Politisk vilje for å styrke sakprosaens kår

Men er det nok?

I Klassekampen (25.11) legger SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård frisk kapital på bordet. SV vil i sitt alternative budsjett for 2020 styrke Kulturrådets innkjøpsordningen for sakprosa med 5 millioner kroner.

I samme sak kritiserer han det han mener er manglende engasjement fra kulturministeren. Han peker videre på at uforutsigbare rammer er kritisk for produksjon av ny, norsk sakprosa, og at dette er alvorlig med tanke på at kunnskap er avgjørende for hvordan vi forstår og griper virkeligheten an.

«Når det innebærer en større økonomisk risiko å satse på sakprosabøker enn skjønnlitteratur, er det klart man kan se for seg at vi har gått glipp av gode bøker innenfor denne sjangeren, sier Øvstegård».

Les mer «Politisk vilje for å styrke sakprosaens kår»

Torgrim Eggen er vinner av Brageprisen 2019 – hva sier anmeldelsene?

Vi gratulerer prisvinneren!

Fra juryskildringen:

«Axel var noe av en lystløgner, tross alt. Noen måtte gå ham i sømmene, faktasjekke ham litt og kanskje bringe opp historiene han av en eller annen grunn ikke fortalte. Lese brev, bøker og artikler, intervjuer og presseoppslag, snakke med øyenvitner og forsøke å få en sammenheng i livet og diktningen hans.» Det har Torgrim Eggen lyktes med. Ved å presentere nye kilder til Axel Jensens liv og verk, gir han oss et komplekst og spennende bilde av en myteomspunnet og legendarisk norsk forfatter».

Det ble fortelling om et et turbulent kunstnerliv som i år ble vinner av Brageprisen for beste sakprosa. Med boka «Fra smokken til Ovnen – storyen om Axel Jensen» har Torgrim Eggen skrevet en biografi som av Dagbladets anmelder Jon Rognlien blir beskrevet som en «utvilsom bragd». Rognlien har enkelte betraktninger der Eggens valg av virkemidler diskuteres, men avslutter likevel med en indirekte oppfordring: «Når Eggens bok fortjener en høy terning til tross for innvendingene, så er det fordi han har anrettet en lesefest av en helt annen karakter enn Jensens bøker, men ikke desto mindre en fest. Det er besettende moro og dypt rystende å lese denne biografien».

Les mer «Torgrim Eggen er vinner av Brageprisen 2019 – hva sier anmeldelsene?»

Selvbiografisk fremstilling og forskningsformidling i populærvitenskap

Lena Pettersen,
master i kultur- og samfunnsfagutdanning

Det skrives mye mer populærvitenskapelige bøker nå enn tidligere. Og de selger i haugevis. I flere av bøkene har forfatteren og forskeren skrevet seg selv inn i historie-fortellingen, og vi får ta aktivt del i det forskerlivet som ligger til grunn. Men i hvilken grad bidrar denne biografiske selvfremstillingen til en vellykket forskningsformidling?

 Vi lever i et samfunn der ”fake news” har blitt et håndfast begrep, flittig brukt av en av verdens mektigste ledere. I offentligheten blir det ofte hevdet at angrep på mediene og forakt for vitenskapen undergraver forskningsresultater og setter grunnleggende verdier om sannhet under press. Samtidig har vi fått en ny litterær bølge med populær-vitenskapelig sakprosa, og dette viser at publikum vil lese sakprosa med vitenskapelige temaer.

Les mer «Selvbiografisk fremstilling og forskningsformidling i populærvitenskap»

Hvordan studere sjukepleiestudenters læring?

Foto: Nhia Moua

 

Hva er forholdet mellom teoretisk kunnskap – for eksempel at sjukepleiestudenten vet hvordan man måler blodtrykk, og de faglige begrepene hun/han har lært seg, som «systolisk og diastolisk» blodtrykk?  I et sakprosaperspektiv kan vi  spørre: Hva er forholdet mellom  praksis i klinikken og de sak-tekstene studenter og undervisere skal forholde sig til? Læreplaner, tekster fra fagbevegelsen og mange flere. Hva er betydningen av disse tekstene i praksis for sykepleierstudenter, og hvordan kan vi undersøke det?

Dette er spørsmålene Malene Kjær forsøker å besvare i en artikkel som legger stor vekt på metoder i praksis-orientert sakprosaforskning. Kjær er adjunkt ved Aalborg Universitet, Institut for Kommunikation, MATTERING – Center for Diskurs og Praksis. Hun forsker og underviser i interaksjon, diskurs og læring primært innenfor sunnhetskommunikasjonsstudier.

Lenke til artikkelen i tidsskriftet Sakprosa:

Årg 11 Nr 6 (2019): Sagprosatekst, interaktion og involvering. Neksusanalyse som metodisk perspektiv på praksisforståelse i et sygeplejefagligt læringsfelt /

Sakprosa og etikk

Kanskje kan den pågående debatten om et etisk rammeverk, eller sjekkliste, for litterære sakprosautgivelser bidra til å løfte refleksjoner om sakprosa og etikk opp på et mer generelt samfunnsnivå? Om tekstkulturer og tekstnormer, og hva det innebærer både for skribenters og leseres forståelse av ytringers intensjonalitet? At tekster i ulike sakprosakontekster har et definisjons- og maktperspektiv utover det teksten selv adresserer, og at det påvirker leserens forståelser utfra den sammenhengen som teksten inngår i.

For pressens etiske ansvar er følgende punkter i Vær Varsom-plakaten et innlysende utgangspunkt for selvrefleksjon: 1.4., annet ledd: Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle og 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Les mer «Sakprosa og etikk»

Retorisk mønstring i Bergen

Den 7. nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7) med tittelen «Fred, konflikt og kommunikasjon» ble arrangert i Bergen 18.- 20. september. Den samlet en hærskare av nordiske forskere, samt forskerbesøk fra det store utland. Syv masterstudenter ved UiO deltok også, og til Sakprosabloggen meldes det om fryd, fred og fordragelighet, og ikke minst et frodig program.


Fra venstre: Merete Pettersen, Frida Alfredsen, Ingrid Ophaug Dahl, Lars-Fredrik Aronsen, Michelle Uller og Marius Lauritsen. Anders Liland måtte rekke flyet.

Enkét:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde mest inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Frida Alfredsen

1. Tipp topp! Jeg hadde forventet å være litt utenfor miljøet da jeg er lektorstudent og ikke går master i retorikk, men alle var veldig inkluderende, imøtekommende og nysgjerrige. Faktisk skulle jeg ønske konferansen varte et par dager til, for det var ikke før siste dagen at jeg ble litt varm i trøya.

2. Det må være samholdet i fagmiljøet. De fremsto som en storfamilie som ikke hadde sett hverandre på lenge og endelig kom sammen på grunn av et bryllup eller lignende. Jeg kan avsløre at jeg ikke visste hva jeg skulle til. Det var fulle dager med det ene foredraget mer spennende enn det andre, hvor vi nærmest løp imellom for å rekke å få sitteplass. Flere av foredragene var i 7. etasje, og jeg gikk trappene nesten hver gang fordi det var kø ved heisen.

3. Jeg hadde trodd jeg skulle få mer tid til å bli kjent med Bergen. Og så hadde jeg kanskje forventet at flere skulle drive med formidling på en retorikkonferanse, men det var ikke alle like gode på.

4. Det var særlig ett av foredragene hvor en doktorgradsstipendiat i Bergen la frem et utdrag av sitt forskningsprosjekt, som har stor overføringsverdi til mitt prosjekt! Det hadde jeg ikke forventet å finne. I tillegg fikk jeg «pitsjet» masterprosjektet mitt til noen ulike folk, og fikk endel gode spørsmål og innspill. Det var faktisk en som ba meg ta kontakt når jeg begynner skrivinga (jeg starter etter jul med 30STP master), det er veldig kult!

Les mer «Retorisk mønstring i Bergen»

Call for papers: «Fred, konflikt og kommunikasjon», Rhetorica Scandinavica

Wikimedia Commons

Artikkelrop fra Rhetorica Scandinavica
(English below)

I forbindelse med den nettopp avholdte Nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7), den syvende i rekken, inviterer Rhetorica Scandinavica interesserte forskere til å sende inn artikler til et eget spesialnummer om konferansens tematikk «Fred, konflikt og kommunikasjon».

Den retoriske tradisjonen har alltid tematisert kommunikasjon i konflikt, og «retorikk» er i seg selv et omstridt begrep og tema. Den allmenne interessen for retorikk ser ut til å være særlig stor i ufredstider, og rollen retorikk spiller i sosiale, politiske og militære konflikter, er opphav til ulike vurderinger av retorikken.

Retorikk er både et kampmiddel og et middel til konfliktløsning. I slike sammenhenger blir det tydelig at heller ikke «fred» er et ukontroversielt begrep. «Fred» kan stå for konfliktfri idyll eller hardt tilkjempet konfliktløsning. Å snakke om fred kan dekke over konflikter, men det også være en måte å artikulere og gjennomarbeide konflikter. Hvorvidt konsensus eller konflikt er det mest grunnleggende i kommunikasjon, er et sentralt spørsmål både empirisk og teoretisk, og peker på viktige sammenhenger mellom retorikk, etikk og politisk teori.

I dette spesialnummeret ønsker vi å publisere empiriske og teoretiske artikler som belyser fred og konflikt fra en retorisk synsvinkel. Artikler basert på papers presentert på NKRF7 er særlig velkomne, men invitasjonen er ikke begrenset til slike bidrag. Manus blir vurdert av redaktørene og av to fagfeller. Alle manus vurderes ut fra tematisk og faglig relevans og om de passer tidsskriftets profil og form.

Redaktører for spesialnummeret er Hans Marius Hansteen (hans.hansteen@nulluib.no) og Eirik Vatnøy (eirik.vatnoy@nulliln.uio.no)

Frist for innsending av artikkelmanus: 6. desember 2019. Artikler sendes til eirik.vatnoy@nulliln.uio.no

Artikkelmanus, max 8000 ord.
Se for øvrig Rhetorica Scandinavicas skribentguide: https://www.retorikforlaget.se/for-skribenter/

Spesialnummeret publiseres våren 2020. Rhetorica Scandinavica er et heldigitalt tidsskrift.

——————————————————————————————————————-

Call for papers, «Peace, Conflict and Communication», Rhetorica Scandinavica

In cooperation with the 7th Nordic Conference for Rhetorical Research (NKRF7) Rhetorica Scandinavica invites interested researchers to submit articles for a special issue on the conference theme «Peace, Conflict and Communication».

The rhetorical tradition has always thematized communication in conflict, and «rhetoric» is in itself a contentious concept and topic. Interest in rhetoric appears to be particularly great in times of turmoil, and various assessments of rhetoric have their origins in the role rhetoric plays in social, political and military conflicts. Rhetoric is both a means of fighting and a means of conflict resolution. In such contexts, it becomes clear that «peace» too is a contentious term.  «Peace» can refer too conflict-free unity or hard fought compromise.

Talking about peace can mask conflicts, but it can also be a way to articulate and work through conflicts. Whether consensus or conflict is the most fundamental in communication is a central issue, both empirically and theoretically, and points to important connections between rhetoric, ethics and political theory. In this special issue we wish to publish empirical and theoretical articles that deal with questions of peace and conflict from a rhetorical perspective. Articles based on papers presented at NKRF7 are particularly welcome, but the invitation is not limited to such contributions. Articles will be reviewed by the editors and two anonymous peers. The selection of articles will be based on thematic and academic relevance as well as the journal’s general profile and form.

The special issue will be edited by Hans Marius Hansteen (hans.hansteen@nulluib.no) and Eirik Vatnøy (eirik.vatnoy@nulliln.uio.no)

Please submit your article proposal too eirik.vatnoy@nulliln.uio.no by December 6th. Word count: 8000. For further guidelines see Rhetorica Scandinavica’s publication guide: https://www.retorikforlaget.se/for-skribenter/

The special issue will be published in the spring of 2020.

Rhetorica Scandinavica: https://www.retorikforlaget.se/om-rhetorica-scandinavica/

Clear communication – clear results

Den 25.-27. september arrangerer Difi og Språkrådet PLAIN, verdens største konferanse om klart språk. Mer enn 150 klarspråkeksperter fra hele verden og mange av de mest erfarne klarspråkfolka i Norge kommer.

På konferansen deler de sine erfaringer om hvordan klarspråk har bidratt til – og kan bidra til – å løse viktige utfordringer både for virksomhetene og samfunnet:

Estland, som er et foregangsland på digitalisering, har brukt klarspråk til å utvikle offentlig sektor

USA bruker klarspråk til å styrke rettssikkerheten

Klarspråk som verktøy til å styrke tilliten til lokale myndigheter og gjøre det enklere for innbyggerne å engasjere seg i lokaldemokratiet

Språket kan bidra til å styrke mangfold og inkludering på arbeidsplassen og i samfunnet

Design og infografikk har vært avgjørende for å forklare klimautfordringene i de viktigste klimarapportene

Plain 2019 handler om langt mer enn godt språk
Klarspråk handler om at brukerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal. Klarspråk handler om å sette brukeren i sentrum, om tekstlig og visuelt innhold som gjør digitaliseringen mulig og til en suksess. Klarspråk handler om organisasjonsutvikling og tverrfaglig samarbeid. Det handler om strategisk kommunikasjon som gjør at vi når frem med komplekse, men viktige budskap. Klarspråk handler om å styrke demokratiet, rettssikkerheten og om å bevare og styrke tilliten til de vi er til for – både til myndigheter og private aktører.

Erfaringene viser at klarspråk lønner seg, både for kommunen, den statlige virksomheten og forsikringsselskapet. Også konsulentene må beherske klarspråk for å levere fremtidens tjenester og skape gevinster for kundene. Derfor er det smart å sende flere enn de tradisjonelle kommunikasjonsrådgiverne på Plain 2019. Ta med dine kollegaer fra IT, HR og andre fagområder som kan skape enda bedre resultater med klarspråk.

Hele programmet
Påmelding her

Torunn Reksten
seniorrådgiver |seksjonen for språk i skole og offentlig forvaltning

«Ny» utgave av tidsskriftet Sakprosa

I siste utgave av Sakprosa skriver Gunilla Byrman og Peter Ström  i sin artikkel, Djävulen sitter i detaljerna. Om citatteckenbruk i texter hos polisen och socialtjänsten, om bruken av anførselstegn i etterforskningdokumenter hos det svenske politiet og barnevernet.

I sitt arbeide med disse sakprosatekstene, hvor myndighetsutøvelse berører de involverte i eksistensiell forstand, konkluderer de med at det er behov for å se nærmere på anførselstegnets meningsskapende funksjon.

Fra sammendraget: 

Utgångspunkten för studien är att citattecken är en betydelseskapande resurs och att bruket spelar roll för texters funktionalitet i de verksamheter som texterna ingår i. Ett annat syfte är att bidra till terminologiutveckling inom forskningsfältet (…).

En relevant del i dessa texter är återgivning av information som inhämtats vid samtal och intervjuer, och texterna representerar därmed en diskurs som rör sig i gränslandet mellan talat och skrivet språk. Studiens resultat tolkas med hjälp av begrepp som intertextualitet och rekontextualisering.

Av analyserna framgår att citatteckens primära funktion kan kopplas till en återberättande aktivitet, men i framför allt barnavårdsutred­ningar­na är användningen av citattecken heterogen, och den typografiska resursens funktioner framstår som oklara.

Ett annat resultat är att 50 procent av allt citattecken­bruk i texterna är okonven­tionellt och finns inte be­skrivet i skrivhandled­ningar. Genom resultatet aktualiseras behovet av en begreppsapparat som på ett adekvat sätt kan användas för att förstå och beskriva citattecken som en betydelseskapande resurs. Citattecken studeras främst i den litterära stilistiken, men denna studie visar att citattecken som textuell och betydelse­ska­pan­de resurs även är ett relevant forskningsområde inom sakprosa­inriktad forskning.

 

 

Innkjøpsordning og kvalitetsvurdering – en dikotomi?

Foto: Nik Macmillan

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne ble etablert i 2005, og formålet med ordningen er at det blir skrevet, gitt ut, spredd og lest ny norsk sakprosa av høy kvalitet. Kritiske røster hevder at innkjøps-ordningen er en del av en uforståelig kvalitetsvurdering, og mener at kriteriene for innkjøp er uklare.

En sentral stemme blant kritikerne er sakprosaforfatter og journalist Simen Sætre. Tidligere i år publiserte tidsskriftet Prosa et essay, hvor Sætre problematiserer flere aspekter ved kvalitetsvurderinger av norske sakprosabøker. Han undrer seg over at titler blir nominerte
og vinner litteraturpriser, samtidig som de ikke blir godkjent av innkjøpsordningen. Han stiller spørsmål ved hvordan kvalitets-vurderingen foregår, både i juryer og i vurderingsutvalget for innkjøpsordningen, og etterlyser en større åpenhet om hvilke kriterier det blir lagt vekt på i vurderinger av sakprosabøker.

Denne debatten blusset opp da jeg skulle levere min masteroppgave i Nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. I oppgaven undersøker jeg hvilke kvalitetskriterier som finnes i innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne, og ser nærmere på vurderingsutvalgets praktisering av retningslinjene. Som et bidrag til debatten om kvalitetskriterier for sakprosa, vil jeg dele noen sentrale funn fra oppgaven.

Les mer «Innkjøpsordning og kvalitetsvurdering – en dikotomi?»