Prosalong om Norsk nettleksikon

Hva kan et nytt norsk nettleksikon bli?

– NFFs faglitterære møteplass Prosalong ønsker å finne mulige svar, og inviterer til samtale mellom medieprofessor Terje Rasmussen og forskningsleder Helge Jordheim om temaet. Terje Rasmussen har i årets første Prosa også skrevet det noe kritiske essayet «Ensyklopediens nye veier» om Norsk nettleksikons fremtidige muligheter og begrensninger.

Les mer om arrangementet på NFFs nettsider.

Anne Marit Godal leder for Norsk nettleksikon

Statsviter og leder for Leser søker bok Anne Marit Godal er nå ansatt som leder for nye Norsk nettleksikon. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Det norske Videnskabs-Akademi, universitetetene og Nasjonalbiblioteket, og målet er å utvilke et troverdig og etterrettelig, norsk leksikon på nett. Godal vil tiltre i stillingen 1. april i år.

Les mer om Godal og nettleksikonet på NFFs nettsider.

Store norske leksikon blir «Norsk nettleksikon»

Som dei fleste vil hugse, føregjekk det tidligare i år ein oppheita debatt om framtida til Store norske leksikon på nett, etter at kulturminister Anniken Huitfeldt sa nei til å bidra med økonomisk støtte til vidare drift av nettleksikonet. I sommar vart det klart at leksikonet likevel vil overleve, då Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR kunngjorde at dei vil bidra med 30 millionar kroner for å finansiere oppstarten av eit nytt oppslagsverk, som skal byggje vidare på og utvikle det eksisterande Store norske leksikon på nett.

I går vart planane for det nye oppslagsverket lanserte i Nasjonalbiblioteket, som skal stå for drifta av nettleksikonet som no skal utviklast.  Prosjektet har arbeidstittelen “Norsk nettleksikon” og styreleiar er Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Tirsdagens Kulturnytt på P2 hadde eit lengre innslag om saka, med blant anna eit intervju med Andreassen og ein diskusjon mellom sakprosaprofessor Johan Tønnesson og bloggar og forfattar Ida Jackson. Programmet kan høyrast i NRKs nettradio.

Saka vart også teke opp i eit innslag på Dagsrevyen same dag.

Ny boklov: høringsfristen nærmer seg

Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge. Foto: Universitetet i Oslo

Kulturminister Anette Trettebergstuen har foreslått en ny boklov som nå er på høring. Vi har snakket med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge om det nye lovforslaget.

Det er ikke automatisk slik at nye lovforslag som rokker ved hvordan bokbransjen fungerer, faller i god jord. Men lovforslaget høster ros hos Berge, som også tidligere har vært styreleder i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), ledet læremiddelutvalget for høyere utdanning, sittet i Kulturrådets sakprosautvalg og vært med i aktuelle stipendkomiteer, samt deltatt i sakprosakomiteen i NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet). Professoren har sittet i nesten alle utvalg en kan tenke seg, en god CV for å uttale seg om det nye lovforslaget der altså.

– Hjemmelen for argumentasjonen ser ut til å være sakprosaens kunnskapsverdi. Det er interessant og sympatisk at hjemmelen for å verne skjønnlitteraturen er den samme som for sakprosaen, forteller Berge.

Lengre fastpris og tilgang til lydbøker

Den gjeldende bokavtalens viktigste og mest omdiskuterte punkt er fastprisordningen for bøker. Den sikrer forutsigbarhet for bransjen, men treffer skjevt, ettersom fastprisen kun er obligatorisk fram til 1. mai året etter utgivelsen av boka. I det nye lovforslaget vil denne perioden være på 12 til 18 måneder for alle utgivelser. Trettebergstuen foreslår også at forlag skal ha plikt til å tilby og levere lydbøker fra utgivelsestidspunktet av. I dag er det vanlig at lydbøkene først blir tilgjengelige etter at fastprisperioden utløper.

Utvidelsen av fastprisordningen har mottatt blandede reaksjoner ettersom bøkene vil ha høyere pris lengre, men Berges dom er positiv:

– Jeg tror ikke bokloven gjør det dyrere for leseren. Den gjør at man sikrer en viss pris i en viss periode. Etter hvert vil det jo være fripris. Men det er viktig for forlagene og forfatterne å få noe igjen for arbeidet sitt. Det er ikke rare greiene en forfatter tjener i dag hvis hun ikke skriver en bestselger. Det må være mulig for en forfatter som ikke skriver kriminalromaner à la Nesbø, å etablere seg.

Men hvorfor ha en boklov?

Forslag til en ny boklov ble sist fremmet av kulturminister Hadia Tajik i 2013. Loven ble vedtatt i Stortinget, men grunnet regjeringsskiftet samme år, trådte ikke loven i kraft. Ifølge Store Norske Leksikon er det kun åtte land som har en egen boklov. I land som vi ellers sammenligner oss med, som Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia, er det fripris på bøker. Hvorfor er det viktig at vi har en egen boklov i Norge?

–  Vi må ha en nasjonal litteraturpolitikk som ivaretar skriftkulturen via publisering av kvalitetslitteratur. Derfor må en tenke langsiktig og sikre forutsigbarhet både for de som skriver og de som publiserer. Slik er det mulig å holde skriftkulturen i live i et lite og marginalt marked, forteller Berge.

En individualisert forfatterkultur

Videre forteller Berge om ståa i våre naboland. De andre skandinaviske landene har ifølge ham ført en liberalistisk litteraturpolitikk, og dette har igjen ført til at markedet er sentralisert rundt få, store internasjonale aktører. Det virker i samme retning at forfatterne ivaretar sine interesser på forskjellig måte. For eksempel er forfatterkulturen i Danmark blitt individualisert i større grad enn i Norge. Berge mener dette har å gjøre med fraværet av en organisasjon som NFFO, som ivaretar forfatternes rettigheter og økonomiske betingelser. Mange er også opptatt av trusselen fra den engelske språksfæren, men den er Berge mindre bekymret over:

– Det er ikke sånn at Knausgård nødvendigvis overvinnes av Rowling. Folk leser tekster på engelsk, men det er kanskje bare en fordel. Vi er neppe så gode i engelsk som vi liker å tro.

Hva med lærebøkene?

Den nye bokloven gjelder selvsagt både skjønnlitteratur og sakprosa. Samtidig ber Trettebergstuen om innspill på hvorvidt fagbøker og lærebøker for høyere utdanning også skal omfattes av loven. Her er Berge positiv:

– Ja, absolutt. Hvis disse ikke inkluderes i bokloven, vil de utsettes for sterk konkurranse fra internasjonalt forleggeri. En norsk innføringsbok i psykologi vil ha problemer med å konkurrere ut en bok gitt ut på et stort britisk forlag med 200 000 i opplag og tre revideringer i året. Yrkesprofesjonsstudiene er lukrative markeder for de store fagforlagene, og om norske aktører vernes av den nye bokloven, vil de ha lettere for å overleve økonomisk.

Sakprosa på agendaen

Sakprosaen har ellers fått en sterk posisjon i høringsnotatet som følger lovforslaget. Det er ifølge Berge ingen grunn til at sakprosaforfatterne skal føle seg urettferdig behandlet.

– De er ikke bare likestilt, men på mange måter er det tydelig at hjemmelen i argumentasjonen for litteraturens og språkets betydning, er på faglitteraturens og sakprosaens premisser, sier Berge.

Nå skal altså forslaget ut på høring. Hvis du skulle gitt et umiddelbart høringssvar, hva ville du sagt?

– Dette er et bra forslag. Det vil være interessant å lese hva faglitterære lærebokforfattere mener.

Hvis du er interessert i dette spørsmålet, har Anne Schiøtz, direktør for Bokhandlerforeningen, og Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO, skrevet et debattinnleg i Khrono. Der tar de til orde for at den foreslåtte bokloven bør vedtas, men med et krystallklart standpunkt til det spørsmålet kulturministeren har lagt fram for diskusjon: Lærebøkene må inkluderes!

Høringsfristen for forslaget til boklov er 18. november. Alle er invitert til å sende inn høringssvar.

Mina Ødegård Angeloff

Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!

Hender som viser omsorg (Foto: ukjent, CC/fri bruk)

Vi har alle en helse, så hvordan snakker vi om den? Ofte er vi på vårt mest sårbare når vi er pasienter eller pårørende og møter helsespråkets mektige sjangre. Blir språket medisin – eller fremmer det snarere uhelse?

Under koronapandemien fikk kommunikasjonsfolket seg en slags revansje – det ble tydelig for de fleste hvor livsviktig det er med et godt språk rundt helsa vår. Samtidig er det likevel fortsatt meget mulig å bli møtt av en lege som ser mer på PC-en enn på pasienten sin. Og fortsatt er det lite trolig at sjangre som journalen og epikrisen din, eller pakningsvedlegget til medisinen din, gir særlig mening. Hva gjøres fra legestanden for å sikre et språk som vi kan forstå?

Les mer «Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske

Samisk familie, bilde hentet fra Store norske leksikon (Foto: Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri)

Det er selvsagt ikke noe nytt at samer opp gjennom historien har blitt fremstilt og behandlet som fremmede og ukultiverte. En ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa viser hvordan dette synet på samer også kommer til uttrykk i reiseskildringer fra Svenska Turistföreningen. Samtidig er dette synet også fullt av ambivalens: For hvordan være full av forakt, samtidig som man er full av beundring for folkene man skildrer? 

Gustav Westberg ved Örebro universitet og Karin Idevall Hagren ved Stockholms universitet har i artikkelen Åtråvärda samer: om reseberättelser som affektiv resurs i tidig ursprungsturism analysert 13 reiseskildringer fra årene mellom 1886 og 1914 der det samiske blir beskrevet. Gjennom en affektiv diskursanalyse og analyse av det narrative mønsteret ved bruk av Greimas’ aktantmodell, viser de hvordan en svensk turistidentitet konstrueres gjennom affektiv meningsskapelse – altså følelsespregede leserposisjoner overfor det som skildres. 

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske»