Hvordan arbeider en sakprosaskribent?


Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening stilte spørsmålet,
og som man spør, får man svar. Så gode svar at det ble både bok og nominasjon fra Forleggerforeningen.

Fra 2017 til 2019 har NFFO bidratt til å løfte debatten om den faglitterære skriving inn i et format som må sies å ha vært svært vellykket. Gjennom samtaleserien Min metode har ti forfattere bidratt med sine innganger til egen skriveprosess, og dette har igjen resultert i boka med samme navn på forlaget Cappelen Damm.

Initiativtaker til møteserien og medredaktør av boken sammen med Hans Petter Blad, er Kristine Isaksen, formidlingsansvarlig i NFFO.
De ti forfatterne som generøst har delt av sin erfaringsbaserte kunnskap er Tore Rem, Bjørn Arild Ersland, Åsne Seierstad, Espen Søbye, Toril Moi, Ane Farsethås, Steffen Kverneland, Agnete Øye, Dag O. Hessen og Agnes Ravatn.

Det er en bok i god, demokratisk ånd, som bidrar til å fremme det håndverket det er å skrive sakprosa:

– Det finnes allerede mange skrivebøker der ute, men de er nesten uten unntak rettet mot skjønnlitteratur. Sakprosa får ofte oppmerksomhet på tema og innhold, men med Min metode ville vi rette oss også inn mot håndverket eller skrivekunsten, om du vil. Hva tenker forfattere og oversettere om arbeidsmetoden sin? Jeg tenker det kan være fint å dele skrivehemmelighetene med både kolleger og yngre som er interessert i å lære seg faget.
Kristine Isaksen, NFFO

Jan Grue om Min metode og sin egen

En annen som også løfter det håndverksmessige ved å skrive litteratur som innehar en virkelighetskontrakt er Jan Grue. Både med tanke på egen produksjon, og i sin omtale av Min metode i et essay i Klassekampen den 25. mai:

Redaktørene Kristine Isaksen og Hans Petter Blad har her satt sammen en fascinerende og høyst leseverdig tekstsamling for alle som skriver: en utforskning av hva slags håndverk det er å skrive i sin alminnelighet og sakprosa i særdeleshet.

Grue vektlegger fronensis i forbindelse med skrivearbeid, som i Store norske leksikon utledes slik: «… hos den greske filosofen Aristoteles en intellektuell dygd/dyd, en type intellektuell kompetanse som omfatter praktisk visdom/klokskap/fornuft, en skjønnsmessig evne (skjønn) som erverves gjennom erfaring over tid».

«Min metode» er full av erfarne skrivere som rekonstruerer hvordan de kom dit de er, hvordan de skrev bøkene de gjorde. Men de gir oss ikke et veikart vi kan følge, de gir oss ikke algoritmen vi kan følge for å lage en bok.
Jan Grue, Klassekampen

For det å skrive er en prosess hvor både ens egen forståelse av stoffet og sakens beveggrunner trer fram underveis og samtidig som man arbeider med ordene, med språket og de uunnværlige metaforene.

En annen bok som kan løftes fram i samme ånd som Min metode er antologien Kunnskapens språk (2012) redigert av Anders Johansen, professor i sakprosa ved Universitet i Bergen. Det er en bok om «… utforsking av forholdet mellom skrivearbeid og kunnskapsutvikling». Johansen skriver at det er behov for erfaringsutveksling fra mange hold, og vi kan kanskje se Min metode i forlengelsen av dette. Benevnelsen «Kunnskapens språk» skriver Johansen, er et godt utgangspunkt for en kritisk undersøkelse av bestående tekstformer og som verktøy i utprøvelsen av nye.

Tilbake til Grue. Han viser til Johan Tønnessons definisjon av sakprosa som: «… i vid forstand (er) tekster som mottakeren har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Store norske leksikon). Virkelighetskontrakten er altså helt vesentlig, men Grue viser med gode eksempler at det er ikke mulig å begrense faglitterær skriving til fastlagte metodeinnganger bestemt av én forståelse av virkeligheten, nettopp fordi den opptrer på forskjellig vis ettersom vi entrer den fra ulike hold: Hans nye bok Det var en gang et menneske, er en essayistisk utforskning av posthumanismen, og er skrevet med det for øye at
« … leseren skal kunne forholde seg til den samme verden av bakgrunnsinformasjon og saksopplysninger som jeg gjør.» Dette kontrasterer han opp mot den kritikerroste Jeg lever et liv som ligner deres (2018):

Det var annerledes for noen år siden. Da jeg begynte å skrive om mitt eget liv, måtte jeg ta stilling, jeg måtte bestemme meg for hvilke regler jeg ville følge. I en roman kunne jeg tillatt meg å finne opp skikkelser, scener og hendelsesforløp, men jeg ville mistet muligheten til å si at dette er virkeligheten slik jeg kan rekonstruere den. Uten en form for fotfeste i virkeligheten, uten en forpliktelse overfor den, måtte jeg hatt et annet fast punkt. Det kunne ha vært en skikkelse, en dramaturgi, et estetisk prinsipp – men da ville arbeidsprosessen, som ledet frem til boken «Jeg lever et liv som ligner deres», vært helt annerledes.
Jan Grue, Klassekampen

Refleksjonen over forskjellige innganger til ulikt stoff som har det tilfelles at det omhandler virkeligheten versus det skjønnlitteræres universets ubegrensede begrensinger, viser til det etiske i sakprosaen:

Og jeg finner det håpefullt når bidragsyterne i antologien trekker frem sin pliktfølelse, fornemmelsen av hvordan teksten skal bli og hvordan den bør bli. (…) De utviser phronesis. Det er verdt å minne seg om at denne formen for praktisk, håndverksmessig fornuft, også er forbundet med moralsk skjønn og dømmekraft, som opparbeides gjennom erfaring. Gjennom sin forpliktelse overfor virkeligheten har sakprosaen en etisk dimensjon – den skal ikke finne på.
Jan Grue, Klassekampen

Min metode nominert til pris

Forleggerforeningen har nominert boka Min metode i kategorien Årets markeds- eller formidlingstiltak. Ifølge foreningens sider skal prisene «stimulere til nyskaping og innovasjon i bransjen». Prisen deles ut i forbindelse med Bokdagen på Latter, Aker Brygge, 6. juni, og juryen skriver blant annet dette om Min metode: «Særs interessant for alle som jobber med, eller skriver sakprosa og minst like interessant for den allmenne leser av sakprosaen».

Det er en begeistret Isaksen som kommenterer nominasjonen:

Vi er en forening som er mer enn normalt opptatt av at sakprosa blir lest, diskutert og skrevet. At samtaleserien og boka Min metode, som handler om sakprosaskriving, får anerkjennelse som god formidling og god markedsføring, er fantastisk! 

Vi gratulerer og takker like begeistret for et viktig bidrag som fremmer sakprosaens mange stemmer!

Jan Grue i Klassekampen 25. mai (krever abonnement): https://dagens.klassekampen.no/2019-05-25/sannhet-og-metode

 

Her kan du se videopptak av noen av møtene:

 

 

Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter

Foto: Jason Leung

Tidsskriftet Sakprosa fyller ti år i år. I den anledning inviterer vi våre lesere, også de som nå for første gang vandrer inn i dette tidsskriftets skog av kunnskap, til å sende inn sitt begrunnede forslag til hva som har vært den aller beste artikkelen i Sakprosa siden opprettelsen i 2009. Det blir små premier til dem som kommer med forslag og en litt større premie til forfatteren/forfatterne av vinnerartikkelen. Kanskje det også blir kåret en «top five»-liste. Send forslag merket «Best Sakprosa» til johan.tonnesson@nulliln.uio.no ! Frist: 1. juni

Tre nye artikler i det rykende ferske nummeret av Sakprosa

Les mer «Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter»

Ny BA i Klart språk får oppmerksomhet fra politisk hold

Foto: Bernt Sønvisen

Da statsråd Monica Mæland delte ut Klarspråkprisene i Oslo konserthus 27. mars, trakk hun spesielt fram det flunkende nye BA-programmet Klart språk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, men som samarbeider nært med bl.a. Det juridiske fakultet:

«En viktig samarbeidspartner er Instituttet for lingvistikk og nordiske studier. Instituttet tilbyr – på eget initiativ – fra høsten 2019 et bachelor-program innen klarspråk og samarbeider med juridisk fakultet om programmet.»

Det er ikke hver dag et nytt BA-program blir kunngjort fra en statsråds talerstol! Lytt og les om det nye klarspråkstudiet her.

Søknadsfristen er 15. april, så Sakprosabloggen oppfordrer sine lesere til å spre ordet blant aktuelle søkere – unge, voksne og godt voksne!

 

Johan Tønnesson

 

Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur 14-17 februar

– Først og fremst har vi invitert forfattarar vi har stor tru på, som
skriv god litteratur. Vi har også bevisst invitert forfattarar som har skrive bøker som går rett inn i dei store, viktige spørsmåla i vår tid.
På festivalen vil det handle om klima og natur, vald og terror, tru, etnisitet og den overordna tematikken som er identitet, seier festival-
sjef Teresa Grøtan.

Vi ønsker Bergens nye litteraturfestival velkommen! Den lover bredde med 50/50 internasjonalt og norsk program, og 50/50 med sakprosa
og skjønnlitteratur.

Les mer «Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur 14-17 februar»

Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa

Evalueringens sakprosa. Seks studier av evaluerende tekster i barnehage og skole

Det er stor interesse for kvaliteten på barnehager og skolers arbeid,
og for å dokumentere og evaluere kvalitet. Dette kommer blant annet
til syne som tekster, så som skjemaer, planer, styringsdokumenter, eksamensoppgavespørsmål og kartleggingsverktøy. I det nye tema-
nummeret av tidsskriftet Sakprosa har språk- og tekstforskere fra forskningsgruppa Utdanningstekst ved Universitetet i Agder, og en dansk kollega, sett nærmere på noen slike tekster.

Les mer «Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa»

Sakprosafestivalen Fakta F

Fakta F i Trondheim er en av fire sakprosafestivaler i Norge som arrangeres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFFO). 2. – 4. november går festivalen av stabelen i samarbeid
med Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim, Den
kulturelle spaserstokken og Senter for faglig kommunikasjon
ved NTNU (SEKOM).

Fakta F om årets festival:

Vi ønsker å benytte festivalrammene til å vise sakprosaens mangfoldighet, og inviterer til nysgjerrighet på tvers av
fagdisipliner og interessefelt. Fakta F presenterer innledere, møteledere og arrangement som beveger seg over skillelinjene
mellom fagfelt, kunstfelt og forventninger. Her vil du møte undersøkelser av sakprosaens grenser, Europas grenser, generasjonsgrenser og linjer mellom det målbare og det verdi-
fulle. Samtidig beveger også festivalen seg på tvers av de etablerte skillelinjene mellom kunstarter og tematiske avgrensninger.

Noen poster fra årets program:

Deltakelse og mangfold i arbeids- og hverdagsliv
Fakta F og Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved
NTNU inviterer til utforskning av skriftspråkets rolle i det
moderne samfunnet, hvor det stadig mer skriftbaserte sam-
funnet stiller nye krav – og gir nye muligheter – for deltakelse
og medvirkning. Forskerne ved SEKOM jobber med språk og kommunikasjon, spesielt i arbeidsliv og profesjonsutøvelse. Programmet starter med et foredrag av professor Anna Malin Karlsson. Hun vil snakke om de mange typer tekster og former
for sakprosa vi forholder oss til i arbeids- og hverdagsliv. Hvilke konsekvenser har det for oss som arbeidstakere og borgere at samfunnet er stadig mer tekstbasert? Foredragets tema tas videre
i en panelsamtale med Anne Malin Karlsson, Nora Warholm Essahli, Jon Severud, Arne Klyve og Ane Farsethås. Per Esben Myren-Svelstad leder panelet.

Les mer «Sakprosafestivalen Fakta F»

Løgn, sannhet og sak

Høsten litterære festivaler er godt i gang: det nyeste tilskuddet i hovedstaden God natt, Oslo og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet fant sted i september.

I november står Fakta F (Trondheim) og Stavanger Sakprosafestival for tur. Dette kommer vi selvfølgelig tilbake til.

Men vi har mer saklig snadder å se fram til, og det allerede nå i oktober når Odda og Oslo byr på hvert sitt arrangement:

Odda Litteratursymposium 10. – 14. oktober

I år arrangeres for fjortende gang Litteratursymposiet i Odda. Fra å være er lite arrangement forankret i lokale stemmer, har det utviklet seg til å bli en festival med langt større rekkevidde. Programmet er omfattende med både det skjønne og det saklige på programmet. Hele fem dager til ende foregår de litterære samtalene på 25 forskjellige arenaer. Frode Gryttens Bikubesong danner rammen rundt den årlige Bikubegangen – Grytten selv er formidler på turen der Odda forankres i fiktiv og faktisk koloritt.

Tema for årets festival er LØGN. Her er en smakebit på noen av de mange sakprosaiske bidragene:

Les mer «Løgn, sannhet og sak»

Sakbib – Forskningsmiljøet Norsk Sakprosas egen forskningsbibliografi

Av Ida Skjelderup

Visste du at Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har laget en søkedatabase (sakbib.no) der du som forsker og student får hjelp til å finne relevant litteratur om sakprosa? Nå er forskningsmiljøet også i ferd med å utrede muligheten for utvide databasen til å dekke sakprosaforskning fra hele Norden. Men hvordan avgrenses egentlig sakprosaforskning fra andre forskningsfelt, og hvordan avgjør man hvilke kategorier bidragene skal plasseres i?

Ideen om å lage en forskningsbibliografi kom opp allerede i det første norske sakprosaprosjektet, Forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som ble avsluttet i 1998. Den gang ble arbeidet etter hvert lagt på is, og det var først da Johan Tønnesson og Ommund Vareberg, i samarbeid med biblioteket på Høgskolen i Vestfold, satte inn støtet i 2014 at databasen fant sin endelige form. Publikasjonene i basen er merket med publikasjonstype, nøkkelord og kategorier, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter forfatternavn eller utgivelsesår. Det er lagt ned mye arbeid i taksonomien, og tanken er at kategoriseringen av de enkelte forskningsbidragene skal fungere på en slik måte at du som bruker får en opplevelse av å sitte på kontoret til en kvalifisert veileder med oversikt over alle forskningspublikasjoner på det aktuelle feltet.

Les mer «Sakbib – Forskningsmiljøet Norsk Sakprosas egen forskningsbibliografi»

-Naturvitenskaplig sakprosa marginaliseres i den litterære offentligheten

Av Ida Skjelderup

Henrik Svensen er sakprosaforfatter og geologiforsker ved Universitetet i Oslo. Han har engasjert seg sterkt i debatten om vilkår for god forskningsformidling og vant Forskningsrådets formidlingspris 2017.

 

Johan Tønnesson er sakprosaprofessor ved UiO, og har sammen med Merethe Roos redigert den nye utgivelsen Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer

 

I nyeste utgave av Prosa skriver Henrik Svensen og Johan Tønnesson om populærvitenskapbegrepet og behandlingen av kategorien i programserien ”Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa”. I serien ble sjangeren, som oftest forbindes med naturvitenskapelig formidling, utvidet med formuleringen «herunder samfunnsvitenskap og humaniora». De to forskerne, som sammen med Nina Kristiansen satt i ekspertpanelet som i programserien diskuterte topplisten over populærvitenskaplige titler, skriver nå at de mener for få bøker med naturvitenskapelig innhold nådde opp i kåringen. De tolker resultatet som et uttrykk for sjangerens marginaliserte posisjon i litteraturoffentligheten, og stiller spørsmål om hvorvidt begrepet i seg selv kanskje også virker marginaliserende, da det kan gi assosiasjoner til ”barnslig forenkling”. Slik kan begrepet i følge de to gi et misvisende inntrykk av hva de gode forfatterne på området driver med; nemlig å gjøre det kompliserte mer tilgjengelig for oss via sofistikerte litterære grep. En måte å motvirke denne feiloppfatningen på, kan i følge forskerne være å la populærvitenskapsbegrepet, i hvert fall delvis, erstattes med naturvitenskapelig sakprosa:

Vårt forslag er naturvitenskapelig sakprosa, med samfunnsfaglig og humanvitenskapelig sakprosa som nære slektninger«Naturvitenskap» må her få lov til å omfatte både medisin, teknologi og matematikk. «Sakprosa» er nå en veletablert betegnelse på litteratur hvor det er god balanse mellom etterrettelighet i sak og en leservennlig omgang med prosaen.

Les mer «-Naturvitenskaplig sakprosa marginaliseres i den litterære offentligheten»