Retorisk mønstring i Bergen

Den 7. nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7) med tittelen «Fred, konflikt og kommunikasjon» ble arrangert i Bergen 18.- 20. september. Den samlet en hærskare av nordiske forskere, samt forskerbesøk fra det store utland. Syv masterstudenter ved UiO deltok også, og til Sakprosabloggen meldes det om fryd, fred og fordragelighet, og ikke minst et frodig program.


Fra venstre: Merete Pettersen, Frida Alfredsen, Ingrid Ophaug Dahl, Lars-Fredrik Aronsen, Michelle Uller og Marius Lauritsen. Anders Liland måtte rekke flyet.

Enkét:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde mest inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Frida Alfredsen

1. Tipp topp! Jeg hadde forventet å være litt utenfor miljøet da jeg er lektorstudent og ikke går master i retorikk, men alle var veldig inkluderende, imøtekommende og nysgjerrige. Faktisk skulle jeg ønske konferansen varte et par dager til, for det var ikke før siste dagen at jeg ble litt varm i trøya.

2. Det må være samholdet i fagmiljøet. De fremsto som en storfamilie som ikke hadde sett hverandre på lenge og endelig kom sammen på grunn av et bryllup eller lignende. Jeg kan avsløre at jeg ikke visste hva jeg skulle til. Det var fulle dager med det ene foredraget mer spennende enn det andre, hvor vi nærmest løp imellom for å rekke å få sitteplass. Flere av foredragene var i 7. etasje, og jeg gikk trappene nesten hver gang fordi det var kø ved heisen.

3. Jeg hadde trodd jeg skulle få mer tid til å bli kjent med Bergen. Og så hadde jeg kanskje forventet at flere skulle drive med formidling på en retorikkonferanse, men det var ikke alle like gode på.

4. Det var særlig ett av foredragene hvor en doktorgradsstipendiat i Bergen la frem et utdrag av sitt forskningsprosjekt, som har stor overføringsverdi til mitt prosjekt! Det hadde jeg ikke forventet å finne. I tillegg fikk jeg «pitsjet» masterprosjektet mitt til noen ulike folk, og fikk endel gode spørsmål og innspill. Det var faktisk en som ba meg ta kontakt når jeg begynner skrivinga (jeg starter etter jul med 30STP master), det er veldig kult!

Lars-Fredrik Aronsen

1. På konferansen var det meget god stemning.  På mange måter føltes konferansen mer som en klassegjenforening enn en konferanse ettersom alle deltakerne var så sosiale og imøtekommende. Dette gjorde det også lettere for oss masterstudenter å stille spørsmål og innlede samtaler med foredragsholdere.

2. Det gjorde stort inntrykk å se hvor sammensveiset og intimt retorikkmiljøet i Norden er. I tillegg var det gøy å se hvor entusiastiske foredragsholderne og deltakerne var. Jeg så flere retorikere som løp mellom parallellsesjonene for å rekke et foredrag. For en masterstudent var det godt å se at læreviljen og kjærligheten til retorikk faktisk øker i takt med ens kompetanse.

3. Det som overrasket mest var det store tematiske spennet i innleggene. De strakte seg fra politisk retorikk i Ungarn til Trumps bruk av apolyptisk argumentasjon, med avstikker om hvordan bøkene mummitrollet kan tolkes som feministisk kritikk. Dette sier mye om retorikkens allsidighet og hvordan fagdisiplinen kan brukes til å analysere et bredt spekter av aktuelle temaer.

4. For meg som skriver retorisk sjangeranalyse om norske offisielle unnskyldninger var det mest interessant å høre foredrag om kairos og hvordan historiske øyeblikk kan utnyttes retorisk, samt nye teorier om hvordan retoriske sjangerne oppstår og tilpasses over tid.

Michelle Uller

1. Knall! Mye mer avslappet enn jeg forventet, og veldig positiv atmosfære over hele konferansen. Mye tweed.

2. Det som gjorde mest inntrykk på meg var engasjementet, både hos de som holdt foredrag, men også de som hørte på. Det kom mange gode spørsmål fra salen, og det ble interessante diskusjoner (som dessverre ble altfor korte på grunn av tidsbegrensninger!). Noe annet som gjorde inntrykk var talene som ble holdt under middagen – de var inspirerende og fine, og man fikk faktisk inntrykk av at ja, alle var en gjeng venner som satt der i samme rom.

3. Det overrasket meg (positivt) at alle deltagerne som holdt innlegg, både ferske forskere og gamle ringrever, var så åpne og ærlige om at de var usikre på visse sider ved det de drev med, at de ikke helt visste hva de burde se på eller hvordan de skulle tolke funnene sine. Det var egentlig ganske betryggende. Vi som masterstudenter kan sikkert lære av det ved å innse at det er lov å trå feil en gang iblant, uten at det nødvendigvis betyr at hele oppgaven eller forskningen går i oppløsning.

4. Først og fremst, har jeg fått masse nytt kildemateriale å sjekke ut! Det var også fint å kunne snakke litt med de andre deltagerne der, både studenter, professorer og andre, for å få noen innspill eller andre perspektiver, men også en trening i å snakke om det man skriver om. Alltids greit å ha en ‘elevator pitch’ på masteroppgaven, og det ble faktisk et par turer med heis!

Merete Pettersen

1. En sammensatt gjeng av deltakere sørget for god stemning fra første stund, og det satte standarden for resten av konferansen. Veldig hyggelig vertskap, og mange muligheter for nye bekjentskaper. Det tar riktignok litt tid for meg å bli varm i trøya, men ser dette som oppvarming til neste konferanse i  Örebro om 2 år – det gledes!

2. For meg ble konferansens totalitet en ramme som var god å tenke med, mer spesifikt om det liberale demokratiets hegemoni som utfordres gjennom en stadig mer fragmentert, foranderlig og kompleks kommunikasjonssituasjon der den retoriske situasjonen står overfor nye utfordringer (for å si det med Jens. E. Kjeldsens artikkel fra 2008, Rhetorica Scandinavica). Og tanker som gjør seg gjeldende i forlengelsen av det: Det liberale hegemoniet, er det godt? Eller er det noe arrogant, selvfornøyd og ekskluderende som lusker i buskene? Jeg tenker videre.

3. Det enorme spennet og tilnærmingen til den virksomme retorikken overrasket, og for å nevne noe: medier, filosofi, arbeidsliv, didaktikk, elevers retorisk dannelse, antropologiske betraktninger, offentlighetsperspektiver, Platons beveggrunner revised; doxa og episteme det samme, rett og slett en oppvisning i retorikkens overbyggende karakter! Det var positivt utfordrende, inspirerende – og mentalt overveldende!

4. Arbeidsliv er min greie, og konferansens tematikk var superaktuell – også der. Jeg gikk glipp av den mest arbeidslivsrelevante presentasjonen til Iben Brinch Jørgensen og Jorun Ulvestad, «Med den retoriske felthatten på: En studie av en arbeidsmiljøundersøkelse (ARK) i høyere utdanning» til fordel for filosofiske betraktninger rundt doxa og episteme. Can’t win ’em all! Uansett, mange av presentasjonene ansporet til tanker om tilgangen til den offentlige sfæren for folk flest, og konsensus som uttrykk for skjult konflikt. Ikke minst var Anders Johansens foredrag, basert på hans nye bok «Komme til orde – Politisk kommunikasjon 1814-1913», et inspirerende bidrag.

Anders Liland

1. For meg ble konferansen en tankevekker i retorisk praksis. Gode og mindre gode presentasjoner ble i de aller fleste tilfeller møtt av den samme saklige og respektfulle kritikk. Måten deltakerne tok faget på alvor var befriende for en som fortsatt sliter med å komme med en presis forklaring på hva han studerer.

2. Det gjorde størst inntrykk å se bredden av prosjekter som ble sammenfattet på 20 minutter. Tema ‘Fred, konflikt og kommunikasjon’ åpnet for en større variasjon enn først antatt.

3. Spesielt to presentasjoner ga meg den merkverdige følelsen av å avsløre plottet i en mysterieroman. Det var John-Wilhelmsen Flattun om ‘Myteskaping og propaganda under Rosekrigene i England’ og Erik Bengtson sin analyse av doxa og episteme.

4. Fra klassiske argumentasjonsteorier, til historisk diskursanalyse og narrativ analyse – som masterstudent var den største verdien å se hvordan andre bruker verktøy fra hele bredden i den retoriske verktøykassen.

Marius Lauritsen

1. Du lurer på hvordan stemninga var da noen usle masterstudenter fikk møte alle de store rockestjernene på den nordiske retorikk-himmelen? Overveldende! Intet mindre. Ekstra gøy var det jo også at flere av samtalene med de andre deltagerne på konferansen avslørte at det gikk gjetord om delegasjonen med masterstudenter som hadde reist fra Oslo for å delta på konferansen. I tillegg satt jeg stor pris på å bli enda bedre kjent med mine medstudenter fra Universitetet i Oslo – både gjennom diskusjoner etter foredragene og samtaler om alt annet.

Ut over det var det tett mellom foredragene, og det var ikke bare-bare å skulle komme tilbake til hverdagen etter tre høyintensive dager med retorikk intravenøst. Programmet hadde mye spennende å by på, noe som gjorde at det ikke var lett å velge mellom de forskjellige parallellsesjonene. Etter å ha brukt første dagen på å observere de mest drevne konferansedeltagerne bedrive såkalt sessionhopping, kastet jeg meg ut i fenomenet dag to – og bommet på foredraget jeg ville få med meg. Jaja, vi prøver igjen på neste retorikk-konferanse.

2. Ut over den allerede nevnte nærkontakt med rockestjernene må jeg trekke fram det faglige engasjementet til mange av foredragsholderne og deltagerne. Debattene som varte til langt ut i pausene vitner om et herlig engasjement for feltet. På en sånn konferanse får du også høre noen snakke engasjert og oppglødd om et helt vanvittig smalt tema som de aller fleste har svært liten innsikt i. Det syns jeg er inspirerende! Det er rett og slett gøy å høre på. Og det gjør at temaet for min egen masteroppgave ikke virker så fryktelig smalt likevel.

3. Etter at den aller verste fish out of water-følelsen hadde lagt seg var det på mange måter litt overraskende å oppdage at «heisann, dette de snakker om har jeg faktisk kunnskap om». Selv om mange av foredragene var tunge gikk jeg fra alle med en eller annen form for utbytte. Det ga meg også trua på at jeg faktisk har lært litt gjennom studiene hittil. Og så sørget konferansen for at jeg aldri glemmer hvor mye jeg ikke vet.

4.  Ja, flere ting, faktisk. Hva det var? Det finner du ut ved å lese min masteroppgave som leveres våren 2020. Løp og les!

 

En stor takk til Universitetet i Oslo for delvis sponsing av vår deltagelse, og tusen takk til koordinator Hans Marius Hansteen, Universitetet i Bergen, for inspirerende dager!

 

Retorikk femnar alt. Alt er likevel utanfor retorikken. Retorikken er former og læra om former. Retorikken er uvesentleg til stades i alle fag, som naudsynt og utilstrekkjeleg vilkår for all kunnskap. Retorikk er som lufta: tom og livsnødvendig. Spørsmålet om tilhøvet mellom språk og røyndom er framleis galt stilt. Språket er verkeleg. Retorikken spør etter språksituasjonen. Det er den konkrete språkteorien: at det alltid er nokon som seier noko til nokon på eit særskilt tidspunkt. Ja, der sit du, Hans Marius Hansteen, på ein beisa benk, aust for ein raud stovevegg i Saulekilen, ei mil vest for Rygjabit i Søndeled. Og her sit eg, Georg Johannesen, sola skin, det bles i den store ospa, klokka er 14.00. 26 varmegrader siste dag i juli 1990. Den som talar har ein kropp og er samen med andre i ei materiell verd.

Samtaler på universitetet, 1991
i Georg Johannesen – Sitater fra femti års muntlig praksis, Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund (red).

 

Av Merete Pettersen.

Clear communication – clear results

Den 25.-27. september arrangerer Difi og Språkrådet PLAIN, verdens største konferanse om klart språk. Mer enn 150 klarspråkeksperter fra hele verden og mange av de mest erfarne klarspråkfolka i Norge kommer.

På konferansen deler de sine erfaringer om hvordan klarspråk har bidratt til – og kan bidra til – å løse viktige utfordringer både for virksomhetene og samfunnet:

Estland, som er et foregangsland på digitalisering, har brukt klarspråk til å utvikle offentlig sektor

USA bruker klarspråk til å styrke rettssikkerheten

Klarspråk som verktøy til å styrke tilliten til lokale myndigheter og gjøre det enklere for innbyggerne å engasjere seg i lokaldemokratiet

Språket kan bidra til å styrke mangfold og inkludering på arbeidsplassen og i samfunnet

Design og infografikk har vært avgjørende for å forklare klimautfordringene i de viktigste klimarapportene

Plain 2019 handler om langt mer enn godt språk
Klarspråk handler om at brukerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal. Klarspråk handler om å sette brukeren i sentrum, om tekstlig og visuelt innhold som gjør digitaliseringen mulig og til en suksess. Klarspråk handler om organisasjonsutvikling og tverrfaglig samarbeid. Det handler om strategisk kommunikasjon som gjør at vi når frem med komplekse, men viktige budskap. Klarspråk handler om å styrke demokratiet, rettssikkerheten og om å bevare og styrke tilliten til de vi er til for – både til myndigheter og private aktører.

Erfaringene viser at klarspråk lønner seg, både for kommunen, den statlige virksomheten og forsikringsselskapet. Også konsulentene må beherske klarspråk for å levere fremtidens tjenester og skape gevinster for kundene. Derfor er det smart å sende flere enn de tradisjonelle kommunikasjonsrådgiverne på Plain 2019. Ta med dine kollegaer fra IT, HR og andre fagområder som kan skape enda bedre resultater med klarspråk.

Hele programmet
Påmelding her

Torunn Reksten
seniorrådgiver |seksjonen for språk i skole og offentlig forvaltning

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside