Høyst levende legende på Blindern-besøk

judge på retorikkseminar 180914 F Alf Tore Øksdal

Clark Judge (foto: Alf Tore Øksdal), som først og fremst er berømt som president Ronald Reagans taleskriver, hadde ingen problemer med å oppnå kontakt med de mange studentene og forskerne som fant vei til foredraget om speech writing på Blindern i går. Han leder i dag  White House Writers group i Washington DC hvor han arbeider som politisk rådgiver, politisk analytiker og tekstforfatter. Judges foredragsmanuskript bestod av en liste over frequently asked questions, og han besvarte dem i tur og orden, uten powerpoint eller andre dikkedarer, før han slapp salen til.

Hva er hemmeligheten bak en god tale? Veldig hemmelige er vel ikke de tekniske sidene av saken, men Judge snakker av solid erfaring: Timing! Skal en tale være på fire minutter, skal den ikke vare i fire og et halvt minutt.  Er den oppgitte rammen på 1200 ord, skriver du ikke 1202. Tallet 3 har fortsatt sterk appell i vår kultur, gjerne kombinert med bokstavrim: Veni, vidi, vici. Og kontrastene: Ikke X, men Y, men avslutt for all del med Y, ikke med det du vil bekjempe. Skal du være morsom, og det skal du, i hvert fall litt, så lytt gjerne til Charlie Chaplins oppskrift: Bilde 1: Dame beveger seg mot bananskall på bakken. Bilde 2: Dame beveger seg fortsatt mot bananskall på bakken. Bilde 3: En kum uten kumlokk åpenbarer seg ved siden av bananskallet, og vi oppdager at damen har ufravikelig og stø kurs mot kummen.

Tear down this wall!

Og så videre. Techne, som grekerne sa, og som er noe mer enn teknikk. Judge snakket også innsiktsfullt om forholdet mellom taleskrivere og talere, i dette tilfelle visepresidenter og presidenter i USA. Dette forholdet er preget av dialog og varsom føling på tenna. Auditoriet var musestille da vi fikk høre historien om Judges kollega Peter Robinson som forberedte Reagans berømte ”Tear down this wall”-tale ved Brandeburger Tor i Berlin i 1987. Helt til siste minutt kjempet State Department innbitt mot at presidenten skulle provosere DDR på denne måten. Men presidenten hadde for lengst forsikret sin svorne taleskriver om at denne formuleringen ville han ha med, ”det er opp til meg å ta slike beslutninger, er det ikke sånn det er?” Det kunne jo ikke hans rådgivere nekte for, og dermed fikk vi en tale avsluttet med en av disse slående formuleringene vi aldri glemmer.

Dagens teknologi motarbeider egentlig finslipingen og den økonomiske framstillingsmåten som kan bringe fram disse slående, korte formuleringene. For mens fire sekunders eksponering på TV kunne være en fjern drøm for de fleste politikere for noen tiår siden, kan alle nå boltre seg i alle medier. Idet du holder en tale er den allerede nett-tilgjengelig, og kommentatorene har for lengst begynt å riste sine terninger.

Men uansett teknikk, teknologi og techne: Hvis taleren ikke mener det han – Judge levnet Hillary Clinton liten ære, og det var hva som ble sagt om kvinner i foredraget – hvis taleren ikke mener det han sier, vil talen falle maktesløs til jorden.

– Har du skrevet taler hvor du selv er uenig i innholdet,? ville en student vite.

– The President, Mr. Reagan, bar en fakkel, og jeg var stolt av å å få bære den sammen med ham.

Retorikkseminaret med Clark Judge ble arrangert 18.9.14 av Forskergruppen for tekst og retorikk ved HF, UiO, i samarbeid med Washington-seminaret og Markedshøyskolen.