Når steder skapes: Fire studier av stedsutviklingens visuelle retorikk

Iben Brinch Jørgensen har i sin sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) undersøkt hvordan steder er skapt gjennom våre retoriske praksiser, særlig der vi anvender visuelle medier til å overbevise andre. Avhandlingen viser at også steder kan ha en retorikk, der selve stedet blir medskapende og påvirker hvordan vi opptrer og kommuniserer.

Hun disputerer mandag 2. mai kl.13.15 i gamle festsal, Domus Academica. Prøveforelesningen holdes tidligere samme dag, kl.10.15, samme sted.

Iben Brinch Jørgensen_02

Brinch Jørgensens avhandling inneholder fire artikler. Hun har særlig undersøkt retorikken som brukes når steder forandres i overgangen fra industrikultur til kulturindustri. I slike transformative prosesser hylles stedets unike karakter ved bruk av en form for retorikk som ikke er den retorikken som definerer retorikkfaget eller den menigmann tenker på som retorikk. Det er derimot retorikken hvor vi fremviser våre felles verdier og som kommer før vi begynner å argumentere åpenlyst. Aristoteles kalte denne retorikken for den epideiktiske.

Denne avhandlingen kan bidra til å gi ny innsikt i hvordan retorikkfaget kan benyttes til forskning på flere områder i samfunnet.

Teksthendelser i barns hverdag

Maja Michelsen ved Institutt for medier og kommunikasjon vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) fredag 15. aprilHun har i avhandlingen Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett, sett på hva slags tekstkompetanse barn utvikler på fritiden.

Under gjengir vi Institutt for medier og kommunikasjon sin presentasjon av avhandling:

Maja Michelsen

 

I sin avhandling undersøker Maja Michelsen åtte barns digitale og fritidsforankrede læringskultur. Disse åtte barna, som er i alderen 9-12 år, har pekt ut viktige tekster og tekstlige aktiviteter i egen hverdag. Michelsen har dokumentert barnas tekstbruk ved hjelp av intervjuer, hjemmebesøk, fotografier og web-opptak.

Michelsens avhandling sier noe om de varierte lese- og skriveerfaringene barn får på fritiden. Disse tekstlige læringsmåtene kan man anta at barn tar med seg over i skolesammenheng. Avhandlingen beskriver også hvordan barn håndterer sin egen virkelighet ved hjelp av tekst og teknologi. Dette gir viktig innsikt i måter å være barn på i dagens samfunn.

Barn har en kompleks og heterogen tekstkompetanse

Et sentralt funn er at barnas tekstbruk er orientert mot henholdsvis populærkulturen, vitenskapskulturen og hjemmet. Innenfor disse tre overordnede måtene å bruke tekst på, gjør ulike skrive-, snakke- og lesemåter seg gjeldende. Dette bidrar til barnas utvikling av et spesialisert språk. Det spesialiserte språket er ikke koblet til skriften alene, men også til hvordan barna nyttiggjør seg av eksempelvis lyd, bilder og tall. Det å lese og skrive fyller også ulike funksjoner i barns hverdag som å bidra til å dyrke vennskap eller å utvikle ekspertkompetanse på for eksempel fotball, Lego eller mote.

Avhandlingen studerer både tekst og tekstbruk

Avhandlingen bygger bro mellom to forskningstradisjoner: sosialsemiotikk på den ene siden der nærlesing av tekster står sentralt, og tekstetnografi på den andre siden der tekstbruk studeres i konkrete situasjoner. En viktig del av tekstanalysene utgjøres av nærlesninger av Internett-tekster som barna bruker, som MovieStarPlanet, Ikariam og Oloko. Barnas bruk av Internett ses i sammenheng med andre tekstlige aktiviteter som barna deltar i. Dette kan f.eks. være å lage scrapbook, å henge opp plakater på barnerommet, å bruke iPad, å klippe ut bilder fra ukeblader, å tegne og å ta fotografier.

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 15. april 2016, kl. 09.15 i FORUM, Forskningsparken.

