Kort om ALAPP

Digital konferanse

Den internasjonale konferansen Applied Linguistics and Professional Practice (ALAPP) gikk av stabelen den 16-18 september 2020, i regi av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) i Trondheim. Det var stor interesse for konferansen, som for første gang var digital, og 188 deltakere fra mer enn 25 land fra hele verden kunne velge mellom 90 vitenskapelige presentasjoner i ulike parallellsesjoner. Kollegene ved SEKOM var moderatorer for de digitale parallellsesjonene i Zoom.

De innsendte presentasjonene ble gjort tilgjengelige i konferanse-portalen en uke før konferansen. Under selve konferansen fikk forskerne fem minutter på å oppsummere sitt prosjekt for publikum, påfulgt av respektiv diskusjon og spørsmål fra de andre deltakerne. Dette opplegget ble godt mottatt av deltakerne.

NFFO bidro med økonomisk støtte til konferansen, og dette gjorde at arrangørene kunne hyre NTNU konferanser for å være ansvarlige for konferanseportalen ONAIR, samt ha tilgang til teknisk assistanse fra Orakeltjenesten under selve arrangementet. For å gjøre konferansen tilgjengelig for et mangfoldig publikum, ble diskusjonen etter de tre hovedtalerne (plenary) simultantekstet.

Forholdet mellom sakprosa og profesjonell praksis

Konferansen er forankret i vitenskapsdisiplinen anvendt språkvitenskap, og i tråd med forskningstradisjonen i denne disiplinen, har ALAPP en behovs- og problemdrevet empirisk profil og bidrar med praksisnær forskning på faglig og tverrfaglig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv.  I denne profilen inngår et multimodalt perspektiv på sakprosa, der tekst, tale og tegn ses i sammenheng.

Johan Tønnesson som er sakprosaprofessor ved UiO og Gøril Thomassen Hammerstad som er sakprosaprofessor ved NTNU, bestemte i samarbeid med redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa å ha et eget panel knyttet til sakprosaforskning i nordisk sammenheng på konferansen. Fokuset var på forholdet mellom sakprosa og profesjonell praksis, og fem ledende nordiske forskere presenterte berøringspunkter mellom sakprosa som felt og anvendt språkvitenskap som felt basert på ulike empiriske kontekster. På denne måten fikk vi samlet sentrale deler av det nordiske miljøet som forsker på sakprosa, og samtidig nådde vi ut til et internasjonalt publikum.

SEKOM har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne for ALAPP 2020. Blant annet rapporterte mange at de ønsker flere digitale konferanser velkommen slik at de kan holde seg faglig oppdatert, tross pandemien.

Neste års konferanse blir  15. -17. september 2021 ved The Ohio State University, Columbus, USA.


Foto: Markus Kristoffer Lindberg

Fra venstre Heidi Gilstad, Heidi-Maria Playfoot, Srikant Sarangi og Monica Amundsen i kontrollrommet. Bilde 2: Jubileumskake! Bilde 3: Srikant Sarangi introduserer rektor Anne Borg som ønsker velkommen.

 

Gøril Thomassen Hammerstad
Professor anvendt språkvitenskap og arbeidslivskommunikasjon, senterkoordinator ved Senter for faglig kommunikasjon, NTNU

Retorisk mønstring i Bergen

Den 7. nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7) med tittelen «Fred, konflikt og kommunikasjon» ble arrangert i Bergen 18.- 20. september. Den samlet en hærskare av nordiske forskere, samt forskerbesøk fra det store utland. Syv masterstudenter ved UiO deltok også, og til Sakprosabloggen meldes det om fryd, fred og fordragelighet, og ikke minst et frodig program.


Fra venstre: Merete Pettersen, Frida Alfredsen, Ingrid Ophaug Dahl, Lars-Fredrik Aronsen, Michelle Uller og Marius Lauritsen. Anders Liland måtte rekke flyet.

Enkét:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde mest inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Frida Alfredsen

1. Tipp topp! Jeg hadde forventet å være litt utenfor miljøet da jeg er lektorstudent og ikke går master i retorikk, men alle var veldig inkluderende, imøtekommende og nysgjerrige. Faktisk skulle jeg ønske konferansen varte et par dager til, for det var ikke før siste dagen at jeg ble litt varm i trøya.

2. Det må være samholdet i fagmiljøet. De fremsto som en storfamilie som ikke hadde sett hverandre på lenge og endelig kom sammen på grunn av et bryllup eller lignende. Jeg kan avsløre at jeg ikke visste hva jeg skulle til. Det var fulle dager med det ene foredraget mer spennende enn det andre, hvor vi nærmest løp imellom for å rekke å få sitteplass. Flere av foredragene var i 7. etasje, og jeg gikk trappene nesten hver gang fordi det var kø ved heisen.

3. Jeg hadde trodd jeg skulle få mer tid til å bli kjent med Bergen. Og så hadde jeg kanskje forventet at flere skulle drive med formidling på en retorikkonferanse, men det var ikke alle like gode på.

4. Det var særlig ett av foredragene hvor en doktorgradsstipendiat i Bergen la frem et utdrag av sitt forskningsprosjekt, som har stor overføringsverdi til mitt prosjekt! Det hadde jeg ikke forventet å finne. I tillegg fikk jeg «pitsjet» masterprosjektet mitt til noen ulike folk, og fikk endel gode spørsmål og innspill. Det var faktisk en som ba meg ta kontakt når jeg begynner skrivinga (jeg starter etter jul med 30STP master), det er veldig kult!

Les mer «Retorisk mønstring i Bergen»

Clear communication – clear results

Den 25.-27. september arrangerer Difi og Språkrådet PLAIN, verdens største konferanse om klart språk. Mer enn 150 klarspråkeksperter fra hele verden og mange av de mest erfarne klarspråkfolka i Norge kommer.

På konferansen deler de sine erfaringer om hvordan klarspråk har bidratt til – og kan bidra til – å løse viktige utfordringer både for virksomhetene og samfunnet:

Estland, som er et foregangsland på digitalisering, har brukt klarspråk til å utvikle offentlig sektor

USA bruker klarspråk til å styrke rettssikkerheten

Klarspråk som verktøy til å styrke tilliten til lokale myndigheter og gjøre det enklere for innbyggerne å engasjere seg i lokaldemokratiet

Språket kan bidra til å styrke mangfold og inkludering på arbeidsplassen og i samfunnet

Design og infografikk har vært avgjørende for å forklare klimautfordringene i de viktigste klimarapportene

Plain 2019 handler om langt mer enn godt språk
Klarspråk handler om at brukerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal. Klarspråk handler om å sette brukeren i sentrum, om tekstlig og visuelt innhold som gjør digitaliseringen mulig og til en suksess. Klarspråk handler om organisasjonsutvikling og tverrfaglig samarbeid. Det handler om strategisk kommunikasjon som gjør at vi når frem med komplekse, men viktige budskap. Klarspråk handler om å styrke demokratiet, rettssikkerheten og om å bevare og styrke tilliten til de vi er til for – både til myndigheter og private aktører.

Erfaringene viser at klarspråk lønner seg, både for kommunen, den statlige virksomheten og forsikringsselskapet. Også konsulentene må beherske klarspråk for å levere fremtidens tjenester og skape gevinster for kundene. Derfor er det smart å sende flere enn de tradisjonelle kommunikasjonsrådgiverne på Plain 2019. Ta med dine kollegaer fra IT, HR og andre fagområder som kan skape enda bedre resultater med klarspråk.

Hele programmet
Påmelding her

Torunn Reksten
seniorrådgiver |seksjonen for språk i skole og offentlig forvaltning

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside