Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa

Hvordan er forholdet mellom tekst og virkelighet i illustrerte opplysningsbøker om medisin og religion?

Anne Løvland  (Foto: Universitetet i Agder)
Anne Løvland
(Foto: Universitetet i Agder)

I vår rykende ferske utgave av tidsskriftet Sakprosa kan vi i dag presentere en artikkel av Anne Løvland, forfatter av flere bøker om multimodale (sammensatte) tekster, som utforsker nettopp dette.

I artikkelens sammendrag kan man lese følgende:

«Artikkelen er ein studie av korleis ein til ulike tider har framstilt verkelegheit gjennom skrift og bilete i opplysningslitteratur. Tanken er at eg ved hjelp av studien skal kunne seie noko generelt om trekk ved slik verkelegheitspretensjon og også peike på historiske utviklingstrekk. Materialet er sakprosatekstar som er laga for å informere ålmenta, det eg har valt å kalle opplysningslitteratur. Tekstane er henta frå to ulike fagfelt (religion og legevitskap) i to ulike tidsepokar, dei er multimodale og det er særleg bileta i kombinasjon med bilettekstane som har fokus i studien. I tillegg til å undersøke hovudproblemstillinga har artikkelen også som ambisjon å utvikle nokre omgrep og ein analysemåte for verkelegheitspretensjon i slike skrift-bilete-relasjonar».

«Bilete av verkelegheit. Illustrasjonanes bidrag til framstilling av verklegheit i opplysningslitteratur» kan du lese i sin helhet på sakprosa.no.

God lesning!

Sakprosafestival i Bergen 22. november

Foto: pixtawan (www.freedigitalphotos.net)
Foto: pixtawan (www.freedigitalphotos.net)

Den 22. november vil Bergens første sakprosafestival vil gå av stabelen, ifølge Bergens Tidende (01.06.14). Festivalen, som vil ha temaet «Verden i Bergen», skal arrangeres ved byens litteraturhus og i samarbeid med blant annet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Jonny Steinberg, som er blitt omtalt som Sør-Afrikas beste sakprosaforfatter, er blant de mange forfatterne som forventes å besøke festivalen. Dette i likhet med sakprosaforfattere fra blant annet Kina, Canada og Cuba.

«Det blir debatter, intervjuer, høytlesning og kåserier. Alle former. Det skal være tematisk fundert og aktuelt», forteller en av initiativtakerne, Teresa Grøtan, til Bergens Tidende.

Presentasjon av vårens masteroppgaver i retorikk og språklig kommunikasjon

Tirsdag 10. juni presenterer og diskuterer følgende masterkandidater i studieretningen retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO) sine masteroppgaver:

Kl 9.15: Beisvåg, Marte F.: Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada

Kl 9.45: Gulbrandsen, Veronica C.: Ret og Pligt skal følges ad. En teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Kl 10.15-10.30: Pause

Kl 10.30: Thaulow, Martin: Livsstil er ikke problemet: En pragmadialektisk analyse av offentlig norsk klimadebatt

Kl 11.00: Wøien, Sigmund: Hiv – helt greit å ha, men ikke å få

Kl 11.30: Sigurdsen, Julie Odner: Retorisk brobygging i Siv Jensens argumentasjon i stortingsvalgkampen 2013

Kl 12.00: Slutt

 

Tid: Tirsdag 10. juni 2014

Sted: Seminarrom 15, P. A. Munchs hus, Blindern

Velkommen!

To ferske sakprosaantologier

Nå har Cappelen Damm, i forlengelsen av den veletablerte, skjønnlitterære Signaler-tradisjonen gitt ut en antologi med ny, norsk sakprosa redigert av Knut Olav Åmås. Den har fått tittelen Signatur. Nye norske stemmer, og er resultat av en åpen invitasjon til skribenter under 40 år. I sin innledning skriver Åmås bl.a. at boka

«er et lite speil for sakprosa-situasjonen i Norge i 2014. Den spriker i alle retninger når det gjelder temaer og skrivemåte, stil og uttrykk, temperament og temperatur. Det er ingen problemer eller fenomener sakprosaen ikke kan gå inn i. Det finnes et språk og en form for alt.

Slik er sakprosaen, slik skal den være.

Denne boken viser noe av det fascinerende mangfoldet denne situasjonen kan resultere i. Dermed viser den også at sakprosaen er viktig for et levende demokrati, fordi den bringer frem nye ideer, ny kunnskap.»

Les Bernt Erik Pedersens kritiske anmeldelse i Dagsavisen 4. 6.14.

