Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.

 

 

Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie.
Les mer «Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa» →

Hva kan den store diktningen gjøre som sakprosaen ikke evner?
Dette er det bærende spørsmålet i litteraturprofessor Andreas G. Lombnæs’ kronikk i Klassekampen denne uka. Han svarer med en karakteristikk av Hamsuns språkkunst: «Stemninger, perspektiver, toner og undertoner skifter fra periode til periode, vibrerer i ett enkelt ord, leder oppmerksomhet og sympati i stadig nye retninger.» Selv om undertegnede har hevdet – og hevder – at sakprosa kan være kunst, er det vel verdt å lytte til Lombnæs’ påminnelse om den store, diktede prosaens himler og avgrunner. Det aktuelle temaet er Hamsuns nazisme. Lombnæs anerkjenner Tore Rems ferske og allerede kritikerroste biografi, men mener at «biografismen» skygger for noe viktigere. Hamsuns språkkunst, altså, men også spørsmålet om hvordan vi kollektivt glemmer og fortrenger nazismen i Norge: «Det som ikke så lett burde glemmes, er hvordan det ble glemt og tabubelagt, og det like opp til i dag.», skriver Lombnæs.
Les mer «Ukas sakprosatekst: Om saken og prosaen» →

Fra en kontakt i det nå så berømte Justervesenet har vi fått tilsendt følgende sakprosatekst:

I loven ( http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html#6 ) står det:

” § 6. Norsk normaltid

Normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC+1).

Kongen kan fastsette en avvikende normaltid for særskilte årstider. ”

 

I forskrift om sommertid (http://www.lovdata.no/for/sf/nh/th-20071214-1420-0.html#1) står det:

”§ 1. Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året.

§2. Sommertid fastsettes som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober. ”

 

Her er nøtt begravet: «Normaltid» er altså den vi har i vinterhalvåret, men «normal tid» er den vi har om sommeren. Hvis begge deler er normalt, er det da kl 0300 eller 0200 vi skal stille klokka om til vintertid nå på søndag? 

Alternativ forskriftstekst mottas med takk!

 

Illustrasjon:

Ane Dahl Torp som betrodd medarbeider i Justervesenet i Bent Hamers film «1001 gram». Her fra opptakene gjort på Det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris.