Nominasjoner til Kritikerprisen for sakprosa – 2019

En jury bestående av Alf Kjetil Igland, Merete Røsvik og Espen Søbye har nominert disse utgivelsene til litteraturkritikerprisen for 2019, i kategorien sakprosa for voksne. Prisene blir delt ut torsdag 5. mars, kl. 11.00 på Litteraturhuset i Oslo.

Og de nominerte er:

Torgrim Eggen: Axel – Fra smokken til Ovnen. Storyen om Axel Jensen, Cappelen Damm

«Biografien om Axel Jensen (1932–2003) kombinerer grundig og tålmodig research og ypperlig språkføring på et vis som ikke er hverdagskost i Norge. Torgrim Eggen, erfaren roman- og sakprosaforfatter, har i denne forfatterbiografien fått realisert alle sine kunnskaper, sitt vidd og sine talenter. Ikke minst kommer Eggens respekt for språket og hans evne til å utnytte dets muligheter til sin fulle rett i denne forfatterbiografien. (…) Med denne boka har Eggen vist at forfatterbiografien er kongen blant biografier. Det henger ikke bare sammen med at oppturene i en forfatters liv ofte er mer berusende, mens nedturene er hardere enn for mange andre yrkesutøvere, men også med at forfatteren i det borgerlige samfunn er en outsider som gjør at han kan speile hele samfunnet. Også dette har Eggen hatt klart for seg, og derfor er boka også blitt samtidshistorie på sitt aller beste».

Shazia Majid: Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner, Aschehoug


«… Majids viktige bidrag består i at hun har samlet informasjon til et helhetlig bilde av hvordan livet ble for kvinnene fra ikke-vestlige land, som på 1970-tallet kom til Norge. Ved å fortelle historien om sin egen mor fra Pakistan dokumenterer hun de tøffe vilkårene kvinnene møtte både i arbeidslivet, på boligmarkedet og i sosiale sammenhenger. (…) Majid har skapt en imponerende syntese av sitt personlig utgangspunkt, grundig kildearbeid, levende skildringer og engasjerende drøftinger av tilknyttede problemstillinger. Ved å fortelle om sitt møte med Camilla Colletts litterære skildringer fra 1800-tallets Norge, viser Majid at det finnes et kvinnelig erfaringsfellesskap på tvers av tider og kulturer. Selv har hun tilført norsk litteratur en medrivende, feministisk fortelling om en del av vår nyere historie som mange av oss ikke en gang har visst at vi har glemt – fordi vi aldri har kjent den».

Anders Johansen: Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913, Universitetsforlaget

«Ytringsfrihetens fane har blitt høyt hevet i mange debatter de siste årene. Anders Johansen har med boka Komme til orde gjort en i dobbel forstand kolossal anstrengelse for kartlegge den retoriske forhistorien til dagens offentlige ordskifte. (…) Johansen peker på at ikke bare den formelle muligheten til å ytre seg, men også oppfatninger av hva som er passende retorikk, legger premisser for hvem som kan ytre seg – og hvem som blir lyttet til. Boka vitner om fortellerglede og – får man inntrykk av – ikke så rent lite inspirasjon fra alle de åndfulle talerne som blir gjengitt. Verket har blitt så omfattende blant annet fordi forfatteren har valgt å la historiske skikkelser tre fram for leseren gjennom utstrakt bruk av sitater. Men Johansen går også grundig til verks i portretter av aktørene og tiden de levde og virket i, og han tillater seg forfriskende særheter, som å ramse opp så mange spørsmål at de kan fylle nær en halv bokside. Et noteapparat på hele 52 sider vitner om arbeidet som ligger bak et storverk som dette, men det tynger ikke teksten. Johansen språk er tilgjengelig i beste demokratiske ånd, han forklarer fortløpende gammelmodige ord og ord som hadde en annen, gjerne helt motsatt betydning av den de senere har fått. Komme til orde er et akademisk verk som har blitt underholdende lesing uten å kompromisse på faglighet. Det er en retorisk bragd».

Erlend Hegdal: Charleston i Grukkedalen, Nasjonalbiblioteket

«Det er forbløffende hvor fort viktig, interessant og grunnleggende kulturhistorie kan forsvinne ut av det kollektive minnet. Det er derfor betryggende at noen bruker år av sitt liv til å grave seg ned i materiale gjemt i arkiver, aviser og hos samlere, for så å dra forhenget til sides for litt av «verden fra i går». Å bli minnet om et glemt kapittel i vår nære musikkhistorie gjennom Erlend Hegdals fascinerende, grundige og gjennomillustrerte bok om de første jazztonene på norsk jord, vekker glede og kanskje litt vemod, men gir også en følelse av tristhet for den uforstand, rasisme og latterliggjøring musikerne, danserne og gjøglerne fra en fjern verden ble møtt med. (…) Fremstillingen er en popularisert utgave av hans doktoravhandling i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 2015, og den transformasjonen har vært svært vellykket. Charleston i Grukkedalen, tittelen er hentet fra en plakat benyttet i boken, er lettlest, godt disponert og veksler utvunget mellom alvor og humor. Illustrasjonene er mange, varierte og overraskende. Det er fantastisk at de ennå er bevart, og at forfatteren klarte å oppspore dem. Resultatet av skrift og illustrasjoner er et fint bidrag til vår kulturhistorie».

Vi gratulerer de nominerte, og omtale av verkene i sin helhet finner du her.

Merete Pettersen

 

Torgrim Eggen er vinner av Brageprisen 2019 – hva sier anmeldelsene?

Vi gratulerer prisvinneren!

Fra juryskildringen:

«Axel var noe av en lystløgner, tross alt. Noen måtte gå ham i sømmene, faktasjekke ham litt og kanskje bringe opp historiene han av en eller annen grunn ikke fortalte. Lese brev, bøker og artikler, intervjuer og presseoppslag, snakke med øyenvitner og forsøke å få en sammenheng i livet og diktningen hans.» Det har Torgrim Eggen lyktes med. Ved å presentere nye kilder til Axel Jensens liv og verk, gir han oss et komplekst og spennende bilde av en myteomspunnet og legendarisk norsk forfatter».

Det ble fortelling om et et turbulent kunstnerliv som i år ble vinner av Brageprisen for beste sakprosa. Med boka «Fra smokken til Ovnen – storyen om Axel Jensen» har Torgrim Eggen skrevet en biografi som av Dagbladets anmelder Jon Rognlien blir beskrevet som en «utvilsom bragd». Rognlien har enkelte betraktninger der Eggens valg av virkemidler diskuteres, men avslutter likevel med en indirekte oppfordring: «Når Eggens bok fortjener en høy terning til tross for innvendingene, så er det fordi han har anrettet en lesefest av en helt annen karakter enn Jensens bøker, men ikke desto mindre en fest. Det er besettende moro og dypt rystende å lese denne biografien».

Les mer «Torgrim Eggen er vinner av Brageprisen 2019 – hva sier anmeldelsene?»

Språkprisen 2018 Sakprosa

Gjennom Språkrådets arbeid for å fremme og styrke stillingen til norsk språk, deles Språkprisen ut til de eller den som har gjort fremragende bruk av norsk i sakprosa. Kandidater til prisen kan komme fra alle sentrale samfunnsområder. Den kan gå til en person eller til en gruppe, og gis for et enkeltverk eller en større produksjon fra de siste fem årene.

Prisen på 100 000 kr deles ut på Litteraturhuset i Oslo 15. november 2018 kl. 18–20. Arrangementet er gratis og blir tegnspråktolka.

De nominert er:

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. De er legestudenter ved Universitetet i Oslo og har sammen skrevet Gleden med skjeden (2017).

Dag O. Hessen. Han har de siste tjue årene markert seg sterkt i norsk offentlighet som en fremstående forsker i biologi og som en særs produktiv forfatter og formidler. Juryen trekker særlig fram C. Karbon – en uautorisert biografi (2015) og Vi. Samarbeid fra celle til samfunn (2017).

Geir Hestmark. Han er naturforsker, idé- og vitenskapshistoriker og professor ved Universitetet i Oslo og har skrevet Istidens oppdager.
Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden (2017).

Maria Berg Reinertsen. Hun er journalist i Morgenbladet og sakprosaforfatter, og har blant annet skrevet Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013) og Reisen til Bretton Woods (2017).

Her er juryens omtale av de nominerte.

Det blir også panelsamtale om hvordan skrive fengende og forståelig om fag. Panelet består av Marte Michelet, journalist og forfatter, Iselin Theien, historiker og biograf, Espen Søbye, filosof, forfatter og kritiker og leder av språkprisjuryen Sverre Tusvik, pensjonert forlagsredaktør.

Juryen har bestått av Sverre Tusvik, Merete Røsvik, litteraturkritiker, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo og Knut Hoem, litteraturkritiker og journalist, NRK.

 

Merete Pettersen

De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?

De fire norske bøkene på kortlista over de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 er Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge), Karin Sveens Klassereise (Oktober), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Oktober) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge).

 

Fredag formiddag forrige uke var resultatene fra Morgenbladets kåring av de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 klare. Som en del av programmet under Norsk litteraturfestival på Lillehammer lanserte avisen, i samarbeid med Weekendavisen og Aftonbladet, den endelige kortlista på ti titler. Norge er representert med fire titler på lista, og de som nådde opp var Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge Forlag, 2017), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Forlaget Oktober, 2003), Karin Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay (Forlaget Oktober, 2000) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge Forlag, 2016). Fra Sverige var det Kerstin Ekmans Herrarna i skogen (Albert Bonniers Förlag, 2007), Peter Englunds Stridens skönhet och sorg (Natur & Kultur, 2008) og Yvonne Hirdmans Den röda grevinnan: En europeisk historia (Ordfront Förlag, 2010) som kom med blant topp ti. De danske titlene ble Tom Buk-Swientys Slagtebænk Dybbøl (Gyldendal, 2012), Lone Franks Mit smukke genom (Gyldendal, 2010) og Peter Øvig Knudsens Blekingegadebanden I-II (Gyldendal, 2006–07).
Les mer «De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?»

Skandinavisk kåring: De tretti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000

To søstre av Åsne Seierstad er én av ti bøker på den norske listen. Her intervjues hun av den svenske forfatteren Mustafa Can (2014).

 

I samarbeid med Norsk Litteraturfestival, danske Weekendavisen, svenske Aftonbladet og nettstedet Broen.xyz er Morgenbladet nå i gang med å stemme frem de ti beste skandinaviske sakprosabøkene utgitt etter år 2000. I dagens utgave offentliggjorde avisen langlisten med ti nominasjoner fra hvert land. Blant disse finner vi titler som Åsne Seierstads To søstre (2016), Morten Strøksnes Havboka (2016) i Norge, Peter Englunds Stridens skönhet och sorg (2008) og Kerstin Ekmans Herrarna i skogen (2007) i Sverige, og Lone Franks Mitt smukke genom (2010) og Per Øvig Knudsens Blekingegadebanden I-II (2006-2007). Den endelige listen skal lanseres under Litteraturfestivalen på Lillehammer den 1. juni, men i går kveld møtte representanter fra de tre juryene hverandre til samtale om langlistene. Noen av temaene som ble tatt opp til diskusjon var kultur- og kunnskapspolitiske forskjeller mellom landene, i hvilken grad den fortellende sakprosaen gir rom for de lange og resonnerende argumentene, og hva nominasjonene sier om sakprosalitteraturens status i de ulike landene.

