Dag Larsen om sakprosa for barn

Foto: Tiden

Dag Larsen er utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning. Han har utgitt en rekke bøker for barn og
voksne, i sjangrene dikt, roman og bildebok. I tillegg har han også skrevet og oppført 13 ulike tekster for scene.  I 1986 mottok han kulturdepartmentets bildebokpris for teksten til barneboka Gutten som ville eie snøen.

Lørdag 3. november deltar han sammen med Anniken Bjørnes i samtale med Svein Hammer om tilstanden for norsk sakprosa for barn i Norge på Trondheims sakprosafestival Fakta F.

Dag Larsen skriver her om vanskelighetene med å trekke skillelinjer mellom sakprosa og skjønnlitteratur for barn og hevder: «Barn selv har i alle fall ikke den minste interesse av skillelinjene.»


En skvisa sjanger
Den litterære institusjonen er organisert langs to skillelinjer. Den ene handler om barn versus voksne. Den andre om sakprosa i motsetning
til skjønnlitteratur. Disse skillelinjene skaper mange vansker for den barnelitterære sakprosaen, der fortellingens betydning er stor. Men hva er sakprosa for barn? Og hva er barnelitteratur?

Les mer «Dag Larsen om sakprosa for barn»

Romantisk blikk på taleskriveren

Simon Stjern skrev masteroppgave i retorikk om taleskriving, og jobber nå selv som taleskriver.

 

Er politiske taler sakprosa? Ja, selvsagt, og særlig når de er skrevet ned. Og det er de jo gjerne, av taleskriverne. På virksommeord.no, redigert av bl.a. sakprosaprofessor Anders Johansen, kan vi nå lese hundrevis av norske, politiske taler. Sakprosabloggen introduserer her og nå gjesteblogger Simon Stjern, som skrev retorikk-masteravhandling om taleskriving ved Universitet i Oslo, og nå selv jobber som taleskriver. Her kan du lese Simons anmeldelse av Talskrivarna – om retoriken i Politiken – en bok han både fryder og irriterer seg over:

«Om Martin Luther King jr hade hållit sitt ”I have a dream”-tal i Sverige, då hade det suttit några sura reportrar längst fram och frågat: Vad kostar det här? Och när kommer det att vara genomfört»

Ordene tilhører Göran Hägglund, Kristdemokraternas leder fra 2004 til 2015, og det er en tankegang vi har kjennskap til i Norge også. Mange av oss vil nok huske Lars Sponheims oversatte fremføring av Barack Obamas tale til Demokratenes landsmøte.

Les mer «Romantisk blikk på taleskriveren»

Feilslått bruk av skjønnlitterære virkemidler

Henrik Langelands bok Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid er trukket fra markedet etter avsløringer om sitatfusk.

 

Av Ida Skjelderup

Fredag ettermiddag ble Henrik Langelands Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid trukket tilbake fra markedet, etter at Morgenbladets Bernard Ellefsen påviste sitatfusk og klipping og liming fra andre tekster uten kildekreditering. Utgivelsen var knyttet til Akers 175-års jubileum i fjor, og forfatteren forsøkte med dette å skrive seg inn den historiske tradisjonen der flere av våre mest anerkjente – og i hovedsak skjønnlitterære – forfattere har bidratt til utgivelser om store konserners rolle i utviklingen av det moderne Norge.  I et e-postintervju med Morgenbladet i november uttrykte Langeland glede over å få trå i fotsporene etter Dag Solstad, som i 1991 gav ut boken Medaljens forside. En roman om Aker.

Som forfatter av kritikerroste publikumssuksesser som Wonderboy fra finansmiljøet og oppfølgeren Fyrsten, der hovedpersonen har byttet beite og nå jobber for kommunikasjonsbyrået og maktsentret First House, blir Langeland betegnet som en fortellerteknikkens mester, og de skarpe miljøskildringene hans trekkes frem som særlig virkelighetsnære. I Verdensmestrene og oppfølgeren Hauk og due gis observante fremstillinger av møter mellom Oslofolk med ulik sosiokulturell bakgrunn, mens han i Francis Meyers lidenskap undersøker smakshierarkier og kulturell kapital blant humanistene på øvre Blindern. Mye skulle altså ligge til rette for at boken om Aker skulle bli en spennende fortelling og en innsiktsfull samtidshistorisk analyse, men Langeland og forlaget ser ikke ut til å ha tatt innover seg etterrettelighetskravene som følger med sakprosakontrakten – heller ikke de alvorlige konsekvensene kontraktsbrudd av den typen Ellefsen påpekte kan føre med seg.

Les mer «Feilslått bruk av skjønnlitterære virkemidler»

Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa

Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.

Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche

 

Bård Breivik. I'd love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi
Bård Breivik.
I’d love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi

 

Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie.
Les mer «Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa»

Nå kommer den naturfaglige sakprosaen

Steineger

Det blåser en fornyelsens vind over naturfagenes formidling i Norge. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har delt ut stipender for naturvitere med skrivekløe, formidling av naturvitenskap er i ferd med å bli noe mer enn klassisk, paternalistisk populærvitenskap og på Universitetet i Oslo meldes det om stor suksess for masteremnet MNKOM, hvor realfagsstudentene øver seg i å skrive i helt andre sjangere enn de snevert vitenskapelige. I en kommentar på grensen til å være et bokessay i det siste Bokmagasinet (Klassekampen, 5.3.16) skriver biologen Erik Steineger (bildet) innsiktsfullt om tendenser i naturfaglig sakprosa. Han konstaterer at «jeg»-fortellingen kan være en fin sjanger, men den behøver ikke være den eneste:
Les mer «Nå kommer den naturfaglige sakprosaen»

Ukas sakprosatekst: Om saken og prosaen

knut-hamsun

Hva kan den store diktningen gjøre som sakprosaen ikke evner?
Dette er det bærende spørsmålet i litteraturprofessor Andreas G. Lombnæs’ kronikk i Klassekampen denne uka. Han svarer med en karakteristikk av Hamsuns språkkunst: «Stemninger, perspektiver, toner og undertoner skifter fra periode til periode, vibrerer i ett enkelt ord, leder oppmerksomhet og sympati i stadig nye retninger.» Selv om undertegnede har hevdet – og hevder – at sakprosa kan være kunst, er det vel verdt å lytte til Lombnæs’ påminnelse om den store, diktede prosaens himler og avgrunner. Det aktuelle temaet er Hamsuns nazisme. Lombnæs anerkjenner Tore Rems ferske og allerede kritikerroste biografi, men mener at «biografismen» skygger for noe viktigere. Hamsuns språkkunst, altså, men også spørsmålet om hvordan vi kollektivt glemmer og fortrenger nazismen i Norge: «Det som ikke så lett burde glemmes, er hvordan det ble glemt og tabubelagt, og det like opp til i dag.», skriver Lombnæs.
Les mer «Ukas sakprosatekst: Om saken og prosaen»

Ukas sakprosatekst: Neste søndag (26.10.) skal vi stille klokka igjen – med eller mot norrmalt?

Fra en kontakt i det nå så berømte Justervesenet har vi fått tilsendt følgende sakprosatekst:

I loven ( http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html#6 ) står det:

” § 6. Norsk normaltid

Normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC+1).

Kongen kan fastsette en avvikende normaltid for særskilte årstider. ”

 

I forskrift om sommertid (http://www.lovdata.no/for/sf/nh/th-20071214-1420-0.html#1) står det:

”§ 1. Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året.

§2. Sommertid fastsettes som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober. ”

 

Her er nøtt begravet: «Normaltid» er altså den vi har i vinterhalvåret, men «normal tid» er den vi har om sommeren. Hvis begge deler er normalt, er det da kl 0300 eller 0200 vi skal stille klokka om til vintertid nå på søndag? 

Alternativ forskriftstekst mottas med takk!

 

Uten navn

Illustrasjon:

Ane Dahl Torp som betrodd medarbeider i Justervesenet i Bent Hamers film «1001 gram». Her fra opptakene gjort på Det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris.

Ukas sakprosatekst: Litteraturterapeutisk leserinnlegg

 

På sakprosabloggen.no vil vi hver fredag presentere en sakprosatekst som på én eller annen måte vekker særskilt interesse. Først ute er en tekst fra dagens morgenblad innen kryss-sjangeren litterær debatt/leserinnlegg:

Overfokusering på Hanne Ørstavik

LITTERATUR Så ser vi det igjen – denne gangen i Morgenbladet med tre siders forhåndsintervju med Hanne Ørstavik i forbindelse med hennes bok av året,  terrassen i mørket. Boken anmeldes så – igjen – av Bernard Ellefsen.

Her er det lite nytt. Ellefsen tilhører fanklubben. Han er dyktig og kunnskapsrik. Vi får imidlertid ikke vite om dette egentlig er en god bok. Ørstavik maler og maler med sin særegne sensualitet i velkjente spor/indre rom/drømmer/ bilder/lengsler et cetera. Hovedpersonens overdrevne besettelse av kjærlighetsobjektet – smale og destruktive, dels usunne tanker og følelser, dels uvakkert og banalt konstruert, dels vakkert – har det noen særlig overføringsverdi for folk flest? Er dette stor kunst? Ellers er det en slags terapi for de få? Jeg vil tro at de fleste ikke berøres i nevneverdig grad av Ørstaviks etter mitt skjønn dels usunne «utprøvinger og undersøkelser». En annen side av diskusjonen er at Ørstavik – igjen – kanskje mer enn hun selv vil se, gjennom tangering av gjenkjennelse bryter virkelige personers integritetsvern.
Les mer «Ukas sakprosatekst: Litteraturterapeutisk leserinnlegg»

FrProsa

Ib Thomsen

Som første tekst å legge under lupen under høstens sakprosaundervisning ved UiO valgte vi  stortingsrepresentant Ib Thomsens leserinnlegg «Hakk i plata» fra hans hjemkommune Nittedals lokalavis Varingen (21.8.). Ganske samvittighetsfullt gikk vi gjennom tekstens retoriske strategier (mye patos, dobbel etos), dens innebygde språkhandlinger (mye direktiv), metaforbruk (”hakk i plata/samme låta om igjen”) sjangersamspill (leserbrev med innslag av politisk tale av den gamle sorten) og mye mer.
Les mer «FrProsa»