Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat

I anledning morgendagens faglitterære årskonferanse, i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og som i år har temaet Den litterære offentlighet – hva skjer i Norden?, publiserer vi i dag en liten presentasjon av Finlands ferske og første sakprosaprofessor, Pirjo Hiidenmaa – et professorat som har fått stor oppmerksomhet i finsk offentlighet.

 

Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)
Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)

 

Facklitteratur och dess forskning i Helsingfors

Jag har inlett mitt arbete som professor i facklitteratur i början av januari 2015. I Finland har alla våra universitet flera professurer i litteratur men tyngdpunkten ligger på skönlitteratur. Om vi inte definierar uttrycket ”litteratur” exakt, har det implicit avseende på skönlitteratur. Visserligen var det så att litteratur främst syftade på facklitteratur när Elias Lönnrot, som utvecklade det finska skriftspråket, skapade ordet ”litteratur” på 1830-talet. Under den tiden fanns det nämligen inte någon annan skönlitteratur än diktning. All annan litteratur var facklitteratur som skrevs med tanke på behoven inom religionen, lagstiftningen, förvaltningen, utbildningen, folkupplysningen eller universiteten.

Min lärostol omfattar fack- och lärobokslitteratur. Den nya professuren blev föremål för ett oerhört intresse i media, och jag blev intervjuad för ett flertal dagstidningar. En journalist ställde en något näsvis fråga om vilket läroämne facklitteraturforskningen hör till och föreslog själv att den naturligaste platsen skulle vara historia. Jag tillbakavisade omedelbart denna tanke, eftersom facklitteraturen har också framtiden framför sig. Den framtiden förändras visserligen på många punkter. Läroböckerna utarbetas som digitala material, en del av facklitteraturen publiceras enbart i digitalt format eller både i tryckt format och i e-format. Bokens ålder och livslängd förändras, eftersom det digitala materialet kontinuerligt kan uppdateras, inte bara revideras eller förnyas upplaga för upplaga. Upphovsmannens roll förändras och jämte författaren behövs en omfattande mångprofessionell grupp av personer som skapar animationer, visuell image, navigeringsvyer o.d. Jämsides med förlagen finns en kollektiv finansiering och egna billiga pdf-versioner. Les mer «Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat»

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Eva Maagerø om sosialsemiotikk, SFL, multimodal tekstkompetanse, Normprosjektet, lærebokhistorie og Nicaragua.

Eva Maagerø (Foto: www.hive.no)
Eva Maagerø
(Foto: www.hive.no)

Sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL)

Hva holder jeg på med for tiden? Jeg holder alltid på med sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL) på en eller annen måte. Og akkurat nå står jeg på farta for å reise til San Diego sammen med Elise Seip Tønnessen for å intervjue Jay Lemke om hans bidrag til sosialsemiotikk og SFL. Intervjuet skal inngå i en bok med fem intervjuer av viktige bidragsytere til sosialsemiotikk og SFL i generasjonen etter Michael A. K. Halliday. Boka blir utgitt på Routledge forlag i London til neste år, og vi som står bak boka, er Thomas Hestbæk Andersen og Morten Boeriis fra Syddansk universitet i Odense og Elise Seip Tønnessen og jeg. Vi har allerede intervjuet Gunther Kress, Jim R. Martin, Christian Matthiessen og Theo van Leeuwen. Vi prøver å intervjue hver og en om både sosialsemiotikk og SFL generelt, om deres egne bidrag og om utfordringene framover. Det blir også et avslutningskapittel som Thomas, Morten, Elise og jeg skal skrive i sommer der vi skal forsøke å samle trådene fra intervjuene. Intervjuene blir filmet, og hvert intervju er på ca. tre timer. Det er et privilegium, synes jeg, å få diskutere det en er mest opptatt av i verden faglig sett med så flinke folk med så mange arbeider bak seg og så spennende tanker om veien videre. Forlaget skal også legge ut utdrag av filmene på sin hjemmeside, og da er det godt å ha med Morten Boeriis i teamet. Han er tidligere filmfotograf. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen om språk og klima.

Kjersti Fløttum (Foto: På høyden, UiB)
Kjersti Fløttum
(Foto: På høyden, UiB)

I både nasjonal og internasjonal formidling av klimakunnskap og i klimadebatter observerer vi bruk av en rekke ulike tekstsjangrer, som inviterer til språk- og diskursanalyser fra forskjellige perspektiver. En åpenbar relevant vinkling er klimadiskursens flerstemmighet (eller polyfoni). Det burde ikke overraske, gitt debattens mange aktører med forskjellige interesser, verdisyn, og holdninger i et spørsmål som har utviklet seg fra å være i hovedsak fysisk til å bli både sosialt, politisk og kulturelt. I en slik sammensatt formidling og debatt blir kommunikasjon og språkbruk særlig viktig. Vi vet at språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.

Dette er noe av utgangspunktet for prosjektet LINGCLIM (http://www.uib.no/en/project/lingclim) hvor vi studerer i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken kan spille en rolle i klimadebatten. Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene de er laget i. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Norunn Askeland om litterær sakprosa og metaforanalysar 

Norunn Askeland (Foto: Magnus Holm)
Norunn Askeland
(Foto: Magnus Holm)

Litterær sakprosa

Akkurat no (februar 2014) er eg i ferd med å legge aller siste hand på korrekturen på ei bok, som er blitt til i eit samarbeid med kollega Eva Maagerø og 13 forfattarar av litterær sakprosa. Vi har særleg vore opptekne av å utforske skriveprosessar og arbeidsmåtar med tanke på at boka skal bli pensum for studentane våre på masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Boka som har fått tittelen Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, inneheld samtaler med 13 forfattarar som alle på ulike måtar skriv  litterær sakprosa. Forfattarane omtaler tekstane sine som essay, reiseskildringar, biografi, artiklar, ja, til og med eit sakprosadrama er med. Dei er opptekne av å fornye sjangrane for å kunne framstille stoffet sitt på den måten som dei meiner er best, og dei utfordrar på ulike måtar sjangerkonvensjonane. Forfattarane krysser grenser mellom sakprosa og fiksjonslitteratur og mellom ulike sakprosasjangrar.

Samtalane i boka handlar om korleis forfattarane  arbeider med bøkene sine, om sjanger, om skriveprosessen og om gleda ved å skrive, men også om etiske spørsmål knytte  til det å skrive om verkelege menneske og hendingar. Boka inneheld også eit oppsummerande kapittel om kva som kjenneteiknar sjangeren litterær sakprosa.  Dei 13 forfattarane som er intervjua, er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wencke Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»