Forskergruppen for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier har, i samarbeid med POLKOM ved Institutt for medier og kommunikasjon, gleden av å invitere til åpent retorikkseminar med én av USAs ledende retorikere, Cheryl Glenn fra Penn State University.

Onsdag 14. september kl 1215-1400, Eilert Sundts hus: Seminarrom 847

A leading scholar-teacher of rhetoric and writing, Cheryl Glenn is Liberal Arts Research Professor of English and Women’s Studies, John Moore Teaching Mentor, and co-founder of Penn State’s Center for Democratic Deliberation. Professorand On-Site Director of the Bread Loaf Graduate School of English, Santa Fe Campus. Over the course of her career, she has won numerous research, scholarship, teaching, and mentoring awards and has delivered lectures and workshops across North America, Europe, Asia, the Middle East, and Africa.

På onsdag gikk sakprosaseminaret på Lillehammer av stabelen og Holbøsalen på Banken kulturhus ble fylt av sakprosainteresserte!

Hemmelige helter eller husmorhelter?

Først ut var biografene Arnhild Skre og Maria Reinertsen i samtale med NFFs Hilde Østby. Skre har skrevet både en biografi, og senere en doktoravhandling om Hulda Garborg, mens Maria Reinertsen har skrevet om kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken. På seminaret ble det diskutert hvordan de to forfatterne hadde arbeidet med biografiene med utgangspunkt i ulikt kildemateriale. Skre med et enormt utvalg av brev og dagbøker, mens Reinertsen kun hadde et par brev og Erkens kokebøker.

Skre siterte Bente Aamotsbakken som har sagt at kvinner i historien ikke er blitt kanonisert, men heller kandisert. Skre fortalte videre at det å portrettere kvinner gir leserne mulighet til å se historien på flere måter. For å portrettere Hulda Garborg har hun måttet skyve Arne ut av bildet, for dermed å klare å sette søkelyset på hvilke erfaringer og kunnskap Hulda brakte med seg, blant annet fra de mange utenlandsturene.

Historieskrivingen har vært et nasjonalt prosjekt og det er derfor også viktig å snakke om kvinnene. Reinertsen fant blant annet gjennom samfunnsøkonomiske analyser av Erkens kokebøker at det er forskjell mellom liv og lære hos Erken.

Gåten avslørt

 

På seminaret «Gåten avslørt» fikk publikum høre hvordan den nederlandske forfatteren  Jan Paul Schutten og illustratøren Floor Rieder har jobbet med boken «LIVETS GÅTER og de stinkende sokkene til Jonas Gnist». Som sakprosaforfatter og barnebokambassadør mener Schutten at det er viktig med god sakprosa for barn og unge. Sakprosaen gir barnet belønning i hvert eneste avsnitt, hevdet Schutten. Dette kan sees som en motsetning til skjønnlitteraturen der belønningen i all hovedsak er til slutt.

Schutten fremhevet hvordan han ikke bestreber seg på å fortelle alt, men at hans mål med skrivingen av denne boken heller var å presentere det beste, viktigste og morsomste om de temaene han tar opp. Han fortalte videre at han synes det er viktig når barna får «belønning for strevet» i form av velplassert humor, både i teksten og i illustrasjonene. Videre snakket han om at han mener det er viktig å ikke undervurdere barnet, heller langt og morsomt enn kort og presist, sa Schutten.

Et essay i anførselstegn

Neste ut på programmet var essayistene Geir Gulliksen og Marit Eikemo i samtale med Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen skulle blant annet handle om hvor man starter når man skal skrive et essay, og hva som er målet. Gulliksen fortalte at han startet å skrive fordi han følte at det var en stemme som manglet og som han håpet at han kunne bidra med. Marit Eikemo fortsatte med at hun selv ikke er så opptatt av å definere essayistikken, men at hun heller ser på det som en erkjennelsesform.

På spørsmål om hva som skiller det skjønnlitterære- og det sakprosaiske essayet, mente Eikemo at hun ikke engang vet hva et litterært essay er, mens Gulliksen i et mer diplomatisk forsøk mente at man kanskje kunne se på det skjønnlitterære essayet som om det var i anførselstegn. Det må leses på en annen måte enn det sakprosaiske, fordi det ikke representerer virkeligheten på samme måte. Det skjønnlitterære essayet er tenkt i en bestemt tid, og i et bestemt rom og byr på andre muligheter.

