På fredag forsvarer Sine Halkjelsvik Bjordal ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk sin avhandling ‘Om denne haves intet mærkværdigt.’ En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene på 1700- og 1800-tallet for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Fra instituttets hjemmeside:

Hvordan ble falleferdige, gamle trekirker til verdenskjente nasjonalsymboler? Hva visste de egentlig om stavkirkene før de i nasjonalromantisk ånd ble «oppdaget» som verneverdige fortidsminner på 1800-tallet? Og vent litt: Var det nå egentlig på 1800-tallet de ble oppdaget?

Gjennom et studie av et stort tekstmateriale som strekker seg fra 1743 til 1892, og som omfatter en rekke sjangre og et mangfoldig utvalg tegninger og bilder, har Bjordal undersøkt hvilken kunnskap om stavkirkene som fantes og på ulike måter sirkulerte i norsk og delvis europeisk offentlighet på 1700- og 1800-tallet. Der stavkirkenes historie tidligere er blitt forstått som en bevegelse fra uforstand og uvitenhet til et «moderne» syn på stavkirkene som verneverdige monumenter, gjerne satt inn i en nasjonalromantisk ramme, viser Bjordal i sin avhandling hvordan stavkirkenes kulturhistorie er langt mer kompleks og mangfoldig enn det som tidligere er blitt hevdet.

Avhandlingen åpner opp det som inntil nå er blitt forstått som «stavkirkenes forhistorie», det vil si – stavkirkene slik de ble forstått før den berømte norske kunstneren J.C. Dahl oppdaget dem i 1830-årene. Ved å vise hvordan ulike former for kunnskap om stavkirkene oppstår, følger etter hverandre, bygger på og overlapper hverandre, og ikke minst sameksisterer til langt inn på 1800-tallet, presenterer Bjordal her en annerledes historie om Norges stavkirker. Hun viser hvordan stavkirkene registreres, vurderes, monumentaliseres, internasjonaliseres, rasjonaliseres og (senere enn man tidligere har trodd) nasjonaliseres – og ikke minst viser hun hvordan kunnskapen om dem stadig resirkuleres. Ved å nitidig vise frem de mange perspektivforskyvningene, begrepsendringene og skiftende synene på kunst, kunnskap og fortid som har drevet historien om stavkirkene i ulike retninger, gir avhandlingen ny innsikt i en sentral del av norsk kultur- og arkitekturhistorie.

Opptak av prøveforelesningen 3. mars:
Medievalisme som teori og kunnskapspraksis i Norge på 1800-tallet

Lenke til avhandlingen

Strømming av disputasen klokken 1015, fredag 5. mars, logg inn i Zoom via hjemmesiden

Bedømmelseskomité
Professor Kristin Bliksrud Aavitsland, Menighetsfakultetet (førsteopponent)
Professor Narve Fulsås, Universitetet i Tromsø (andreopponent)
Professor John Ødemark, Universitetet i Oslo (komitéadministrator)

Disputasleder
Professor Jacob Høigilt

Veileder
Helge Jordheim, Universitetet i Oslo