Les mer «Skandinavisk kåring: De tretti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000»

Jakter på den gode sakprosaen

Hans Olav Brenner skal lede ti programmer om norsk sakprosa i beste sende sendetid på NRK P2 i sommer

 

Av Ida Skjelderup

I programserien Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa på NRK P2, bidrar medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) til å kåre de mest betydningsfulle norske sakprosabøkene utgitt i Norge etter 2. verdenskrig. I ti ulike paneler ble det først utarbeidet en liste over 25 titler som ekspertene mente har utmerket seg innenfor sine respektive kategorier, før NFF-erne så stemte frem sine favoritter blant de 250 titlene. I ti programmer som skal sendes på NRK P2 gjennom hele sommeren, skal hvert av ekspertpanelene diskutere sine og medlemmenes utvalg og rangering med Hans Olav Brenner som moderator. I første program, som kan høres i dag klokken 09.03, tar Fredrik Wanderup, Sindre Hovdenakk og Mari Grinde Arntzen for seg bøker innen kategorien ”Kultur og underholdning”. De resterende sjangrene er ”Sakprosa for barn og unge”, ”Krigshistorie”, ”Reiseskildringer”, ”Debatt og samfunn”, ”Mat, drikke og håndverk”, ”Essay”, ”Lærebøker” og ”Populærvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora”. Sakprosabloggen har snakket med generalsekretær i NFF, Tore Slaatta, om potensialet som ligger i denne typen kåringer – samt noen av utfordringene ved dem.

Les mer «Jakter på den gode sakprosaen»

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2015

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2015 er nå klare. I kategorien fagbøker er tre bøker nominert. Prisutdelingen er fredag 4. mars kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets Store auditorium.

f ordetMarta Breen, Jenny Jordahl og Madeleine Schultz; F-ordet. 155 grunner til å være feminist. ForlagetManifest                                                                      

Juryen skriver om denne boken at den er forfriskende og original i både framstilling. F-ordet bruker dagsaktuelle og gjenkjennelige eksempler som viser hvordan kjønn blir behandlet ulikt i hverdagen. Den fristende innpakningen og det tydelige budskapet binder sammen de ulike teksttypene til en helhetlig utgivelse, der de yngste lesere har noe å strekke seg etter og vokse inn i, og der de eldste får en inngang til videre lesing. Tekstene er presentert med humor, alvor og varme til ettertanke og diskusjon.

 

Hva er økonomiGunhild J. Ecklund: Hva er økonomi? Fakta og funderinger. Orkana

Juryen sier i sin begrunnelse at med Hva er økonomi?  har barn og unge omsider fått en bok som snakker om privat- og samfunnsøkonomi, og som synliggjør viktigheten av å ha oversikt over egen økonomi. Forfatter Gunhild J. Ecklund mister aldri målgruppa av syne, og bruker gjenkjennelige eksempler og forklarer sentrale begreper uten å miste flyten i teksten. Bruken av illustrasjoner, faktabokser og tilleggsstoff gir mer inngående kunnskap og perspektiv, og åpner for refleksjon.

Tegneseriens historieØyvind Holen (forf.) og Tore Strand Olsen (ill.): Tegneserienes historie. Cappelen Damm

Juryen skriver om denne boken at både bestefar, forfatteren og ikke minst illustratørens entusiasme kommer tydelig til uttrykk gjennom en tettpakket og informativ formidling av tegneseriens opprinnelse, tidlige barndom, helter og utvikling. I tillegg til å fortelle om de store tegneserielandene belyses også den norske tegneseriehistorien grundig. Kombinasjonen av sakprosa og tegneserie gjør dette til en sjangeroverskridende utgivelse.

 

De nominerte i andre kategorier og jurybegrunnelsene i sine helheter finner du på Barnebokinstituttets hjemmesider.