Bedømmelseskomité

  • Dosent Anders Björkvall, Universitet i Stockholm (førsteopponent)
  • Professor Terje Rasmussen, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Professor Elise Seip Tønnesen, Universitetet i Agder (andreopponent)

Leder av disputas

Professor Knut Lundby

Veileder

  • Kjell Lars Berge, Universitetet i Oslo
  • Gunnar Liestøl, Universitetet i Oslo

Disputas: Hva trenger velgerne å vite? Og får de vite det?

Foto: Sonja Balci / HiOA
Foto: Sonja Balci / HiOA

Torsdag 17. mars kl. 09.15 skal Margareth Sandvik ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier forsvare sin avhandling for graden doctor philosophiae (dr.philos.): Hva trenger velgerne å vite? Og får de vite det? En retorisk analyse av debattklima, journalistisk praksis og argumentasjon i valgkampdiskurs på radio og tv fra valgkampen i 1991, 1999 og 2009

I avhandlingen sin undersøker Margareth Sandvik om og hvordan valgkampen formidler politikk, viser politiske skillelinjer og informerer velgerne om hvilke saker de ulike partiene vil arbeide for, og hvordan de vil handle for å fremme disse sakene.

Avhandlingen presenterer en forståelse av debattklima og gir en beskrivelse av den språklige dynamikken i fire valgsendinger. Den tegner et bilde av ulike journalistiske praksiser og presenterer en metode for rekonstruksjon av politikernes og journalistenes argumentasjon, der samtaleanalyse og argumentasjonsteori integreres. Men avhandlingen er også en normativ studie, og i en normativ studie trengs det normer. Et av avhandlingens bidrag er et sett av normer: femten framgangsmåter for god debattatferd.

Innenfor en retorisk ramme forsøker avhandlingen å forstå, forklare og kanskje også forbedre den politiske diskurs på radio og tv.

Arnhild Skre disupterer 3. og 4. september

Foto: Johan Butenschøn Skre
Foto: Johan Butenschøn Skre

Arnhild Johanna Skre, historiker og forfatter disputerer ved Universitetet i Oslo 3. og 4. september. Hun skal forsvare avhandlingen sin for graden doctor philosophiae (dr. philos.): Hulda Garborg. Nasjonal strateg. Del 1: Hulda Garborg. Nasjonal Strateg. Ein biografi Del 2: Tilnærmingar, metode, drøftingar og val.

Arnhild Skre ga i 2011 ut Hulda Garborg. Nasjonal Strateg, en biografi om bunadsinspiratoren, teatergrunnleggeren, og målforkjemperen fra Hamar. Hun fikk Brageprisen for denne boken. Biografien er en del av avhandlingen der et av funnene er hvor nær kosmopolitten Hulda Garborg sto utenlandske avantgardmiljø. Hun så mye av det norske kulturlivet som en bakevje og det kulturnasjonale verket hennes er preget av sentraleuropeiske motkulturimpulser.

Tid og sted for prøveforelesning:

Torsdag 3. september 2015, i auditorium 5, Eilert Sundts hus, Blindern:

16.15-17.00 Selvvalgt emne: «Fiksjonstekst som kjelde til forfattarbiografi»

17.15-18.00 Oppgitt emne: «Tilhøvet mellom norsk kulturarv og internasjonal kulturpåverknad før 1. verdskrig, i eit komparativt perspektiv.»

Tid og sted for disputas:

4. sep. 2015 10:15, Gamle festsal, Domus Academica, sentrum

Disputas og prøveforelesning: Ellen Beate Hellne Halvorsen

Ellen Beate
Ellen Beate Hellne Halvorsen (Foto: privat)

Fredag 28. november vil Cand. philol. Ellen Beate Hellne-Halvorsen forsvare sin avhandling for graden ph.d.

Avhandlingens tittel er: Skrivepraksiser i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Sammendraget kan leses her.

Bedømmelseskomiteen består av:

  • Professor Anna-Malin Karlsson, Avdeling för forskning och utbildning i modern svenska (FUMS) , Uppsala Universitet, Sverige (1. opponent)
  • Professor Lars Sigfred Evensen, Institutt for språk og litteratur, NTNU (2. opponent)
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen og komiteens koordinator er førsteamanuensis Jonas Bakken, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Tid og sted for disputas: Fredag 28.11.14 kl. 12.15, A3 Helga Enghs hus, Blindern

Tid og sted for prøveforelesning: Fredag 28.11.14 kl. 10.15-11.00, A3 Helga Enghs hus, Blindern

Professor Frøydis Hertzberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo og professor Anne-Lise Høstmark Tarrou, Instiutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus har vært veiledere.

Disputas og prøveforelesning: Gudrun Kløve Juuhl

Gudrun Kløve Juuhl (Foto: nynorsksenteret.no)
Gudrun Kløve Juuhl
(Foto: nynorsksenteret.no)

Fredag 13. juni er det Master Gudrun Kløve Juuhl ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier sin tur til å forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar.

Opponenter: Professor Lars S. Evensen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og Professor Anna-Malin Karlsson (Uppsala Universitet).

Dagen før (12. juni) vil det bli holdt prøveforelesning under oppgitt tittel  «Om ulike perspektiver på forholdet mellom skriver og leser i dialogisk og retorisk tradisjon».

Tid og sted for prøveforelesning: Torsdag 12. juni 2014, kl. 16.15, Auditorium 3, Helga Engs hus, Blindern

Tid og sted for disputas: 13. jun. 2014 kl. 09:15, Auditorium 3, Helga Engs hus, Blindern

Åpent for alle interesserte!

Disputas 12. juni: Når kvinner må si unnskyld…

De siste ti årene har vi hatt flere politiske skandaler med kvinnelige toppolitikere i hovedrollen. Torsdag 12. juni vil Master Elin Strand Hornnes ved Institutt for medier og kommunikasjon forsvare sin avhandling Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Elin Strand Hornnes (Foto: UiO)
Elin Strand Hornnes
(Foto: UiO)

Hornnes undersøker i denne avhandling hvordan kvinnelige politikere opplever og forsvarer seg retorisk i politiske skandaler. Hun har gjennom dette arbeidet blant annet intervjuet åtte kvinnelige politikere involvert i politiske skandaler i Skandinavia mellom 1978 og 2010 – Gerd-Liv Valla, Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa, Gudrun Schyman, Wanja Lundby-Wedin, Cecilia Stegö Chilò, Ritt Bjerregaard og Karen Ellemann – og spurt de om hvordan de opplevde mediedrevet, deres retoriske forsvar og betydningen av kjønn i skandaliseringsprosessen.

Opponenter: Nete Nørgaard Kristensen (Københavns universitet) og Gunilla Jarlbro (Universitetet i Lund).

Tid: 12. jun. 2014 11:15

Sted: Forum i Forskningsparken, Gaustadalleen 21, Blindern

Åpent for alle interesserte!

Ruth Wodak til Oslo 19.1.! Jan Grue disputerer 19.-20.1.!

To viktige begivenheter står for døra til uka: Jan Grues prøveforelesning og disputas og Ruth Wodaks svært norgesaktuelle forelesning

A Politics of Fear – Analyzing populist rightwing rhetoric across Europe.

Wodak, som er én av Jan Grues to opponenter, etterfulgte Norman Fairclough i Lancaster da han pensjonerte seg, og er idag den helt sentrale skikkelsen innen Critical Discourse Analysis, et felt og en metodisk praksis som hun i høy grad har vært med å fornye.

Tid og sted for Wodaks forelesning er torsdag 19. januar kl 13.15-15.00, Auditorium 1, Sophus Bugges hus.

Jan Grue – retoriker, lingvist, journalist og skjønnlitterær forfatter – jeg regner med at han er et kjent navn for de fleste av sakprosabloggens besøkende. Nå er altså disputasen kommet, og den foregår over en avhandling om diskurser om funksjonshemming.

Skyldes funksjonshemning kroppen eller samfunnet?,

spørres det i disputasinvitasjonen.

Samtlige artikler i avhandlingen er allerede publisert i velrenommerte, internasjonale tidsskrifter. Den oppgitte tittelen for prøveforelesningen (torsdag 19.1. kl 1615-17) er «How does critical discourse analysis enhance the development of disability theory?»

Vennlig hilsen Johan