Podkast: Evalueringsrapporten må opp av skuffen!

Foto: stortinget.no

Det finnes vel knapt noe mer saklig eller prosaisk enn det offentlige dokumentet. Men på tross av denne nøytrale og nøkterne innpakningen, er dette tekster som utøver makt – veldig mye makt. Hvordan skal vi forstå disse tekstene? Og finnes det poesi i det prosaiske? I denne episoden av SAKLIG! har vi snakket med den helt ferske førsteamanuensisen i sakprosa Hilde Reinertsen. 

Hilde Reinertsen hadde den 1. februar sin første arbeidsdag ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Hun er ekspert på disse tilsynelatende tørre, men viktige tekstene som hele demokratiet vårt er bygget opp av. Dette er tekster som rapporten, utredningen, revisjonen, granskningen, budsjettframlegget og evalueringsrapporten. 

Hilde Reinertsen. Foto: uio.no

I episoden har vi begått et stykke forbrukerjournalistikk – for hvordan forstå en tekst når den er 30 kg tung og 5 mil lang? Vi veileder vordende lesere og nyvalgte stortingsrepresentanter når de skal ta fatt på statsbudsjettet, prop. 1 eller såkalt gul bok. Hvordan navigere når man for eksempel lurer på om det ble noe penger i årets budsjett til skogvern? Og har statsbudsjettet en forfattersignatur – kan man lese forskjellen på et Vedum- og et Solberg-budsjett? 

Vi diskuterer også evalueringen. For er det en evalueringsfeber i Norge? Hva kjennetegner egentlig en god evalueringstekst, og hvilke litterære kvaliteter kan slike tekster ha? Reinertsen skrev doktorgrad om bistandsevalueringen, en nøktern tekst som ofte vekker store følelser. 

– Disse tekstene vinner ikke Brageprisen, men de er uansett viktige. Det er kanskje den prosaiske kvaliteten som er deres adelsmerke, forteller Reinertsen.  

Reinertsen er også sammen med Kristin Asdal forfatter av boken Hvordan gjøre dokumentanalyse fra 2020, som nylig kom i engelsk utgave på det prestisjetunge forlaget Sage med tittelen Doing Document Analysis. A Practice-Oriented Method. Mange metodebøker er teoritunge og overveldende. Denne er derimot ganske hyggelig og nedpå og har fått praksisstudenter i det ganske land til å undersøke dokumentene de omgis av. 

Hør SAKLIG! om byråkratiets mektige sakprosa – med Hilde Reinertsen: 

Se alternativtekst til episoden.  

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.    

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.   

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape 

Ny satsing på tverrfaglig demokratiforskning

Foto: colourbox.com

For første gang har den tverrfaglige satsinga UiO:Demokrati delt ut midler til forskning. Forskergruppa «Voicing Democracy» ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO) er blant de fire forskergruppene som fra 2023 har fått tildelt til sammen 22 millioner for å forske på demokratispørsmål.

The Voicing Democracy Research Group, ledet av Eirik Vatnøy (ILN), består av forskere fra fakultetene for humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk og juss som sammen skal studere hvordan demokratiet manifesterer seg i tekst og i tekstkulturer. Gruppa har som mål å undersøke et bredt spekter av tekstpraksiser hvor medborgerskap formes og utøves, fra fiksjon til lovtekster og byråkrati. Dermed skal mange av demokratiets sakprosatekster under lupen i årene som kommer. Sakprosainteresserte kan trygt vente seg mye spennende og viktig demokratiforskning!

Mina Ødegård Angeloff

Sakprosa i sydvest: Tredje kalenderluke

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Foto: Fredrik Refvem/med tillatelse

Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er tredje del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul har intervjuet blitt publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden. Du finner den første og andre delen her og her.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Tredje kalenderluke»

Endelig sakprosaprofessor i Sverige

Anna Jungstrand. Foto: Jonathan Knape

Nå er det endelig klart at Anna Jungstrand blir professor i sakprosa ved Linnéuniversitetet i Växjö. Dermed blir hun også Sveriges første sakprosaprofessor.

Sverige har allerede lange tradisjoner med sakprosaforskning. Prosjektet Svensk sakprosa ble gjennomført fra 1996 til 2003 og studerte «det mycket lästa». Det var finlandssvensken Rolf Pipping som i 1938 lanserte sakprosabegrepet. Den gangen var Pipping opptatt av den saklige stilen – «normalprosaen», og sakprosa ble studert med utgangpunkt i tekst- og språkforskning.

Les mer «Endelig sakprosaprofessor i Sverige»

Podkast: Trenger vi en ny månelanding?

Foto: Arbeiderpartiet

Statsminister Jonas Gahr Støre sliter. Det er krig i Ukraina, galopperende strøm- og matvarepriser, og ikke minst gjør regjeringen det elendig på målingene. Kan Støre bruke årets nyttårstale til å samle nasjonen og lede oss ut av krisa? Trenger regjeringen en ny månelanding?  

Gjest er Tor Gaute Syrstad, statsviter og psykolog, nå stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, der han forsker på følelser i norsk politikk. I sin masteroppgave analyserte Syrstad danske nyttårstaler. Kan vi i denne episoden av SAKLIG! gi statsministeren noen gode råd?

Les mer «Podkast: Trenger vi en ny månelanding?»

Sakprosa i sydvest: Andre kalenderluke

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Foto: Fredrik Refvem/med tillatelse

Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er andre del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul blir intervjuet publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden. Den første kalenderluken finner du her.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Andre kalenderluke»

Sakprosa som litteratur: En kritisk refleksjon

Trygve Riiser Gundersen. Foto: Siv Dolmen/Cappelen Damm

«Sakprosa som litteratur», er temaet Trygve Riiser Gundersen fikk i oppdrag å foredra og skrive om av Vinduets redaktører. Gjennom sine egne erfaringer som forfatter av den Brageprisvinnende boka Haugianerne begynner Riiser Gundersen med en ærlig og tankevekkende beretning om frykten og redselen som kan oppstå under skriveprosessen. Hvorfor er det noen ganger «så vanskelig å skrive – vanskelig å ta ordet og holde på det»?

Les mer «Sakprosa som litteratur: En kritisk refleksjon»

Sakprosa i sydvest: Første kalenderluke

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Foto: Fredrik Refvem/med tillatelse

Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er første del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul blir intervjuet publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Første kalenderluke»

Folkemeninger og offentlighet i Trygve Riiser Gundersens «Haugianerne»

«Haugianerne» av Adolph Tidemand, 1848/Nasjonalmuseet. Foto: SNL/fri bruk

For kort tid siden kunne Sakprosasiden meddele at det nærmest hersket en vekkelsesstemning blant anmeldere og intervjuere rundt Trygve Riiser Gundersens nye bok Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1795-1799. Nå har professor Kjell Lars Berge skrevet om første bind av tobindsverket i essayet «Folkemening, religiøs deliberasjon og offentlighet i Danmark-Norge» publisert på nettstedet Kairos.

Haugianerne er ett av mange nylig publiserte bidrag til forståelsen av hvordan retorikken har utviklet seg som redskap for politikken i Norge og Norden fra og med 1700-tallet. I sitt essay reflekterer Berge – kritisk – over Riiser Gundersens retorikkbegrep «folkemening» og hans framstilling av forholdet mellom «folkemening» og «offentlighet». Denne diskusjonen er «særlig relevant for en refleksjon over og en samtale om den retoriske forståelsen av folkelig politisk deliberasjon», oppsummerer Berge.

Les mer «Folkemeninger og offentlighet i Trygve Riiser Gundersens «Haugianerne»»

Podkast: Er tekst garnityr eller demokratiets byggestein?

Foto: pixabay.com

Hvordan forstår humanister og samfunnsvitere demokratiet? På øvre Blindern er disse to universitetsfakultetene vendt mot hverandre, men ofte er avstanden dem imellom mye lengre enn den korte gåturen over plassen. Hvorfor mener noen statsvitere at tekst bare er garnityr? I denne episoden av SAKLIG! skal vi snakke om hva som skiller og forener retorisk tekstanalyse, og samfunnsvitenskapelig tekstanalyse.  

Vi har lurt med oss statsviter Øivind Bratberg over plassen fra SV-fakultetet og inn HF-studio. Han er forkjemper for den såkalte fortolkende statsvitenskapen, og har skrevet boka Tekstanalyse for samfunnsvitere (2021). Vi har også invitert Charlotte Hidle, universitetslektor ved ILN, som nettopp har gjort en dokumentanalyse av klimapolitikk i sin masteroppgave.  

Les mer «Podkast: Er tekst garnityr eller demokratiets byggestein?»