Sakprosaens ressurser

Fra venstre: Kaja Bjølgerud Grimsgaard, Thale Raad, Jonas Vårum Olafsen og Johanne Sumstad Artved.


Sakprosabloggen har snakket med studentene Johanne Sumstad Artved, Thale Raad, Jonas Vårum Olafsen og faglærer Kaja Bjølgerud Grimsgaard på sakprosaemnet
ved UiO høsten 2018

– Har sakprosaemnet endret deres innsikter på noen måte?

Thale: – Ja, jeg har fått en større bevissthet om de tekstene jeg er omgitt av, noe jeg synes er utrolig interessant. Det at noe ikke nødvendigvis har et fast svar er jo veldig gøy. Jeg synes faktisk at dette emnet har endret på hvordan jeg tenker på sak nå.

Johanne: – Temaet er noe jeg har vært opptatt av lenge, og synes at emnet har tilført meg en del nytt. Det har gitt meg mye med tanke på debatten om skjønnlitteratur og leserkontrakten, men det er ikke lett – og det er ikke noe klart svar, men det har blitt lettere å stille de relevante spørsmålene.

Jonas: – Jeg liker godt debatten om sjangre, og i dette emnet har jeg
fått noen innsikter jeg ikke var klar over at jeg manglet: Hva sjangre
er, hvordan vi bruker det og hvorfor. En sjanger er på en måte ikke en størrelse, den har ikke noen utstrekning, og det gjenspeiler seg i teksten. Jeg liker veldig godt at sjangerbegrepene ikke er låste, at de er i utvikling hele tiden, og om ti år har vi kanskje flere typer litteratur? Jeg er spent og optimistisk med tanke på framtid og kommunikasjon, og språk er jo mye mer enn ord og skrevne setninger. Jeg ser for meg å jobbe med dette, og har gjennom sakprosastudiet blitt bevisst på konkrete språklige verktøy som jeg ikke har funnet i filosofien.

Les mer «Sakprosaens ressurser»

Digitale verktøy på jobben: Hva gjør de med oss?

Grensen mellom privat og offentlig har blitt utfordret av den felles digitale kalenderen som nå er i bruk på svært mange arbeidsplasser.
I denne forskningsartikkelen i tidsskriftet Sakprosa undersøker
Mona Blåsjö, Sofia Johansson og Carla Jonsson hvordan vi som ansatte bruker digitale kalendere og hvordan vi omtaler dem.

Studien peker både på mulighetene – vi kan bli mer myndige og skaffe oss god oversikt – og farene: Vi kan oppleve maktesløshet. Metoden er hentet fra mediert diskursanalyse, systemisk-funksjonell lingvistikk og «agency»-teori.

Unge retorar i Lofoten. Ein Toulmin-inspirert argumentasjonsanalyse

Høsten 2020 innføres nye lærerplaner i skolen, der blant annet demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling er tverrfaglige temaer. For å nå disse målene er det avgjørende med retorisk kompetanse. Kjersti Maria Rongen Breivegas «Unge retorar i Lofoten. Ein Toulmin-inspirert argumentasjonsanalyse», publisert i tidsskriftet Sakprosa desember 2018, tar utgangspunkt i en klasseromsdebatt mellom elever i Lofoten på 8. trinn, med eventuell oljeutvinning i havområdene utenfor som tema.

Her er Breivegas presentasjon av artikkelen og det tilknyttede forskningprosjektet:

«Den overordna forskingskonteksten er slik demokratipedagogisk, men i denne artikkelen får sjølve argumentasjonsanalysen mest plass. Metodiske problemstillingar knytte til bruken av Toulmin-modellen vert også drøfta (…) Debatten er eit sentralt datamateriale i forskings-prosjektet Kritisk demokratisk danning ved Høgskulen på Vestlandet.»

 

 

 

 

«Skit i hva ungene leser» – sakprosa på stedet hvil?

Utlån av fagbøker til barn og ungdom ser nærmest ut til å stå på stedet hvil, 13 år etter at læreplanen Kunnskapsløftet oppjusterte sakprosaen
og ti år etter at Landslaget for norskundervisning gjennomførte en om-fattende sakprosakampanje. Hvorfor er det slik? Det diskuterer Anne Rita Feet i denne artikkelen.

Les mer ««Skit i hva ungene leser» – sakprosa på stedet hvil?»

Faktafyk er tilbake!

Foreningen !les kan igjen tilby sakprosamagasinet Faktafyk. Magasinet sendes til ungdomsskoler over hele landet, og skal bidra til å øke unge leseres nysgjerrighet og kunnskaper om sakprosa. Skoleåret 2017/18 ble magasinet lagt på is på grunn av manglende finansiering, men i januar 2019 kommer altså Faktafyk tilbake med et opplag på 90 000. Hurra!

Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa

Evalueringens sakprosa. Seks studier av evaluerende tekster i barnehage og skole

Det er stor interesse for kvaliteten på barnehager og skolers arbeid,
og for å dokumentere og evaluere kvalitet. Dette kommer blant annet
til syne som tekster, så som skjemaer, planer, styringsdokumenter, eksamensoppgavespørsmål og kartleggingsverktøy. I det nye tema-
nummeret av tidsskriftet Sakprosa har språk- og tekstforskere fra forskningsgruppa Utdanningstekst ved Universitetet i Agder, og en dansk kollega, sett nærmere på noen slike tekster.

Les mer «Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa»

Språkprisen 2018 Sakprosa

Gjennom Språkrådets arbeid for å fremme og styrke stillingen til norsk språk, deles Språkprisen ut til de eller den som har gjort fremragende bruk av norsk i sakprosa. Kandidater til prisen kan komme fra alle sentrale samfunnsområder. Den kan gå til en person eller til en gruppe, og gis for et enkeltverk eller en større produksjon fra de siste fem årene.

Prisen på 100 000 kr deles ut på Litteraturhuset i Oslo 15. november 2018 kl. 18–20. Arrangementet er gratis og blir tegnspråktolka.

De nominert er:

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. De er legestudenter ved Universitetet i Oslo og har sammen skrevet Gleden med skjeden (2017).

Dag O. Hessen. Han har de siste tjue årene markert seg sterkt i norsk offentlighet som en fremstående forsker i biologi og som en særs produktiv forfatter og formidler. Juryen trekker særlig fram C. Karbon – en uautorisert biografi (2015) og Vi. Samarbeid fra celle til samfunn (2017).

Geir Hestmark. Han er naturforsker, idé- og vitenskapshistoriker og professor ved Universitetet i Oslo og har skrevet Istidens oppdager.
Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden (2017).

Maria Berg Reinertsen. Hun er journalist i Morgenbladet og sakprosaforfatter, og har blant annet skrevet Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013) og Reisen til Bretton Woods (2017).

Her er juryens omtale av de nominerte.

Det blir også panelsamtale om hvordan skrive fengende og forståelig om fag. Panelet består av Marte Michelet, journalist og forfatter, Iselin Theien, historiker og biograf, Espen Søbye, filosof, forfatter og kritiker og leder av språkprisjuryen Sverre Tusvik, pensjonert forlagsredaktør.

Juryen har bestått av Sverre Tusvik, Merete Røsvik, litteraturkritiker, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo og Knut Hoem, litteraturkritiker og journalist, NRK.

 

Merete Pettersen

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside

Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020

Med Retorikkens metoder ønsker vi at præsentere en samlet, dansk-
sproget indføring i og diskussion af etablerede såvel som nybrydende metoder til brug ved undervisningen og forskningen i retorik på tværs af genrer, diskurser og udtryksformer. Ved at sætte fokus, ikke på temaer, begreber eller teorier, men netop på metoder, sætter udgivelsen sig for at eksemplificere og udvikle et traditionelt set underbelyst aspekt ved retorikforskningen, nemlig spørgsmål om, hvordan man faktisk går frem i det videnskabelige arbejde med retoriske udtryk. Den tekstorienterede, humanistiske forskning har ikke stærke traditioner for at skelne mellem teorier (forstået som «et system af læresætninger») og metoder (forstået som en ”planmæssig fremgangsmåde til at indsamle og/eller bearbejde informationer” (Reinecker et al. 2000), en manglende skelnen som flere har påpeget er særlig tydelig i retorisk forskning (fx Villadsen 2003). Denne udgivelse vil med udgangspunkt i en klar skelnen mellem antagelser og fremgangsmåder bidrage til at højne graden af viden-
skabelighed og refleksivitet i den retoriske forskning og til at forbedre undervisningen i retorisk læsning. Det sidste punkt vejer tungt: Der er tale om en udgivelse, der skal kunne fungere som grundbog på forskellige retorikuddannelser.

Les mer «Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020»

Sakprosafestivalen Fakta F

Fakta F i Trondheim er en av fire sakprosafestivaler i Norge som arrangeres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFFO). 2. – 4. november går festivalen av stabelen i samarbeid
med Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim, Den
kulturelle spaserstokken og Senter for faglig kommunikasjon
ved NTNU (SEKOM).

Fakta F om årets festival:

Vi ønsker å benytte festivalrammene til å vise sakprosaens mangfoldighet, og inviterer til nysgjerrighet på tvers av
fagdisipliner og interessefelt. Fakta F presenterer innledere, møteledere og arrangement som beveger seg over skillelinjene
mellom fagfelt, kunstfelt og forventninger. Her vil du møte undersøkelser av sakprosaens grenser, Europas grenser, generasjonsgrenser og linjer mellom det målbare og det verdi-
fulle. Samtidig beveger også festivalen seg på tvers av de etablerte skillelinjene mellom kunstarter og tematiske avgrensninger.

Noen poster fra årets program:

Deltakelse og mangfold i arbeids- og hverdagsliv
Fakta F og Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved
NTNU inviterer til utforskning av skriftspråkets rolle i det
moderne samfunnet, hvor det stadig mer skriftbaserte sam-
funnet stiller nye krav – og gir nye muligheter – for deltakelse
og medvirkning. Forskerne ved SEKOM jobber med språk og kommunikasjon, spesielt i arbeidsliv og profesjonsutøvelse. Programmet starter med et foredrag av professor Anna Malin Karlsson. Hun vil snakke om de mange typer tekster og former
for sakprosa vi forholder oss til i arbeids- og hverdagsliv. Hvilke konsekvenser har det for oss som arbeidstakere og borgere at samfunnet er stadig mer tekstbasert? Foredragets tema tas videre
i en panelsamtale med Anne Malin Karlsson, Nora Warholm Essahli, Jon Severud, Arne Klyve og Ane Farsethås. Per Esben Myren-Svelstad leder panelet.

Les mer «Sakprosafestivalen Fakta F»