Faktafyk er tilbake!

Foreningen !les kan igjen tilby sakprosamagasinet Faktafyk. Magasinet sendes til ungdomsskoler over hele landet, og skal bidra til å øke unge leseres nysgjerrighet og kunnskaper om sakprosa. Skoleåret 2017/18 ble magasinet lagt på is på grunn av manglende finansiering, men i januar 2019 kommer altså Faktafyk tilbake med et opplag på 90 000. Hurra!

Skandinavisk skyld og skam som tema i skolen

Av Ida Skjelderup

Hvilke perspektiver på skandinavisk skyld, privilegier og forestillinger om den Andre møter norske ungdommer i skolen? Og hvordan bør vi formidle disse perspektivene? Dette er noen av spørsmålene som søkes besvart i den nye antologien Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier (red. Elisabeth Oxfeldt og Jonas Bakken), som er resultat av forskningsprosjektet Scanguilt: Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Det tverrfaglige prosjektet undersøker hvilke strategier vi benytter oss av for å håndtere skammen vi føler når vi – stadig oftere – konfronteres med egne privilegier i forhold til den Andre, og hvordan disse kommer til uttrykk i film, tv, litteratur, lærebøker, nyhetssaker og andre former for kulturelle uttrykk. Et overordnet forskningsspørsmål er i hvilken grad fortellingene bidrar til reell politisk handling for å utjevne forskjellene mellom Oss og Dem, og prosjektet har selv som uttalt agenda å bidra forandring ved å legge til rette for opplyst debatt om skandinaviske skyldfølelser.

Les mer «Skandinavisk skyld og skam som tema i skolen»

Hoems syn for gammeldags?

På NRK ytring har litteraturkritiker Knut Hoem kritisert både lærebøker  og læreplanen den siste uken. I den forbindelse har vi snakket med daglig leder i Landslaget for norskundervisning, Benedicte Eyde, for å få hennes syn på saken.

 

bene-aug-4-257x3001-180x210
Benedicte Eyde

 

Det har vært en lang prosess gjennom mange år i retning av å gjøre lærerplanen mer rettet mot å gi unge mennesker nyttige redskaper for å bli myndige deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Hvordan tenker du at Knut Hoems utspill forholder seg til dette? 

Det nye med læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2006 er fokuset på de grunnleggende ferdighetene.  Tankegangen er knyttet til literacybegrepet, og at lese- skrive – og talekompetanse er et grunnleggende premiss for danning. Det holder ikke bare å lese den nasjonale kulturarven fra norrøn litteratur, folkediktning og til Undset og så «vipps!», sitter vi der med dannede elever.

Les mer «Hoems syn for gammeldags?»

Spleiselag for sakprosamagasin for ungdom?

Faktafyk-OMSLAG-1

 

Foreningen !les oppfordrer myndighetene og andre aktører til å bidra i et spleiselag for et nasjonal tiltak for sakprosa. Les hele uttalelsen fra årsmøtet til Foreningen !les 21. april 2016 
Manglende finansiering gjør at Foreningen !les må droppe satsingen på sakprosamagasinet Faktafyk for elever i ungdomsskolen. Faktafyk er et gratis sakprosamagasin i ungdomsskolen med bokutdrag, nyskrevne artikler og intervjuer, egen nettside med digitale tekster, lydfiler, konkurranser, bonusspor og undervisningsmateriell.

Magasinet utgis én gang i året. Fire numre av Faktafyk har vært utgitt siden 2012. De tre første hadde et opplag på 125 000 og nådde 70 prosent av elevene i ungdomsskolen. Fjerde nummer, som ble lansert i januar 2016, kom i et
redusert opplag på grunn kutt i den økonomiske støtten. Opplaget på 70 000 ble fulltegnet kort tid etter at påmeldingsskjemaet var tilgjengelig.

Les mer «Spleiselag for sakprosamagasin for ungdom?»

Litteraturen under press i norskfaget?

Klassekampen ser i artikkelserien «Kulturen som forsvant» nærmere på det de kaller utviskingen av litteratur i norsk skole. Bakgrunnen er at dagens læreplaner ikke stiller noen krav til hvilke bøker elevene skal lese. Mens det tidligere var presisert noen forfattere som elevene skulle lese (blant annet Ibsen, Hamsun, Duun, Sandel og Undset).

Jon Smidt
Jon Smidt

Norskprofessor Jon Smidt blir intervjuet i Klassekampen og han mener at det har foregått en ideologisk dreining i synet på norskfaget. Et syn som setter språk som kommunikasjon i høysetet. «Litteraturen er i ferd med å gli bort fra norskfaget, fordi man i større grad har begynt å se på språk som kommunikasjon», sier Smidt. «Faget har alltid hatt en språkside og en litteraturside knyttet til danning. De to har alltid stått i et spenningsforhold, noe som ofte har vært fruktbart. Men nå ser vi at språk- og kommunikasjonsdelen overkjører litteraturdelen», fortsetter han. «Problemet med å vektlegge kommunikasjonsdelen av norskfaget, er at man ikke setter tekster inn i en større sammenheng.»

Les mer «Litteraturen under press i norskfaget?»

Kunnskap om sakprosa gir trygghet i norskundervisningen

Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK) Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt
Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK)
Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt

 

«Vi «halvgamle» norsklærere er gode på skjønnlitteratur, men det har vært en stor usikkerhet rundt hvordan vi skulle håndtere læreplanmålene i Kunnskapsløftet som innebærer å trekke sakprosa inn i større grad. Vi norsklærerne trenger oppdatert kunnskap om ulike typer sakprosa og om hvordan man kan analysere sakprosa», sier norsklærer Kari Anne Sand. Hun er en av 20 studenter på Master i norskdidaktikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og har nylig fullførte delemnet «Sakprosa».

«Det er også viktig å få kunnskap om hvordan vi kan bruke sakprosa i arbeidet med skriveopplæringen. En del lærere ble «tatt på senga» da de nye eksamensoppgavene kom. Elevene skal kunne skrive retorisk analyse av sakprosatekster, og det gjelder å forberede elevene på dette», sier hun.

Les mer «Kunnskap om sakprosa gir trygghet i norskundervisningen»