig er dette synet også fullt av ambivalens: For hvordan være full av forakt, samtidig som man er full av beundring for folkene man skildrer? 

Gustav Westberg ved Örebro universitet og Karin Idevall Hagren ved Stockholms universitet har i artikkelen Åtråvärda samer: om reseberättelser som affektiv resurs i tidig ursprungsturism analysert 13 reiseskildringer fra årene mellom 1886 og 1914 der det samiske blir beskrevet. Gjennom en affektiv diskursanalyse og analyse av det narrative mønsteret ved bruk av Greimas’ aktantmodell, viser de hvordan en svensk turistidentitet konstrueres gjennom affektiv meningsskapelse – altså følelsespregede leserposisjoner overfor det som skildres. 

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske»

Podkast: «Døden er en morsom bok»

Den første boka du leste (og tygde på) var sannsynligvis en sakprosabok – pekeboka. Men sakprosa og fiksjon for barn er ikke likestilt – sakprosa for barn har nemlig ikke de samme gode vilkårene som fiksjonslitteraturen. Men barn fortjener gode beskrivelser av virkeligheten! Så hva er den gode sakprosaboka for barn? Det er nemlig mange lettvintheter ute og går. 

Kaja Bjølgerud Grimsgaard, universitetslektor og barnebokforsker, og Kristin Torjesen Marti, førsteamanuensis i norskdidaktikk og forfatter av sakprosaboka “Osloboka for barn” fra 2021, begge ved OsloMet, er gjester i SAKLIG! om sakprosa for barn.

Kaja Bjølgerud Grimsgaard (Foto: OsloMet), universitetslektor og barnebokforsker, og Kristin Torjesen Marti (Foto: UiO), førsteamanuensis i norskdidaktikk og barnebokforfatter.

Alle i studio er skjønt enige om at det bør finnes et hav av sakprosabøker for alle typer barn og alle typer små nerder. Men skal det finnes sakprosabøker om alle emner, selv krig og Holocaust? Og hvem skrives bøkene egentlig til – barnet eller den voksne? Skal en bok være “gøy” eller formidle “korrekte” verdier?

Og hva betyr det at noe er “sant” i en sakprosabok for barn? Spiller det egentlig noen rolle om det er drager eller dinosaurer? «Virkelighetskontrakten» kan være annerledes enn i en voksenbok, ifølge barnebokforsker Bjølgerud Grimsgaard – ofte har bøkene rike illustrasjoner og en fiktiv fortelling som rammer inn faktastoffet. Hun trekker frem boka «Døden» av Endre Lund Eriksen som et god eksempel på dette. Så står sakprosadefinisjonen til professor Tønnesson for fall, den at sakprosa er “tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten”?

Torjesen Marti forteller om hvordan hun som forfatter har forsøkt å sette seg inn i virkeligheten til en fireåring. For hvordan forklare med korrekt historisk og arkeologisk kunnskap hva en fossil er eller at noe har skjedd for hundrevis av millioner av år siden? Man må som forfatter ha omsorg for leseren – et ideal som voksenlitteraturen kunne lært noe av!

Hør episoden her:

Her finner du tekstalternativ til podkast-episoden.

Bøker som omtales i episoden:

Bokforside «Osloboka for barn» (Foto: Gyldendal)
Bokforside «Døden» (Foto: Cappelen Damm)
Bokforside «Supervulkaner og digre dinosaurer» (Foto: Aschehoug)

Osloboka for barn av Kristin Torjesen Marti, illustrert Hege Vatnaland. Gyldendal

Døden av Endre Lund Eriksen, illustrert av Sigbjørn Lilleeng. Cappelen Damm

Gjøken av Bjørn Arild Ersland, illustrert av Hilde Kramer. Mangschou

Historien om Helen Keller av Lorena A. Hickok. Forlagshuset

Supervulkaner og digre dinosaurer av Reidar Müller, illustrert av Sigbjørn Lilleeng. Aschehoug

Bibelen i tekst og bilder av Selina Hastings, oversatt av Tor Edvin Dahl. Gyldendal Tiden.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.

Signy Grape

Høylytte sakprosadebatter: en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok

«Samer, foto fra omkring 1900», i «Samenes historie» i Store norske leksikon (Foto: Granbergs Nya Aktiebolag, Public domain).

Husker du bruduljen om en bok om en bok om en bok – den til tider svært så høylytte debatten rundt boka «Hva visste hjemmefronten?» av Marte Michelet fra 2018, som så førte til utgivelsen av en motbok, som igjen utledet hele to svarbøker (den første av Espen Søbye, den andre av Michelet selv)? 

Det har de siste månedene utspilt seg en ny, temperamentsfull føljetong som også handler om sakprosa, historieskrivning  og kildebruk – denne gangen en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok. For hvilke normer for kildebruk skal gjelde for en litterær sakprosabok? Er det andre normer enn i vitenskapelige bøker? Og kan man begå et kunnskapstyveri? 

«En samisk verdenshistorie», bokomslag (Foto: Cappelen Damm).

Det hele begynte i Morgenbladet 21. mars 2019 med litteraturkritiker Bernhard Ellefsens særdeles krasse anmeldelse av forfatter Hugo Lauritz Jenssens bok En samisk verdenshistorie (2019a). I samme nummer fulgte avisa opp med enda mer kritikk, nå fra den ene kilden til boka. Jenssen kom med sitt tilsvar uka etter, og så ble debatten liggende mer eller mindre død. Først to år etter, før jul 2021, begynte debatten å rulle igjen, etter at forfatter Simen Sætre plukket opp tråden med et forsvar for Jenssen og en sylskarp kritikk av Ellefsens kritikk. Foreløpig siste runde av føljetongen er professor i sakprosa, Johan Tønnesson, sin kritikk av Sætres forsvar. Underveis har redaktøren i Prosa hengt seg på med å først kritisere boka, for så å ta den i forsvar. Henger du med? Her følger en oppsummering så langt – forhåpentligvis med korrekt kildebruk!  

Les mer «Høylytte sakprosadebatter: en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok»

Disputas: Eirik Granly Foss – læremidlers fremstilling av klimaendringene

Foto: Eirik Granly Foss, Universitetet i Sørøst-Norge.

Eirik Granly Foss ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole.

Disputasen er satt til fredag 18. februar kl 12, med prøveforelesning kl 10 samme dag, og er åpen for alle interesserte, både fysisk på campus i Drammen og via strømming.

Fra avhandlingens sammendrag:

Avhandlingen «Å fargelegge krisen – Grafisk og auditivt design i læremidlers fremstilling av klimaendringene» utforsker grafiske og auditive design brukt i norske læremidlers fremstilling av menneskeskapte klimaendringer, samt hvordan disse designene kan forstås i lys av både det norske læremiddellandskapets markedsorientering, og de pedagogiske utfordringene klimaendringene byr på.

Gjennom tre delstudier undersøkes fargeskjemaer og lydbilder, grafiske elementers form og bevegelse, og valg av fotografiske motiver. Materialet er hentet fra samtlige lærebokserier for naturfag i barneskolen og ungdomskolen utgitt av forlagene Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug i forbindelse med læreplanen Kunnskapsløftet 2006, samt et bredt utvalg pedagogiske videoer produsert av Norges Rikskringkasting (NRK), organisasjonen Redd Barna, produksjonsselskapet Snöball, og det norske Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Det teoretiske rammeverket i avhandlingen drar veksler på klassisk semiotikk, sosialsemiotikk, sosialsemiotisk læringsteori, kritisk diskursanalyse, miljøpedagogikk og kulturteori om klima og klimaendringer. For analyse av grafisk og auditivt design benyttes en todelt analysemodell, der den semiotiske ressursens materielle konfigurasjon analyseres først, noe som danner grunnlaget for fortolkning av hvilke videre meningspotensialer konfigurasjonene bærer gjennom konnotasjon og metafor.