Samtaler om litterær sakprosa

Det er også Cappelen Damm (akademisk, denne gang) som står bak utgivelsen av Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, med Norunn Askeland og Eva Maagerø som forfattere/intervjuere. Her intervjues i alt 14 forfattere om én bok hver. De fleste er folk som bare utgir sakprosa, og i etterordet skriver Askeland og Maagerø: «For oss har det vært viktig å sette søkelyset på at sakprosaen har sine virkemidler og skrivemåter som ikke er «lånt» fra skjønnlitteraturen. De stammer fra sakprosaens eldste teori, nemlig klassisk retorikk». De intervjuede forfatterne er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wenche Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad.

Disputas og prøveforelesning: Gudrun Kløve Juuhl

Gudrun Kløve Juuhl (Foto: nynorsksenteret.no)
Gudrun Kløve Juuhl
(Foto: nynorsksenteret.no)

Fredag 13. juni er det Master Gudrun Kløve Juuhl ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier sin tur til å forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar.

Opponenter: Professor Lars S. Evensen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og Professor Anna-Malin Karlsson (Uppsala Universitet).

Dagen før (12. juni) vil det bli holdt prøveforelesning under oppgitt tittel  «Om ulike perspektiver på forholdet mellom skriver og leser i dialogisk og retorisk tradisjon».

Tid og sted for prøveforelesning: Torsdag 12. juni 2014, kl. 16.15, Auditorium 3, Helga Engs hus, Blindern

Tid og sted for disputas: 13. jun. 2014 kl. 09:15, Auditorium 3, Helga Engs hus, Blindern

Åpent for alle interesserte!

Disputas 12. juni: Når kvinner må si unnskyld…

De siste ti årene har vi hatt flere politiske skandaler med kvinnelige toppolitikere i hovedrollen. Torsdag 12. juni vil Master Elin Strand Hornnes ved Institutt for medier og kommunikasjon forsvare sin avhandling Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Elin Strand Hornnes (Foto: UiO)
Elin Strand Hornnes
(Foto: UiO)

Hornnes undersøker i denne avhandling hvordan kvinnelige politikere opplever og forsvarer seg retorisk i politiske skandaler. Hun har gjennom dette arbeidet blant annet intervjuet åtte kvinnelige politikere involvert i politiske skandaler i Skandinavia mellom 1978 og 2010 – Gerd-Liv Valla, Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa, Gudrun Schyman, Wanja Lundby-Wedin, Cecilia Stegö Chilò, Ritt Bjerregaard og Karen Ellemann – og spurt de om hvordan de opplevde mediedrevet, deres retoriske forsvar og betydningen av kjønn i skandaliseringsprosessen.

Opponenter: Nete Nørgaard Kristensen (Københavns universitet) og Gunilla Jarlbro (Universitetet i Lund).

Tid: 12. jun. 2014 11:15

Sted: Forum i Forskningsparken, Gaustadalleen 21, Blindern

Åpent for alle interesserte!

Kjønnet retorikk?

Sakprosabloggen har foretatt en lett omskrivning av sammendraget til Hege Berg Løkkens masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon.

Hege Berg Løkken (Foto: privat)
Hege Berg Løkken
(Foto: privat)

I denne oppgaven drøfter jeg hvorvidt det kan snakkes om en «kjønnet retorikk» i offentlig tale. Dette gjør jeg gjennom en teoretisk diskusjon og en mindre, empirisk undersøkelse. Den teoretiske diskusjonen gjelder forskning som på ulike måter berører temaene språk, kjønn, retorikk og offentlighet. Dette for å finne ut hvilke bestanddeler som kan finnes i en eventuell kjønnet retorikk. Videre foretas en empirisk undersøkelse for å belyse hvorvidt teoriene om kjønnsspesifikk språkatferd, i samspill med retorisk teori, er egnet for analyser av taler i dagens offentlighet. Etos, situasjon og sjanger er retoriske nøkkelbegreper. Les mer «Kjønnet retorikk?»

Petter Dass’ nettsted under lupen

Nei, mannen bak Nordlands trompet redigerte ikke sitt eget nettsted, men hvordan blir dikterprestens arv ivaretatt gjennom nettstedet som skal lokke publikum til Alstahaug? Redaktør Johan Tønnesson har bedt medredaktør og fersk master Ann-Christin Børstad om å presentere sin retoriske masteravhandling Virksomhetsnettstedet som retorisk prosjekt – en kritisk studie av www.petterdass.no’s retoriske kvaliteter. (Avhandlingen finnes på duo.uio.no, men dessverre med begrenset tilgang.)

Ann-Christin Børstad (Foto: Privat)
Ann-Christin Børstad
(Foto: Privat)

Denne masteroppgaven tar for seg fenomenet virksomhetsnettsteder fra et retorisk perspektiv. Hensikten har vært å se nærmere på hvordan fenomenet virksomhetsnettsteder fungerer som retoriske prosjekter og som arenaer for intensjonell og effektiv kommunikasjon. I den sammenheng har jeg foretatt en omfattende vurdering av de retoriske kvalitetene ved virksomhetsnettstedet til Petter Dass-museet på Alstahaug i Nordland, www.petterdass.no, som dermed har fått fungere som utvalgt representativt kasus for fenomenet i dette prosjektet.  Les mer «Petter Dass’ nettsted under lupen»

«Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger!»

Dette er tittelen på Ida Seljeseths masteravhandling hvor hun undersøker klarspråkprosesser i NAV. Hun skriver blant annet: «klarspråkdiskursen er preget av et snevert språksyn og en begrenset forståelse for de demokratiske mulighetene i språket.» Dette er den andre faglig svært solide retoriske masteroppgaven om NAVs kommunikasjon med befolkningen. Den første var Iris Furus En vegg av tekst.

Ida Seljeseth (Foto: Privat)
Ida Seljeseth
(Foto: Privat)

”Vær klar-plakaten” begrunner Språkrådet som aller første punkt klarspråkets relevans med at ”(…) klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten”. Når det ikke er ytterligere utdypet hvordan klart språk fremmer demokratiet , kan det skapes en oppfatning om at demokratiet fremmes så lenge budskapet er lett tilgjengelig. Vi kan imidlertid tenke oss ytringer som både er enkle å forstå, og udemokratiske. Hvis jeg for eksempel hevder at ”kvinner er for dumme til å delta i offentlig debatt”, er det en klar, men udemokratisk, ytring.

Det er altså ingen automatisk sammenheng mellom et klart og et demokratisk språk. Et klart språk må være forståelig for leseren, og være preget av åpenhet fra forfatterens side. Det demokratiske språket må i tillegg legge til rette for demokratisk deltakelse. Demokratisk deltakelse er ikke fremmet av forståelse for saken alene; det kommunikative samspillet mellom deltakerne i en kommunikativ situasjon må også være preget av at deltakerne kommer til orde og blir hørt.

Når vi ser på språk i byråkratisk sammenheng, kan vi skille mellom to demokratiske perspektiver. For det første kan vi se på hvorvidt den byråkratiske kommunikasjonen ivaretar borgernes forståelse av systemet, og slik gjør dem i stand til å delta i den offentlige debatten på en relevant måte. Mulighet til deltakelse i den offentlige debatten, kan, i følge Jürgen Habermas, sikres ved at borgerne får forståelse for sin situasjon i relasjon til systemet, og dermed kan gjøre seg opp informerte meninger om hvordan systemet bør være.

Les mer ««Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger!»»

Viktig og nyskapende undersøkelse av kunstkritikk

Sakprosabloggen.no har bedt Ida Skjelderup presentere sin masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon, en avhandling som veilederen Johan Tønnesson karakteriserer som nyskapende og viktig, både med hensyn til kunstkritikk og sakprosaanalyse.

Ida Skjelderup (Foto: Privat)
Ida Skjelderup
(Foto: Privat)

I masteroppgaven min analyserer jeg tre kritikker av Matias Faldbakkens utstilling Portrett Portrett av av en en generasjon generasjon. Kritikkene er skrevet av Øivind Storm Bjerke (i Klassekampen), Erlend Hammer (i Dagbladet) og Tommy Olsson (på nettstedet kunstkritikk.no). Jeg undersøker i hovedsak hvordan de tre kritikerne har valgt å imøtegå utfordringen det er å anmelde en utstilling som i stor grad vender seg vekk fra den vanlige kulturpublikummer – og i tillegg potensielt motsetter seg kritikk ved å inkorporere motstanden i flere ironilag; hvordan skal man tolke, formilde og vurdere ytringer som sier alt og ingenting på samme tid?

I kapitlet der jeg gjør rede for den teoretiske posisjonen min forsøker jeg å vise at sammenkopling av Pierre Bourdieus og Jürgen Habermas’ kommunikasjons- og kunnskapsteorier kan gi grunnlag for et dannelsessyn som innlemmer både utfordring av det etablerte og overføring av «gammel» kunnskap – og slik sett holde den humanistiske tradisjonen i hevd. Med Jurij Lotmans tokanalsmodell for kommunikasjon gjennom henholdsvis informasjonell og poetisk språkbruk forsøker jeg å bringe Bourdieus og Habermas perspektiver ned til individnivå, og forklare hva som skjer når subjektet møter den flerstemmige teksten.  Les mer «Viktig og nyskapende undersøkelse av kunstkritikk»