Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Norunn Askeland om litterær sakprosa og metaforanalysar 

Norunn Askeland (Foto: Magnus Holm)
Norunn Askeland
(Foto: Magnus Holm)

Litterær sakprosa

Akkurat no (februar 2014) er eg i ferd med å legge aller siste hand på korrekturen på ei bok, som er blitt til i eit samarbeid med kollega Eva Maagerø og 13 forfattarar av litterær sakprosa. Vi har særleg vore opptekne av å utforske skriveprosessar og arbeidsmåtar med tanke på at boka skal bli pensum for studentane våre på masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Boka som har fått tittelen Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, inneheld samtaler med 13 forfattarar som alle på ulike måtar skriv  litterær sakprosa. Forfattarane omtaler tekstane sine som essay, reiseskildringar, biografi, artiklar, ja, til og med eit sakprosadrama er med. Dei er opptekne av å fornye sjangrane for å kunne framstille stoffet sitt på den måten som dei meiner er best, og dei utfordrar på ulike måtar sjangerkonvensjonane. Forfattarane krysser grenser mellom sakprosa og fiksjonslitteratur og mellom ulike sakprosasjangrar.

Samtalane i boka handlar om korleis forfattarane  arbeider med bøkene sine, om sjanger, om skriveprosessen og om gleda ved å skrive, men også om etiske spørsmål knytte  til det å skrive om verkelege menneske og hendingar. Boka inneheld også eit oppsummerande kapittel om kva som kjenneteiknar sjangeren litterær sakprosa.  Dei 13 forfattarane som er intervjua, er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wencke Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Aslaug Veum om rosabloggar og lærebøker

I desse dagar får eg sluttført eit lite prosjekt eg har hatt om såkalla rosablogging. I prosjektet har eg følgd med på eit utval av dei mest populære norske jentebloggane som blei publiserte på publiseringsportalen www.blogg.no over ein periode på to år. Funna som eg presenterer i denne artikkelen er delvis baserte på generelle observasjonar, delvis på resultat av næranalysar av fire utvalde bloggar. I artikkelen undersløkjer eg  bloggen som kulturelt og multimodalt fenomen. Hovudmålet med prosjektet har vore å undersøkje korleis ungjenter brukar bloggane sine som ein arena for å etablere og utvikle ulike roller og relasjonar i samspelet mellom personlege og kommersielle diskursar.

Foto: Høgskolen i Vestfold
Foto: Høgskolen i Vestfold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Medan sjangerforskarane Miller og Shepherd (2004) hevdar at bloggarar generelt konstruerer heilskaplege og samanhengande identitetar, er eit av mine hovudfunn at ungjentebloggarane gjennomgåande står fram i tvitydige roller i forhold til lesarane sine. Tvitydigheita kjem til uttrykk både verbalt og visuelt, og på fleire ulike nivå. Språkleg og visuelt skaper jentebloggarane inntrykk av både intimitet og likskap, men samstundes distanse og suverenitet. Bloggarane balanserer framstillingane sine mellom  ein privat diskurs og ein meir kommersiell diskurs  På den eine sida deler dei tankar i form av dagbokliknande framstillingar. På den andre sida opptrer dei i meir dominante roller, som rådgjevarar og seljarar av ymse produkt som  sminke, klede og kosthaldstilskott.

Artikkelen har tittelen: Blogging på rosa skjerm. Om roller og relasjonar i ungjentebloggar (Veum 2013) og kjem ut i ein svensk skriftserie nå i oktober: Text, kontext och betydelse. Sex nordiska studier i systemisk-funktionell lingvistik (red. Hållsten, Stina, Hanna Sofia Rehnberg, & Daniel Wojahn, (Södertörns högskola, Sverige).

Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»