Ukas sakprosatekst: Reklame er roten til alt godt!

Familieboka

Familieboka, verket om virkelighetens eventyr, ble gitt ut av Aschehoug forlag i fire store opplag i perioden 1937-1975. Selv kjøpte jeg andreutgaven av dette leksikonet på loppemarked i Åsgårdsstrand for etpar år siden. Da kunne jeg velge mellom tre kasser med samtlige bind. Dette har definitivt vært folkelesning! Som ukas sakprosatekst har jeg valgt ut et ekstra fint avsnitt fra artikkelen «Reklame». Som alle andre artikler i Familieboka (førstutgaven het Familieboken) har denne en overskrift som fungerer som enslags ingress over oppslagsordet – her «Moderne, systematisk massepåvirkning». Aner vi en kritisk brodd i overskriften? Anelsen blir i alle fall ikke bekreftet i selve artikkelen: Les mer «Ukas sakprosatekst: Reklame er roten til alt godt!»

Ny bok: «Diskursanalyse i praksis»

I juni i år kom Høyskoleforlaget ut med boka Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse, redigert av Tonje Raddum Hitching, Anne Birgitta Nilsen og Aslaug Veum. Boka går dypere enn mer generelle innføringsbøker i tekst- og diskursanalyse, og bokas målgruppe er derfor studenter og forskere med noe kjennskap til diskursanalyse fra før.

I boka presenterer åtte forskere fra Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Vestfold resultater fra sine arbeider, med fokus på diskursanalytisk fremgangsmåte og metode. Gjennom konkrete eksempler og ulike tilnærminger, som kritisk diskursanalyse, sosialsemiotikk, retorikk og etnografi, viser de hvordan man kan kartlegge sammenhenger mellom semiotisk mening, sosial handling og samfunn.

I september planlegger forskergruppa for tekst og retorikk ved Universitetet i Oslo et eget retorikkseminar om boka – mer informasjon om dette kommer senere.

Bokmelding og sjangeressensialisme

I siste utgåve av Norsk pedagogisk tidsskrift (6/2010) kan du lese Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes si melding av boka «Sakprosa i skolen», ein antologi med artiklar om dei 45 tekstene som utgjer Landslaget for norskundervisnings såkalla «sakprosakanon for skolen«. Bokmeldinga er positiv og feirande, og dei to meldarane ønskjer både antologien og sakprosakanon velkommen, fordi «sakprosaen har vært et forsømt område i skolen – og særlig i norskfaget, som har hatt og har et hovedansvar for tekststudier»

Les mer «Bokmelding og sjangeressensialisme»