Overordnet sett finner studien at det grafiske og auditive designet i materialet koder læremidlene for affekt: de legger til rette for estetiske opplevelser, for utvalgte emosjonelle reaksjoner, og for identitetskommunikasjon. Gjennom slikt semiotisk arbeid kan de grafiske og auditive designene bidra til å gjøre læremidlene tiltalende, engasjerende og tidsriktige, og derigjennom gi læremiddelprodusenten suksess på læremiddelmarkedet. Samtidig viser analysene hvordan slike dekorative valg også får innvirkning på den sosiale konstruksjonen av menneskeskapte klimaendringer som læremidlene formidler. Sett fra det læringsteoretiske perspektivet som ligger til grunn for avhandlingen innebærer dette at den affektive kodifiseringen påvirker elevers læringsmiljø: De sier noe om hva menneskeskapte klimaendringer er, hvordan vi skal føle om det, hvordan vi skal kommunisere om fenomenet, og hvilke handlinger det krever av oss.

Avslutningsvis drøftes hvilke implikasjoner avhandlingens funn har for fremtidig produksjon av læremidler som tematiserer klima, miljø og bærekraft, og for læreres vurdering, valg og bruk av slike.

Program:

Kl 10.00 – 11.00 Prøveforelesning

Kl 12.00 – 15.00 Disputas

Prøveforelesning og disputas vil bli gjennomført fysisk, og det vil også bli lagt til rette for digital gjennomføring via Zoom.

Leder av prøveforelesning og disputas

Dekan Per-Ludvik Kjendlie, USN

Bedømmelseskomité 

Første opponent: Professor Nikolaj Elf, Syddansk Universitet

Andre opponent: Dosent Gustav Westberg, Stockholms Universitet

Administrator: Førsteamanuensis
Ylva Frøjd, USN

Veiledere

Professor Aslaug Veum, USN

Professor Eva Maagerø, USN

Les mer på disputasens hjemmeside.

To små bøker i gave

Statsminister Mette Frederiksen taler på et folkemøte. Foto: News Øresund – Johan Wessman.

Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, anbefaler varmt to nyutgitte bøker.

Mens gammeldagse julekort glimret med sitt fravær sist jul – sikkert fordi jeg selv aldri sender noen lenger – lå det to uanmeldte bokgaver i postkassa denne gang. I den første, universitetslektor Stefan Iversens bok Retorik, heter det et sted: «Det er fristende at tænke på indholdet som det første element i en tale og formen som det sekundære – lidt som indpakningspapir kan give en julegave dens form.» Den lille boka, nr. 95 i den danske suksess-serien «Tenkepause», kom ikke i innpakningspapir, men i en stor eske som kunne rommet et par solide fjellstøvler. Nesten som sånne lurepakker vi fnisende la under juletreet da vi var yngre. Iversens pakke viser seg imidlertid å være stor i innhold, om enn altså liten i form, den er på 60 små sider.

Iversen suser gjennom helt sentrale deler av retorikken på spirituelt, humoristisk og samtidig opplysende vis. Hvem sa at gylne penner kun beveger seg på overflaten? Her er ingen fotnoter eller referanser; slike har nok ikke forlaget tillatt. Men de diskrete henvisningene underveis, til Aristoteles, Platon, Cicero, Bitzer, Vatz, Miller og et par til i retorikkens lange kanon, gir ingen krenkelser av åndsverkloven. De er formulert slik at den interesserte leser som vil lære litt mer med letthet kan google seg videre.

Med noen få gjennomgående eksempler – statsminister Mette Fredriksens første og manende koronatale i mars 2020, programlederens Sofie Lindes nådeløse MeToo-tale samme år og Neill Armstrongs hyperberømte ord da han tok skrittet ned på månen – ledes vi gjennom et helt kunnskapsunivers. Det hele fyller omtrent den tiden en flyreise eller et litt utvidet toalettbesøk krever. Og for en flyreise eller toalettbesøk denne boka tilbyr!