Strøksnes seminar «Et hav av muligheter» var dessverre så fullt, at undertegnede (med frivillig-pass) ikke fikk plass på arrangementet. Se gjerne NFFs rapport fra arrangementet!

Kaja Bjølgerud

Litteraturfestivalen i Lillehammer går av stabelen 24.-27. mai, og vi har sett på sakprosaseminaret som arrangeres av NFF. Seminaret arrangeres på Kulturhuset Banken onsdag 25. mai og varer fra 11-15. Sakprosaseminaret har fire ulike arrangementer som retter søkelyset mot aktuelle trender eller bøker i sakprosasjangeren.

I det første seminaret spørres det hva som skjer når vi trekker kvinnene frem fra skyggene. Arnhild Skre, som har skrevet om Hulda Garborg, og Maria Reinertsen, som har skrevet om Henriette Schønberg Erken, møtes til samtale med Hilde Østby om «hemmelige helter».
Videre skal det snakkes om «Livets gåter», en sakprosabok for barn, der leseren får presentert  fire milliarder år på 160 sider. Nederlandske Jan Paul Schutten og Floor Rieder kommer til Lillehammer med svar på alt det som har ført fram til verden vi lever i i dag.

I det tredje seminaret møtes Geir Gulliksen og Marit Eikemo til samtaler med redaktør på Nasjonalbiblioteket Ida Berntsen. Her skal det blant annet diskuteres om man kan trekke en grense mellom det skjønnlitterære og det sakprosaistiske essayet.

På det avsluttende seminaret snakker Morten Strøksnes om hvilke muligheter som ligger i sakprosa, med utgangspunkt i sin prisvinnende bok «Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider».

Kaja Bjølgerud

 

To kandidater konkurrerer nå om stillingen i muntlig kommunikasjon: Marja Etelämäki (Helsingfors universitet) og Margareth Sandvik (Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag kl 1215-13 i Seminarrom 3, P.A. Munchs hus holder Margareth Sandvik sin prøveforelesning. Kom hvis du kan!

 

Onsdag 16.mars arrangeres seminaret Sanning och Stil – ett seminarium om sakprosa i Börshuset i Gamla stan i Stockholm. Målet er å formidle erfaringer med forskning om litterær sakprosa og sette i gang en samtale om et fremtidig svensk professorat i sakprosa. Norge har allerede to, snart tre, professorer i sakprosa, og Finland har nylig ansatt en professor og en dosent.

Fra Norge skal blant annet Johan Tønnesson (professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo), Ivo de Figueiredo (norsk historiker, biograf og kritiker), Karin Haugen ​(redaktør av Bokmagasinet i Klassekampen) og Jo-Bech Karlsen (journalist og forfatter, Handelshøgskolen BI).

I programmet skriver Minerva, Författarförbundets fackförfattarsektion, at de mener at den litterærere sakprosaen utgjør en egen estetisk kategori som krever sine egne verktøy for å analyseres og forstås. Som eksempel trekker de frem Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitjs forfatterskap, og hennes måte å beskrive virkeligheten på, som noe kritikere og forskere kan oppleve at det er vanskelig å håndtere.

Arrangementets hjemmeside finner du her

 

 

I forbindelse med at NORDISCO-konferansen skal arrangeres i Oslo fra 23.-25. november, har Sakprosasiden gjort et lite intervju med Jan Svennevig som leder konferansekomiteen.

Hva slags forskning driver potensielle NORDISCO-deltakere med?

De forsker og underviser om kommunikasjon i tekster og samtaler (diskurs). Konferansen er tverrfaglig, så det kan være språkvitere, sosiologer, pedagoger, antropologer osv.

Hvilke felles temaer har dere valgt ut, og i hvilken grad er det opp til deltakerne å komme med ideer?

Konferansen er åpen for bidrag om alle temaer innen tekst- og kommunikasjonsforskning. Men vi har invitert til to tematiske workshoper med ferdig definert tema. Den ene handler om hvordan ulike retninger innen diskursforskning avgrenser sitt studieobjekt, mens den andre tar opp framstillingen av konflikt i medier.

