Hva kjennetegner naturvitenskapen som formidlingsområde? Tittelen på oppgaven «Under overflaten», er ment å være et bilde på nettopp dette: Naturvitenskapen skal formidle noe vi ikke kan sanse direkte. Med utgangspunkt i to biologitekster fra Store Norske Leksikon har Eirik Granly Foss skrevet oppgaven: Under overflaten. Muligheter for forståelsesorientert tekstnormering i allmenrettet formidling av naturvitenskap, med utgangspunkt i biologitekster fra snl.no.

Naturvitenskapen som formidlingsområde

Av: Eirik Granly Foss

Naturvitenskapens gjenstandsområde, og dermed det den forsøker å formidle, er en virkelighetsoppfatning som ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser. De fleste av oss kan se, høre, lukte, føle og smake oss frem til et inntrykk av omverdenen, men disse inntrykkene er bare en overflate. Hvis vi forsøker å se ned i dybden, kan vi kanskje ense et og annet, det som ligger nær overflaten, men inntrykket vårt er ofte uklart og forvridd. Og om vi flytter blikket vekk fra det nære, ser vi bare mørke dyp. Vi står deretter fritt til selv å forklare det vi kan og ikke kan skimte, etter beste evne.

Et treffende eksempel finner vi i det norske skogstjernet. Gjennom gradvis endring er tjernet på vei til å bli en myr, og til slutt blir det i seg selv en skog. Allikevel er denne endringen ikke noe vi selv kan se i øyeblikket; prosessen beveger seg alt for sakte. Bare ved å benytte den naturvitenskapelige innsikten til å dykke ned i tiden, forbi grensene av vår egen samtidige oppfatning, kan vi få overblikk over den totale prosessen som tjernet er en del av.

Men hvordan spiller så dette misforholdet mellom våre sanseinntrykk og den naturvitenskapelige innsikten inn på selve formidlingen? Når naturvitenskapen skal formidles gjennom tekst, støter vi igjen på denne overflaten. Siden den virkeligheten som naturvitenskapen formidler ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser, er den heller ikke mulig å beskrive ved hjelp av det hverdagslige språket, et språk som er laget for å kategorisere og beskrive nettopp det vi selv kan sanse. Derfor har naturvitenskapen sitt eget språk, bestående av en rekke fagbegreper som kategoriserer og beskriver de ulike fenomenene man har oppdaget gjennom vitenskapelig utprøvning, matematiske modeller og teknologisk argumentasjon av sansene. Et viktig kjennetegn ved naturvitenskapen som formidlingsområde blir derfor at fagbegreper i liten grad kan unngås. Men hva så når leseren ikke forstår begrepene? Hvordan kan du forklare noe som ikke lar seg forklare direkte ved hjelp av hverdagslige ord?

Fremgangsmåte
I min masteroppgave ønsket jeg å undersøke hvordan formidling av naturvitenskapelig stoff bør gjøres, hvis målet med formidlingen er å gjøre stoffet forståelig for et allment publikum. Som konkret studieobjekt valgte jeg Store Norske Leksikon (heretter referert til som SNL). Gjennom SNL skal personer med høy faglig kompetanse innen sitt felt, formidle fagstoff til en stor gruppe mennesker med lavere faglig kunnskap på området enn dem selv. Dette kan være skoleelever, quizmastere (eventuelt quizjuksere) eller foreldre som skal finne svar på det barna måtte lure på om verden rundt dem, for å nevne noen mulige situasjoner. SNL sin formidlingssituasjon passer derfor godt med den formidlingssituasjonen jeg ønsket å undersøke.

Selve prosjektet består av kontekstuelt og teoretisk forankrede tekstanalyser av biologiartiklene Klimakssamfunn og Planter fra snl.no. Her har jeg analysert både en tidligere utgave av tekstene, og en utgave som er forsøkt tilpasset et yngre og mer allment publikum. I tillegg har jeg analysert SNL sin håndbok for utforming av gode leksikonartikler, kalt Forfatterveiledningen. Analysene har jeg så belyst ved hjelp av brukerundersøkelser med fire respondenter. Målet har vært å undersøke hvor godt tilpasningsarbeidet til SNL har fungert, hvordan Forfatterveiledningen har påvirket dette arbeidet, og hvordan SNL eventuelt kan arbeide videre for å gjøre biologiartiklene sine enda mer forståelige.

Fagbegreper og «substantivsyke»
Funnene fra analysene peker først og fremst mot at de bearbeidede artiklene antakelig vil oppleves som mer forståelige for et yngre og mer allment publikum. Respondentene mine, som kan regnes som en del av dette publikumet, gir også uttrykk for at disse tilpassede tekstene er langt mer forståelige. At tekstene er blitt mer forståelige kan spesielt knyttes til Forfatterveiledningens råd om bruk av det SNL kaller «omvendt pyramidestruktur», noe som innebærer at teksten begynner med en forståelig og dekkende tittel og ingress, før den gradvis beveger seg innover i den faglige diskursen, her også ved hjelp av undertitler. Dette er en struktur som antakelig fungerer godt i forbindelse med ukjent fagstoff, da den sørger for en gradvis introduksjon til emnet.