Én enkelt feil må likevel påtales, slik at panegyrikken ikke tar helt overhånd. Feilen er faktisk grov. Helt sist i boka skriver forfatteren at en viss taler i pandemidebatten feilaktig oppfattet demokrati som at folket styrer. «I virkeligheden», belærer Iversen oss, «vælger folket en regering, som så styrer landet indtil det næste valg.» To sider seinere skriver han tilsvarende om «den folkevalgte regering». Her avskaffer altså forfatteren salig Montesquieus skille mellom den lovgivende og den utøvende makt uten videre. Her må tenkningen ha tatt en pause midt i tenkepausen. For dette er et skille som ikke bare har vært viktig, men mildest talt vesentlig, nettopp i debatten om håndteringen av pandemien. I Norge stod den første juridisk-retoriske krigen nettopp om dette, inntil Solberg-regjeringens ganske ville forslag til fullmaktslover til sist ble stoppet.

Den andre gaven, derimot, kom i vakkert innpakningspapir til nyttår med sølvbånd uten nyttårsløyer. Universitetet i Bergen 75 år, leste jeg etter å ha pakket ut. Gjesp, tenker du kanskje. Men nei. Les forfatternavnet også! Anders Johansen. Denne vakre og velillustrerte trykksaken er den skriftlige versjonen av min sakprosaprofessorkollegas 75 minutters foredrag. Også sidetallet er forresten akkurat 75. Alle som kjenner Johansens skrivekunst vet at han aldri kjeder leseren. Og her lærer jeg helt nye ting om bakgrunnen for Universitas Bergensis. Johansen har gått samvittighetsfullt til kildene. Vi visste nok noe om Nansen og at museene kom før universitetet, men her gis en bred kulturhistorisk og politisk gjennomgang med spenn fra 1890-tallet til i dag. De siste periodene blir aktualisert ved den nerve som følger ved at forfatteren selv har vært en engasjert aktør på den jubilerende institusjonen de siste 50 årene. Mesterlig!

Jeg må lete ganske dypt hvis jeg også her skal finne noe malurt å helle i begeret. Det eneste jeg finner er noen litt uheldige utslag av at manuskriptet, som oppleves som fullt ut skriftlig – dette er en fullverdig bok – plutselig røper at den er ment for opplesning: «Jeg kan ikke gå nærmere inn på hva Christie fikk utrettet. Det er ikke tid.» (s. 41). Det er jo vi lesere som bestemmer sin tidsbruk, hvis forfatterens forhold til stoppeklokka er leseren uvedkommende! Men dette er en skjønnhetsfeil, og dessuten kan den faktisk høres her, på de foreskrevne 75 minuttene. Min anbefaling av denne korte, lærde og velskrevne historieboka er dermed uten forbehold.

Stefan Iversen: Retorik. Århus universitetsforlag 2022.

Anders Johansen: Universitetet i Bergen 75 år. Universitetet i Bergen 2021.Johan L. Tønnesson

Johan L. Tønnesson

Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?

Vi leser jo masse, men leser vi feil? Fortrenger noen typer lesing den lesingen vi trenger, både som mennesker og som samfunn? Er lesingen i krise?

I denne episoden av SAKLIG! er en av Norges største lesehester gjest. Kari Spjeldnæs har mer enn 30 års erfaring fra norsk bokbransje, sist som forlagsredaktør i Aschehoug. Hun er nå stipendiat ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen, der hun forsker på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitaliseringen for lesingen. Hun er også forfatter, og ga i 2020 ut boka Lese. En liten bok om store opplevelser.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?»

Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet

Saken vi alle vil ha, men der likevel debatten om saken går helt bananas? Ytringsfrihet! Gjest er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Oslomet, forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo.

Sommerens debatt rundt den nye ytringsfrihetskommisjonen ble utløst da kommisjonsmedlem Begard Reza, generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer i Norge, trakk seg fra kommisjonen. Hun mente kommisjonen var blitt politisert av høyresiden og støttet latterliggjøring av transpersoner og Metoo og uthenging av kunstnere.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet»