Vi befinner oss i en tid hvor informasjonsstrømmen ser ut til å være endeløs, der den teknologiske utviklingen medierer kommunikasjon i et vell av kanaler. Tid og rom har endret seg, og vi står i et historisk skifte med tanke på vår tilgang til kunnskap, og med det vår forståelse av hva sannhet er.

I år har IFIKK invitert Åsa Wikforss til den årlige exphil-forelesningen. Wikforss er professor i teoretisk filosofi ved Stockholms Universitet, og undersøker fenomenet post-sannhet fra et filosofisk og psykologisk perspektiv.

I 2017 utga hun boken Alternativa fakta: om kunskapen och dess fiender, som tar til orde for å diskutere spørsmålet om hva kunnskap er, særlig i en tid da kunnskap møter motstand både i samfunnet, skolen og Det Hvite Hus.

Tid og sted: 24. sep. 2018 14:15 – 15:45, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

 

 

6. april 2018 er det 200 år siden den norske forfatteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje ble født, og i den sammenheng blir hans sammensatte og unike virke tema for en HSN-initiert tverrfaglig forskningskonferanse. Vinjes forfatterskap legger opp til undersøkelser av en rekke problemstillinger som er relevante for dagens debatter innenfor sakprosafeltet. Konferansen avholdes i Bø torsdag 29. – fredag 30. november 2018. På HSNs nettsider skriver arrangørene at de ikke ønsker å begrense innholdet til et bestemt fagområde eller problemstilling: ”Vinje er større enn alle etablerte disiplinar. Derfor inviterer vi til ei brei mønstring av forskingsbidrag om Vinje, om mannen og verket, i samtid og ettertid” heter det i utlysningsteksten.

Les mer «Bli med på utforskingen av Aasmund Olavsson Vinjes slagkraftige og tvisynte sakprosa» →

 

Av Ida Skjelderup

Når borgerne i et land ikke forstår hva det offentlige skriver, utfordres demokratiet og rettsikkerheten. Klarspråkfeltet, representert både ved forskere og utøvere, har lenge balet med utfordringer knyttet til sikring av klart og forståelig språk i offentlige tekster. Men hva vil det egentlig si at noe er klart formulert?

Klarspråkprosjektet, et forskningsprosjekt med utspring i en samarbeidsavtale mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Det juridiske fakultet, står nå ansvarlig for å arrangere en forskningskonferanse om klarspråk. Konferansen finner sted 22.-23. mai 2018 i Professorboligen. «I denne tverrfaglige konferansen vil vi samle relevante forskningsmiljøer i Skandinavia for å utforske klarspråkpolitikkens uttalte mål; å fremme demokratiet og rettssikkerheten», heter det i konferansens call for papers.

Les mer «Klart språk og medborgerskap – Skandinavisk forskningskonferanse om klarspråk» →

Hvordan skal vi forholde oss til at kunnskap er kontekstavhenging, men samtidig mulig å kategorisere som sann og usann? Spørsmålet er en grunnutfordring innen sakprosaforskningen, og det er blitt sørgelig aktuelt i møte med vår tids skepsis mot vitenskapen. For hvordan skal vi møte ekstremeksempelet Trump når han benytter seg av slagord om at vitenskapen er politisk som belegg for klimaskepsis? Og hvordan kommuniserer vi den vitenskapskritiske tradisjonens bud, uten å ende opp i en verden der de ’alternative faktaene’ veier like tungt som de reelle?

– Det kan virke som om vi er inne i en tid der grensene mellom reell, fiksjonell og antatt viten er i ferd med å viskes ut, sier programkoordinator ved Litteraturhuset Åshild Lahn Lappegård. -Oxford Dictionaries kåret «post-truth» til årets ord i 2016, og ord som «postfaktasamfunn», «ekkokammer» og «fake news» opptrer stadig hyppigere i det offentlige ordskiftet.

I sin nye folkeopplysningssatsning, foredragsserien ”Bevisets stilling” undersøker Litteraturhuset ”grenseområdene mellom reell, fiksjonell og antatt viten slik dette utspiller seg i vår raske, digitale verden”, kan man lese av programmet.

Les mer «Vitenskapskritikkens rolle i postfaktasamfunnet» →

 

Just nu arbejder forskere i Danmark på at samle og styrke forskningen inden for dansk sagprosa, og i april afholdes Danmarks første konference om sagprosa med støtte fra Carlsbergfondet. Målet med konferencen er at samle danske forskere inden for feltet, påbegynde en samtale om dansk sagprosa og ikke mindst fremadrettet styrke ikke bare forskningen, men også den offentlige opmærksomhed omkring sagprosa, dens karakter, rolle og betydning før og nu.

Konferencen er centreret omkring fire grundlæggende spørgsmål:

• Hvilke tekster har og har haft betydning, når vi taler om dansk sagprosa, og hvorfor?
• Hvordan beskriver vi sagprosaens tekster, deres handlinger og indlejringer i samfundets institutioner?
• Hvad fortæller det om et samfund og en kultur, at der er visse typer af tekster – fx konsulentrapporter og kogebøger – tilstede?
• Hvad forstår vi ved en kritisk sagprosakompetence, og hvor har den relevans?

Konferencens keynote speakers er professor Amy Devitt, University of Kansas, og professor Charles Bazerman, University of California, Santa Barbara.

Konferencens deltagere inviteres til at udvælge et bemærkelsesværdigt stykke dansk sagprosa som fokus for deres konferenceindlæg. Norske forskere, der arbejder med dansk sagprosa, er meget velkommen til at indsende abstract.

Deadline for abstract (maks. 250 ord) er fredag den 24. februar. Se call’et her.

Bag initiativet står Jack Andersen, lektor på Det Informationsvidenskabelige Akademi, Christine Isager, lektor i retorik, begge Københavns Universitet, samt Christina Matthiesen, adjunkt i danskfagets didaktik, Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse, Aarhus Universitet, samt dansk områderedaktør i tidsskriftet Sakprosa.

Forskergruppen for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier har, i samarbeid med POLKOM ved Institutt for medier og kommunikasjon, gleden av å invitere til åpent retorikkseminar med én av USAs ledende retorikere, Cheryl Glenn fra Penn State University.

Onsdag 14. september kl 1215-1400, Eilert Sundts hus: Seminarrom 847
Les mer «Cheryl Glenn: Rhetorical struggles and the 2016 U.S. presidential campaign» →

Hemmelige helter eller husmorhelter?

På onsdag gikk sakprosaseminaret på Lillehammer av stabelen og Holbøsalen på Banken kulturhus ble fylt av sakprosainteresserte!

 

Først ut var biografene Arnhild Skre og Maria Reinertsen i samtale med NFFs Hilde Østby. Skre har skrevet både en biografi, og senere en doktoravhandling om Hulda Garborg, mens Maria Reinertsen har skrevet om kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken. På seminaret ble det diskutert hvordan de to forfatterne hadde arbeidet med biografiene med utgangspunkt i ulikt kildemateriale. Skre med et enormt utvalg av brev og dagbøker, mens Reinertsen kun hadde et par brev og Erkens kokebøker.
Les mer «Husmorhelter, essayet og flere av livets gåter» →

Litteraturfestivalen i Lillehammer går av stabelen 24.-27. mai, og vi har sett på sakprosaseminaret som arrangeres av NFF. Seminaret arrangeres på Kulturhuset Banken onsdag 25. mai og varer fra 11-15. Sakprosaseminaret har fire ulike arrangementer som retter søkelyset mot aktuelle trender eller bøker i sakprosasjangeren.
Les mer «Sakprosaseminaret på litteraturfestivalen i Lillehammer» →

To kandidater konkurrerer nå om stillingen i muntlig kommunikasjon: Marja Etelämäki (Helsingfors universitet) og Margareth Sandvik (Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag kl 1215-13 i Seminarrom 3, P.A. Munchs hus holder Margareth Sandvik sin prøveforelesning. Kom hvis du kan!

 

 

Onsdag 16.mars arrangeres seminaret Sanning och Stil – ett seminarium om sakprosa i Börshuset i Gamla stan i Stockholm. Målet er å formidle erfaringer med forskning om litterær sakprosa og sette i gang en samtale om et fremtidig svensk professorat i sakprosa. Norge har allerede to, snart tre, professorer i sakprosa, og Finland har nylig ansatt en professor og en dosent.
Les mer «Sanning och Stil – ett seminarium om sakprosa» →