Men videre er det også mye som tyder på at Forfatterveiledningen er langt fra optimal, hvis målet er å gi råd om hvordan man skal øke forståeligheten i naturvitenskapelige, digitale tekster. For det første er veiledningen i liten grad rustet til å håndtere det naturvitenskapelige fagstoffets spesielle behov for bruk av fagbegreper. Som mange andre norske forsøk på å normere tekst, trekker Forfatterveiledningen inn Finn Erik Vinjes formaninger om å unngå substantivtunge setninger og uttrykk, det som kalles nominalisering i språkvitenskapen. I møte med naturvitenskapelig språk er dette irrelevant nettopp fordi nominaliseringen, og en utstrakt bruk av substantiver som kondenserer ned omfattende beskrivelser av prosesser og fenomener, er helt avgjørende for at fagstoffet skal være håndterlig og forståelig i en tekst. Her vil man antakelig heller være tjent med å beskrive mer konkret hvordan disse begrepene skal benyttes.

Den omvendte pyramidestrukturen er en god start, men man kan også gå mer detaljert til verks. For eksempel kan man gi råd om å tydeliggjøre logisk kobling mellom setninger, poengtere hvor viktig det er å unngå begrepsforvirring, og man kan beskrive konkret hvordan man realiserer den omvendte pyramidestrukturen på setningsnivå, gjennom en fornuftig organisering av nye og gamle begreper. Disse manglene i veiledningen gir varierende utslag i tekstene. Delvis er det gjort en effektiv tilpasning på tross av mangler i veiledningen, noe som tyder på gode og erfarne formidlere. Andre steder mangler disse tilpasningene.

Digitale definisjoner
Fagbegrepene kan altså ikke fjernes. Allikevel kan de fort by på problemer for lesere som ikke kjenner til dem. Om man ønsker å formidle til personer som ikke kjenner stoffet, må man derfor definere disse begrepene nøye og forståelig, tidlig i teksten. Denne erkjennelsen gir også Forfatterveiledningen uttrykk for. Hvordan, og ikke minst hvor denne definisjonen skal gjøres er derimot ikke omtalt så nøye. Det nærmeste man kommer er et krav om at definisjoner som krever mer enn to setninger skal plasseres utenfor teksten, og kobles inn via en hyperlenke.

Det å benytte hyperlenker for å forklare begreper er ikke nødvendigvis et optimalt virkemiddel å bruke, når teksten skal være forståelig for personer uten tidligere kjennskap til begrepene. Ved å plassere forklaringen utenfor blir den ikke umiddelbart tilgjengelig, det kreves at leseren beveger seg vekk fra teksten og over i en annen. Etter dette må de så bevege seg tilbake igjen. Disse tekstlige forflytningene kan virke forstyrrende, og det finnes kognitive studier som peker mot at dette kan gjøre hindre forståelsesprosessen på ulike måter (DeStefano og LeFevre, 2007).

Videre kan man jo spørre seg hvorfor man ønsker å fokusere på plassbegrensning, når leksikonet har beveget seg over på et digitalt medium. I den forbedrede utgaven av Klimakssamfunn har man  heller ikke forholdt seg til denne regelen. Begrepet suksesjon forklares over langt fler enn to setninger, i en forklaring som ut i fra analysens teoretiske perspektiv bidrar til å gjøre artikkelen langt mer tilgjengelig. Respondentene uttrykker da også at de synes endringene gjør artikkelen lettere å forstå.

Heller enn å basere seg på plassbruk alene, foreslår jeg i konklusjonen av avhandlingen et mer nyansert sett med råd om hvor definisjonene skal plasseres. Her vil jeg hevde at begrepets betydning for teksten som helhet burde være avgjørende, samtidig som forklaringens plassbruk, begrepets ordlikhet med andre begreper, og dets faglige nivå bør spille inn i vurderingen.

Eksempler og bilder
Hvordan og hvor fagbegreper skal defineres, og hvordan disse begrepene så skal brukes videre i teksten, er altså noe som forfatterveiledningen omtaler mangelfullt. Stort sett har man allikevel klart å forbedre tekstene også på disse områdene, selv om det er noe variasjon. To andre virkemidler, som i følge det teoretiske perspektivet jeg tar utgangspunkt i også blir viktig, er bruken av gjenkjennelige eksempler, og illustrerende bilder. Slike virkemidler er en side ved formidlingen som dessverre er helt fraværende i forfatterveiledningen, og mangelen blir også tydelig i de to tekstene.

Bruk av bilder er helt fraværende i de to artiklene jeg analyserer. Artikkelen Klimakssamfunn gir noen korte, generelle eksempler, men henviser ikke til konkrete fenomener. Planter-teksten benytter ingen eksempler, til tross for at muligheten byr seg flerfoldige ganger. Her går leksikonet glipp av en god mulighet til å relatere fenomenene de omtaler til leserens egen hverdag, virkelighetsoppfatning, hukommelse og interesser, noe som vil kunne bidra til å gjøre fenomener som i utgangspunktet ikke er direkte sansbare mer tilgjengelige og gjenkjennelige.

Dette blir spesielt viktig i forbindelse med naturvitenskapen, hvor språket ikke lar seg oversette direkte til hverdagsspråket. En definisjon vil derfor alltid være avhengig av en grunnleggende naturvitenskapelig innsikt hos leseren. Om leseren allikevel ikke besitter denne innsikten, vil eksempler og bilder som relaterer den naturvitenskapelige forståelsen til fenomenet – slik leseren er vant med å observere det – være et viktig virkemiddel for å hjelpe leseren inn i virkelighetsoppfatningen man ønsker å formidle.

Kilder:

DeStefano, Diana, LeFevre, Jo-Anne. (2007). Cognitive load in hypertext reading: A review. I: Computers in Human Behavior 23. S.1616-1641. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0747563205000658. Lest: 11.05.15