Exphil-forelesningen 2018– Åsa Wikforss: Kunnskap i post-sannhetens tid

 

Vi befinner oss i en tid hvor informasjonsstrømmen ser ut til å være endeløs, der den teknologiske utviklingen medierer kommunikasjon i et vell av kanaler. Tid og rom har endret seg, og vi står i et historisk skifte med tanke på vår tilgang til kunnskap, og med det vår forståelse av hva sannhet er.

I år har IFIKK invitert Åsa Wikforss til den årlige exphil-forelesningen. Wikforss er professor i teoretisk filosofi ved Stockholms Universitet, og undersøker fenomenet post-sannhet fra et filosofisk og psykologisk perspektiv.

I 2017 utga hun boken Alternativa fakta: om kunskapen och dess fiender, som tar til orde for å diskutere spørsmålet om hva kunnskap er, særlig i en tid da kunnskap møter motstand både i samfunnet, skolen og Det Hvite Hus.

Tid og sted: 24. sep. 2018 14:15 – 15:45, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

 

Klok, viktig og medrivende sakprosa

Jeg har i sommer lest en bok som i sjelden grad har rispet seg fast i bevisstheten: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (Gyldendal). Grue har allerede skrevet en rekke gode bøker, inkludert både novellesamlinger og pensumbøker på universitetet. Men da han tok skrittet over i den litterære, selvbiografiske sakprosaen, skrev han etter min mening sin beste bok til nå, uavhengig av sjanger. Boka er politisk, filosofisk, litterært og retorisk velinformert, men så velskrevet og velkomponert, og så nært knyttet til levende liv, at den er vanskelig å legge fra seg. For meg gjelder dette faktisk også etter at jeg hadde lest siste side.

Grue presenterer selv boka som sakprosa. Fordi hun treffer så godt, lar jeg Morgenbladets Ane Farsethås kommentere sjangervalget og hva det innebærer – gjennom to sitater fra hennes anmeldelse 10. august:

«… levnetsbeskrivelsen hans går inn i en memoartendens i samtidslitteraturen generelt. Men i motsetning til en del andre sentrale verk på norsk, som Olaug Nilssens Tung tids tale (2017) eller Wenche Mühleisens selvbiografiske trilogi, har ikke Grue falt for fristelsen til å kalle resultatet en roman. Den utvetydige omfavnelsen av sakprosaens leserkontrakt er befriende.»

«Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»

Les mer «Klok, viktig og medrivende sakprosa»

Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO

Ny rapport skrevet av retorikkstudenter fra UiO viser at studentene ved Det humanistiske fakultetet ved UiO i liten grad er bevisst ansvaret de har for å formidle forskningen sin. I rapporten kommer det også frem at UiOs nettsider har forbedringspotensial med tanke på «søkemotoroptimalisering» og at forskere ved HF mener formidling nedprioriteres av ledelsen. Rapporten ble utarbeidet som del av emnet Retkom4110 – Metoder i tekst og kommunikasjonsforskning – og tar for seg praksis og holdninger knyttet til forskningsformidling ved HF-fakultetet.

Les mer «Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO»

Johan Tønnesson: – Sakprosabegrepet står seg

I dette nummeret har Marianne Egeland har skrevet om myter knyttet til Bjørnsons Aulestad.

 

I det rykende ferske nummeret av Sakprosa, som har fått tittelen «Sakprosabegrepet i forskning om helsekommunikasjon; diskurser om norskhet; knusing av myter om Bjørnsons Aulestad», analyserer litteraturforskeren Marianne Egeland sakprosaen om Aulestad, «dikterhjemmet» til Bjørnstjerne Bjørnson, nobelprisvinner, kvinnebedårer og hyperproduktiv forfatter av sakprosa, fiksjonsprosa og poesi. Elisabeth Eide går i en avansert, men lett tilgjengelig diskursanalyse, gjennom en intens pressedebatt om norskhet fra 2017Her tilbyr hun veltilpassede briller å se gjennom når vi skal forstå, og ikke bare mene, i de mange debattene om identitet som pågår, og som vi vet vil komme.

Sist, men ikke minst, bidrar Anna-Malin Karlsson og Mats Landqvist med en svært viktig diskusjon […] om sakprosabegrepet. De har arbeidet med ytringer og formidlingsformer både i og utenfor helsevesenet, i forbindelse med påviste hjertefeil i fosteret hos gravide. I og med at dette er ytringer som bokstavelig talt gjelder liv og død, blir det kanskje enda viktigere enn ellers å ha gode begreper for å begripe. I konklusjonen skriver de:

«Om inget av detta skulle räknas som sakprosa skulle enligt vår mening sakprosa bli ett mycket snävt begrepp som inte bidrar tillräckligt till vår förståelse av texter som resurs för faktabaserat kunskapsbyggande i offentligheten.»

Og dermed har de gitt sitt eget kraftfulle bidrag til forståelsen av hva sakprosa kan være. Begrepet står seg.

 

Fra redaktør Johan Tønnessons redaksjonelle artikkel i dette nummeret.

 

De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?

De fire norske bøkene på kortlista over de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 er Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge), Karin Sveens Klassereise (Oktober), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Oktober) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge).

 

Fredag formiddag forrige uke var resultatene fra Morgenbladets kåring av de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 klare. Som en del av programmet under Norsk litteraturfestival på Lillehammer lanserte avisen, i samarbeid med Weekendavisen og Aftonbladet, den endelige kortlista på ti titler. Norge er representert med fire titler på lista, og de som nådde opp var Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge Forlag, 2017), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Forlaget Oktober, 2003), Karin Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay (Forlaget Oktober, 2000) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge Forlag, 2016). Fra Sverige var det Kerstin Ekmans Herrarna i skogen (Albert Bonniers Förlag, 2007), Peter Englunds Stridens skönhet och sorg (Natur & Kultur, 2008) og Yvonne Hirdmans Den röda grevinnan: En europeisk historia (Ordfront Förlag, 2010) som kom med blant topp ti. De danske titlene ble Tom Buk-Swientys Slagtebænk Dybbøl (Gyldendal, 2012), Lone Franks Mit smukke genom (Gyldendal, 2010) og Peter Øvig Knudsens Blekingegadebanden I-II (Gyldendal, 2006–07).
Les mer «De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?»

Vårens masterpresentasjoner

Marthe Ødegård Olsen var en av masterstudentene som gav inspirerende presentasjoner under fjorårets arrangement. Her viser hun frem tegnspråktolkning av instrumentalmusikk.

 

Tirsdag 5. juni vil studentene som har levert masteroppgave på studieretningen Retorikk og språklig kommunikasjon våren 2018 holde korte presentasjoner av sine masteravhandlinger med rom for kommentarer og diskusjon. Programmet begynner klokken 10.00 i seminarrom 1 i Sophus Bugges hus og er ferdig ca. 11.45.

Arrangementet er åpent for alle interesserte: Møt opp om du trenger inspirasjon til hva du kan skrive masteroppgave om, har lyst på faglig påfyll eller bare syns det høres spennende ut!

Programmet er som følger:

10.00 – Velkommen

10.15 – Anette Holmedal: «En ledig plass ved bordet – Retorisk handlekraft hos unge skribenter i Aftenposten Si;D»

10.45 – Maria Njølstad Vonen: «det ække så lett å huske – En samtaleanalytisk studie av demensrelaterte hukommelsesproblemer i interaksjon.»

11.15 – Hina Parveen: «Innholdsmarkedsføring som gir deg vinger? – En analyse av 3 innholdsmarkedsføringstekster fra Redbull.»

11.45 – Marie Svendsen Aase: «Å slåss for miljøet på Facebook – En studie av Miljøpartiet De Grønne og WWF Verdens Naturfonds strategiske retorikk om marin forsøpling»

 

Velkommen skal du være!

 

Romantisk blikk på taleskriveren

Simon Stjern skrev masteroppgave i retorikk om taleskriving, og jobber nå selv som taleskriver.

 

Er politiske taler sakprosa? Ja, selvsagt, og særlig når de er skrevet ned. Og det er de jo gjerne, av taleskriverne. På virksommeord.no, redigert av bl.a. sakprosaprofessor Anders Johansen, kan vi nå lese hundrevis av norske, politiske taler. Sakprosabloggen introduserer her og nå gjesteblogger Simon Stjern, som skrev retorikk-masteravhandling om taleskriving ved Universitet i Oslo, og nå selv jobber som taleskriver. Her kan du lese Simons anmeldelse av Talskrivarna – om retoriken i Politiken – en bok han både fryder og irriterer seg over:

«Om Martin Luther King jr hade hållit sitt ”I have a dream”-tal i Sverige, då hade det suttit några sura reportrar längst fram och frågat: Vad kostar det här? Och när kommer det att vara genomfört»

Ordene tilhører Göran Hägglund, Kristdemokraternas leder fra 2004 til 2015, og det er en tankegang vi har kjennskap til i Norge også. Mange av oss vil nok huske Lars Sponheims oversatte fremføring av Barack Obamas tale til Demokratenes landsmøte.

Les mer «Romantisk blikk på taleskriveren»

Sakprosa for barn vies eget temanummer i Tidsskriftet Sakprosa

Med mål om å frembringe kunnskap om et underbelyst tema innen nordisk litteratur- og tekstforskning, planlegger Tidsskriftet Sakprosa et temanummer om sakprosa for barn. Vi ønsker oss artikler både fra etablerte forskere og andre aktører i feltet, og håper potensielle bidragsytere vil la seg inspirere av utlysningen vår:

Les mer «Sakprosa for barn vies eget temanummer i Tidsskriftet Sakprosa»

-Kunnskapslitteraturen må på dagsordenen

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved UiO. Han har sittet i vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for voksne i åtte år, og etterlyser bedre ordninger for kunnskapslitteraturen.

 

I dag står kampen for sakprosaens vilkår om kunnskapslitteraturen, mener professor i tekstvitenskap ved UiO, Kjell Lars Berge. Sakprosaens suverent viktigste funksjon er å bidra til å opprettholde kvaliteten på det offentlige ordskiftet, og nå trues den ifølge Berge av manglende politisk vilje til å se sammenhenger mellom kunnskaps- og kulturpolitikk. Berge har sittet åtte år i vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for voksne; den viktigste støtteordningen og selve hjørnestenen i norsk sakprosapolitikk, som i sin tid kom på plass etter påtrykk fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og dem som har blitt referert til som sakprosastrategene. Men ifølge professoren har vi fortsatt en lang vei å gå før vilkårene for norske sakprosaforfattere er gode nok.

Les mer «-Kunnskapslitteraturen må på dagsordenen»

Skandinavisk kåring: De tretti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000

To søstre av Åsne Seierstad er én av ti bøker på den norske listen. Her intervjues hun av den svenske forfatteren Mustafa Can (2014).

 

I samarbeid med Norsk Litteraturfestival, danske Weekendavisen, svenske Aftonbladet og nettstedet Broen.xyz er Morgenbladet nå i gang med å stemme frem de ti beste skandinaviske sakprosabøkene utgitt etter år 2000. I dagens utgave offentliggjorde avisen langlisten med ti nominasjoner fra hvert land. Blant disse finner vi titler som Åsne Seierstads To søstre (2016), Morten Strøksnes Havboka (2016) i Norge, Peter Englunds Stridens skönhet och sorg (2008) og Kerstin Ekmans Herrarna i skogen (2007) i Sverige, og Lone Franks Mitt smukke genom (2010) og Per Øvig Knudsens Blekingegadebanden I-II (2006-2007). Den endelige listen skal lanseres under Litteraturfestivalen på Lillehammer den 1. juni, men i går kveld møtte representanter fra de tre juryene hverandre til samtale om langlistene. Noen av temaene som ble tatt opp til diskusjon var kultur- og kunnskapspolitiske forskjeller mellom landene, i hvilken grad den fortellende sakprosaen gir rom for de lange og resonnerende argumentene, og hva nominasjonene sier om sakprosalitteraturens status i de ulike landene.

Les mer «Skandinavisk kåring: De tretti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000»