La oss skåle for prosaen som bygger landet

"Stack of Copy Paper" by Jonathan Joseph Bondhus - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Stack_of_Copy_Paper.jpg#/media/File:Stack_of_Copy_Paper.jpgKlassekampen skrev i en notis 10. juni om hvordan rapportsjangeren har fått en oppsving den siste tiden:«Rapportsjangeren er den mest utbreidde og samstundes den mest nedvurderte sjangeren innan norsk sakprosa. Denne uheldige kombinasjonen (…) gjer at vi kanskje kan kalle han sakprosaens Harry,» skrev daværende forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, Oddgeir Osland, i sitt vinnerbidrag til tidsskriftet Prosas essaykonkurranse i 2001. I 2014 hadde stemningen snudd: Da ba Morgenbladet et bredt panel om å kåre tidenes beste NOU – fordi, som de skriver: «La oss glemme poesien. La oss skåle for prosaen som bygger landet, den som finnes i Norges Offentlige Utredninger».

Les mer «La oss skåle for prosaen som bygger landet»

Om sakprosa og elevtaler i Språkteigen 17.mai

Grunnloven

Radioprogrammet Språkteigen på NRK P2 viet på selveste 17.mai nesten hele programtiden sin til sakprosaforskning, nærmere bestemt til Kirsten Sivesind og Johan Tønnessons retoriske undersøkelse av elevers 17.maitaler i 2011 og 2012. Denne undersøkelsen viser at Grunnloven har en betydelig plass i slike elevtaler og at temaer som fellesskap og frihet ofte går igjen. I programmet får vi blant annet høre mer om det gamle, greske begrepet topos, om elevers taler før og etter 22/7 og om en ganske annerledes 17.mai-tale fra Haugesund.

Rakk du ikke å få med deg Språkteigen i går, har du fremdeles muligheten, blant annet i reprisen planlagt 21.05. kl. 06.03, og via podcasten her.

 

Eksplisitt sakprosakritikk i Vårt Land

Eskil Skjeldal. Bilde lånt fra dagogtid.no

Eskil Skjeldal bød nylig på et eksempel på eksplisitt sakprosakritikk i meningsavisen Vårt Land (04.05.15). I sin anmeldelse av Kjell Skartveits ferske bok Staten og Gud gir Skjeldal klart uttrykk for sine meninger om verkets «kvaliteter»:

«Boken er som et alt for langt blogginnlegg: Stråmannsargumentasjon, vrangvilje og unyanserte påstander florerer. (…) Skartveit ser bare egne argumenter og konklusjoner. Alle avvik fra egen posisjon er problematiske. Han stryker på saklighet, og polemikken spruter i alle retninger. Forfatteren har ikke fått nok motstand av redaktøren sin – om det i hele tatt har vært en redaktør inne i bildet. Teksten er både dårlig tenkt og dårlig skrevet. Dette er slett sakprosa» (Vårt Land 04.05.15).

Skjeldal konkluderer med at han likevel anbefaler boken (som han omtaler som «slitsom og urimelig sakprosa»), men da – kanskje ikke overraskende – først og fremst som en idéhistorisk og retorisk studie av neokonservativ, norsk kristendom anno 2015.

Dagbladet satser på sakprosa

 

I dag, fredag 27.mars, startet Dagbladet sin nye sakprosasatsing. Dermed kan vi forvente oss enda flere sakprosa-anmeldelser i avisen fremover, først og fremst på fredager og i papirutgaven, men også på nett.

«Sakprosasatsingen tilfører enda en dimensjon til kulturdekningen vår. Vi skal anmelde cirka 100 flere sakprosabøker i året. Med det vil vi gi leserne enda mer innsikt i samfunns- og nyhetsaktuelle temaer og problemstillinger, som disse utgivelsene er proppfulle av», sier kulturredaktør Geir Ramnefjell (Dagbladet 26.03.15).

Som del av den nye satsingen på litteratur, har Dagbladet samtidig utvidet litteraturanmelderstaben sin. Dette innebærer blant annet at to velkjente navn innen norsk sakprosa, Marte Michelet og Aage Borchgrevink, nå er del av Dagladets solide sakprosaanmelderteam, som for øvrig består av Jon Rognlien, Marius Wulfsberg, Arne Dvergsdal, Aksel Braanen Sterri, Gudleiv Forr, Olav Løkken Reisop, Erle Marie Sørheim, Cathrine Krøger og Fredrik Wandrup.

Satsingen er delvis finanisert av Fritt Ord, som i år har gitt Dagbladet 200 000 kr.

Bibelen – skjønnlitteratur, sakprosa eller sak-poesi?

Ill.: www.nextmanga.com
Ill.: www.nextmanga.com

 

«Stjålne bibler har blitt et stort problem for flere av bokhandlene i Oslo sentrum», meldes det i Dagbladet 13. februar. Her får vi også vite at Bibelen er blant landets mest solgte bøker hvert år, noe som riktignok ikke Bokhandlerforeningens bestselgerlister kan berette om, da disse kun forholder seg til bøker som er utgitt samme år eller året før, dette samtidig som Bibelen forholdsvis sjelden kommer i nye utgaver.

Endelig på bestselgerlista – men hvilken?

«Men da Bibelselskapet kom med en ny oversettelse i 2011, etter å ha jobbet med den i 11 år, gikk den raskt inn på bestselgerlista», melder Dagbladet videre. Dermed dukket også en kinkig problemstilling opp: Skulle Bibelen kategoriseres under sakprosa eller skjønnlitteratur? Interessant nok valgte utgiverne Bibelselskapet og Verbum å plassere den i sistnevnte kategori, da tallene skulle meldes inn til Bokhandlerforeningen. Forlagssjef Turid Barth Pettersen forklarte til Dagbladet avgjørelsen slik: «Det er vanskelig å kategorisere ei slik bok. Det er en samling skrifter i forskjellige sjangre, blant annet poesi. Slik sett unndrar den seg kategorisering. Men hvis en først skal velge en kategori, så er det vel der den havner» (Dagbladet 28.10.11).

En kristen tegneserie på nynorsk for barn om en sau som har gått seg vill, ble i 2013 derimot av sitt forlag regnet som sakprosa, kan vi lese i et innlegg av Kristin Ørjasæter i gårsdagens Dagsavisen (18.02.15). Hvis det først skulle velges en kategori, så var det vel der den havnet, den også, da.

Tekstens hellige verdi

I boka Hva er sakprosa (2014) kan vi lese følgende resonnement rundt spørsmålet om tolkning av religiøse tekster som sakprosa eller ikke:

«Hvis vi tilhører fellesskap basert på skriftlig nedfelt tro, vil troens tekster ha en særlig verdi gjennom sin hellighet. Og selv om de troløse oppfatter dem som fiksjoner, er de sakprosa – eller sak-poesi – for oss» (Tønnesson 2014, s. 47).

For noen, om vi skal tolke kategoriseringsvalgene over ut fra dette resonnementet, kan det altså se ut til at en tegneserie om en sau som har gått seg vill, dermed er av større hellig verdi enn selveste Bibelen. Ja, hvem skulle tro det?!

Av Ann-Christin Børstad

John Freeman sidestiller skjønnlitteratur og sakprosa i nytt tidsskrift

John Freeman (Foto fra orbooks.com)
John Freeman (Foto fra orbooks.com)

 

I dagens Klassekampen (fredag 06.02.) kan vi lese at tidligere skjønnlitteraturkritiker og redaktør av tidsskriftet Granta, John Freeman, nå har planer om å lansere sitt eget litterære tidsskrift. Tidsskriftet, med det beskjedne navnet Freeman’s, vil inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa. Men selv om man også vil kunne finne poesi og noveller på trykk, er det nye tidsskriftet samtidig tenkt å være et hjem for longform, fortellende journalistikk, ifølge redaktøren.

Hensikten med å publisere både reportasjer og fiksjon i ett og samme tidsskrift, forklarer han ved å peke på «nødvendig(heten av) å finne skrivemåter der det viktigste er å være vitne». Disse skal «få oss til å huske at vi i både fiksjonen og i virkeligheten må bruke forestillingsevnen for å forstå hvordan det er å være en annen».

På spørsmål om hva skjønnlitteraturen og den fortellende journalistikken kan lære av hverandre, svarer Freeman følgende: «Fortellende journalistikk kan bli minnet om nødvendigheten av storytelling. Skjønnlitteratur om nødvendigheten av den presise, velformede detaljen».

Tidsskriftet vil bli publisert for første gang i oktober.

 

Kritikerlagets nominasjoner til litteraturprisene 2014 er klare

Foto: Helle Gannestad
Ida Jackson (Foto: Helle Gannestad)

 

Torsdag 5. mars kl. 11 er det igjen tid for den årlige utdelingen av Kritikerprisene. I går kom nominasjonene, og vi noterer at følgende bøker er nominerte for beste sakprosabok for voksne:

  • Bjørn Godøy: Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske, Spartacus
  • Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug
  • Marius Lien: Brasiliansk fotball, Falck Forlag
  • Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler, Cappelen Damm

Vi gratulerer herved de nominerte!

Juryen har bestått av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Per Øystein Roland.

Les mer om Kritikerprisene på Kritikerlagets egne nettsider, www.kritikerlaget.no

Dokumentarlitteraturen under debatt i Materialisten

Materialisten 4-2014

I dag, onsdag 21. januar, publiseres et nytt nummer av tidsskriftet Materialisten –et tidsskrift som omtaler seg selv som et tverrfaglig tidsskrift for forskningsformidling, teoretisk debatt, fagkritikk og samfunnskritikk.

I denne utgaven presenteres også en ny artikkel om dokumentarlitteratur og litteraritet signert journalist, forfatter og førsteamanuensis ved BI, Jo Bech-Karlsen. Artikkelen har fått tittelen Når subjektivitet og saklighet møtes og er sluttinnlegg i en debatt som startet med Bech-Karlsens artikkel 12 teser om dokumentarlitteraturens litteraritet i tidsskriftets nr 1/2-2014, og som fortsatte med en kritikk fra Ole Bjørn Rongen ved Universitetet i Stavanger, Dokumentarbokas mange former, i nr. 3-2014.

Samtlige kan være verdt å få med seg for den som interesserer seg for spørsmål omkring om sakprosa og litteraritet.

Forståelsen for teksten er større hos dem som leser på papir

(Foto: http://blogg.deichman.no)
(Foto: http://blogg.deichman.no)

I en kommentar av Fredrik Wandrup i Dagbladet 20. januar pekes det på flere tegn i tiden som tyder på at papirboka nå er på offensiven, og at kampen mellom papirbøker og e-bøker dermed ikke er over. Blant disse tegnene finner vi også argumenter for papirboka fra akademisk hold:

«Forskeren Anne Mangen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har gjort undersøkelser som viser at forståelsen både for skjønnlitterære tekster og sakprosa er større hos dem som leser på papir. Noe av forklaringen kan være fornemmelsen av papir, den sanselige forholdet mellom hånda og boka, opplevelsen av å ha oversikt over tykkelsen på materialet, noe som gjør innlevelsen lettere. Papir snakker mer til følelsene enn en skjerm gjør, skal vi tro disse undersøkelsene».

Ingen grunn til å kaste ut bokylla foreløpig, altså.

Norsk som akademisk språk –ikke uambisiøst eller bakstreversk

«Det vitenskapelige språket er og blir engelsk» fastslo rektor ved Norges idrettshøgskole, Kari Bø i kronikken «Hev ambisjonene!» i Forskerforum (4/14). I dagens utgave av Aftenposten (5.januar 2015) fikk hun motsvar fra Irmelin Kjelaas, stipendiat ved Høgskolen i Telemark, gjennom kronikken «Norsk– bare for de bakstreverske?».

Kjelaas hevder her at Bø «føyer seg (…) inn i en lang rekke av forskere som synes å mene at det å skrive på engelsk er det eneste saliggjørende, mens det å skrive på norsk er uambisiøst, middelmådig og bakstreversk». Selv er Kjelaas særdeles uenig i denne tankegangen, og reagerer på «den generelle diskvalifiseringen av norsk som vitenskapelig språk»:

«Jeg er overbevist om at kvaliteten på både tanke og form – kunnskapsutvikling og -formidling – blir bedre når jeg skriver på norsk, enn om jeg hadde skrevet på engelsk.

Og jeg er overbevist om at forskningen min når flere, og flere av dem jeg er opptatt av at den skal nå. At jeg samtidig bidrar til å styrke norsk som akademisk språk, og til mer mangfold i et stadig mer ensrettet akademia, er en flott bonus», fremholder Kjelaas.