Hvor mange regner dere med å samle i Oslo disse novemberdagene?

Vi forventer ca. 200 deltakere.

Er diskursforskning nyttig eller bare viktig?

Noe diskursforskning har et rent vitenskapelig siktemål, slik som å beskrive sjangernormer i ulike kommunikasjonsformer. Andre har et kritisk perspektiv, og bidrar på den måten til refleksjon om heldige og uheldige kommunikasjonspraksiser i samfunnet. Endelig er det forskere som har et mer praktisk perspektiv, og gjennom forskningen sin vil bidra til å forbedre praksis på ulike felt.

Arrangementets hjemmeside finner du her

Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo skal ansette en ny førsteamanuensis innen muntlig kommunikasjon. I den anledning vil det bli holdt to prøveforelesninger med utgangspunkt i dette:

Tenk deg at du underviser på emnet RETKOM2102-Samtaleanalyse. Semesteret nærmer seg slutten, og du skal holde en oversiktsforelesning på 45 minutter om relasjonen mellom CA og andre tilnærminger til samtale. Bruk gjerne eksempler fra din egen forskning.

Først ut er Marja Etelämäki onsdag 17. februar kl. 13.15-14.00

Litt senere samme dag er det Ali Reza Majlesi 17. februar kl. 15.15-16.00

 

 

Oversatte dager arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 18.-20 februar. Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter-og oversetterforening og Norsk Oversetterforening. Årets program inneholder mange godbiter for sakprosainteresserte. Vi har her prøvd å plukke ut noen:

På lørdag 20. februar møtes to av oversetterne av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj bøker for å snakke om hvordan de har oversatt hennes bøker. Aleksijevitsj lar i sine bøker et stort antall ulike stemmer komme til orde og fortelle sine historier. Hvordan har oversetteren ivaretatt dette ville korets stemmer? Har de gjort det på samme måte? Og hva med forfatterens stemme, finnes den i slike tekster? Hege Susanne Bergan, og Alf B. Glad samtaler med Jon Rognlien. 17.00–17.45 Wergeland

Fredag 19. februar kommer Lars Mytting, forfatteren av bestselgeren Hel ved, kommer for å snakke om hvordan han gjennom omskrivning og samarbeid med oversetterne har prøvd å gjøre innholdet relevant for utenlandske lesere uten at det taper særpreg. Foredraget har den spenstige tittelen: Heimevernsmauseren og oterfjøla – Lars Mytting om oversettelse av vrange ord og rotnorske koder fredag 19. februar kl. 13.00–13.45, Amalie Skram.

For de som er interessert i oversettelse av fagterminologi er det mulig å få med seg to foredrag på rappen på fredag 19. februar. Først ut er Håvard Hjulstad, prosjektleder for Termbasen SNORRE som skal snakke om denne basen. Termbasen SNORRE inneholder fagtermer og definisjoner på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk og fransk som er samlet i forbindelse med standardiseringsarbeid. 11.00–11.45 Kverneland

Marita Kristiansen, førsteamanuensis i engelsk ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (NHH) kommer etterpå for å snakke om Termportalen, en nasjonal portal for terminologi. Den vil gi brukere fri tilgang til norsk terminologi innenfor en lang rekke fagområder og gjøre det mulig å søke på tvers av termbaser. 12.00–12.45 Kverneland.

Simone de Beauvoirs Det annet kjønn utkom i Paris i 1949 og regnes som en av våre viktigste feministiske bøker. De tidlige oversettelsene til de fleste språk var forkortede utgaver. Var det tidsånden eller villet sensur som avgjorde hva som kom med? Åsa Moberg sto, sammen med Adam Inczèdy-Gombos, for den svenske nyoversettelsen i 2002. Bente Christensen var oversetteren da boka kom i ny norsk utgave to år før. Fredag 19. februar kommer begge to for å samtale med feminist og forfatter Marta Breen. 12.00–12.45 Amalie Skram

Dette er bare et lite utvalg av alt Oversatte dager har å by på. Resten av programmet finner du her