Høstens sakprosautgivelser

Foto: Tamarcus Brown

Høstens utgivelser av sakprosa spenner vidt, og nedenfor følger et utvalg av nye bidrag fra tekstforskning, historie, politikk, digitaliseringens samfunnsmessige konsekvenser og flere andre felt innafor sakprosauniverset. At vi tilbys tekster som forteller oss noe om den virkeligheten vi både er skapere av, og til dels er prisgitt å leve under, er både prisverdig og nødvendig i en verden som tilbyr enkle sannheter i komplekse situasjoner.

Vi finner for eksempel hjelp til å bevisstgjøre oss følelsenes makt, og for de som ennå ikke har kommet til kapittelet «Indignasjon» i Å komme til orde, så løfter Anders Johansen fram vreden som den overlevelses-mekanismen den er. De av oss som feiler når det kommer til å være cool, calm and collected, fortjener innsikt i at akkurat dét ikke nødvendigvis er det rette følelsesuttrykket til enhver tid! Noe som kan få fram vreden for noen og enhver (men så flinke vi er til å skjule det?), er baksiden av digitaliseringsprosjektet vi alle er en del av, og som trenger inn i hver en krik og krok av tilværelsen. Men blir det igjen for mørkt, så kan vi søke mot jordas lysere gleder, og gi oss det naturfaglige universet i vold. Eller det historiske som hjelper oss med å holde øye på de lange linjene, og som minner oss om vår forgjengelighet. Her er også bøker om samfunnet som kombinerer de lange linjene med dagens tilstand, og hjelper oss med perspektiver på samtiden. Å komme inn i sakens prosa kan være starten på en mer åpen og kritisk lesning av all slags tekster, og retorikk som metode byr på mer i samme gate. Så må det jo alltid være noe for de minste blant oss.

Forslagene er hentet fra NFFOs lister over høstens utgivelser, sjekk her og her for flere titler. Med ønske om leselyst i ro og fred – god sakprosahøst!

 

Følelser, seksualitet og tankens kraft:

Tone Normann-Eide
Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider 

Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider utforsker 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.
https://www.cappelendamm.no/folelser-tone-normann-eide-9788202616618

Øystein Nilsen
Zygmunt Bauman. Aggresjon på avveier

I boka tas det utgangspunkt i et påtrengende fenomen i dag, aggresjon på avveier, forstått som en form for mer retningsløs og flytende aggresjon med mange irrasjonelle innslag, illustrert gjennom ungdom og utagerende aggresjon, netthets, og høyrepopulisme og høyreekstremisme og aggresjon. Slike fenomener fortolkes ut fra Baumans sosiologi og det inngår også psykoanalytiske fortolkninger, som et supplement og korrektiv til fortolkninger ut fra Bauman.
https://www.cappelendammundervisning.no/zygmunt-bauman-oystein-nilsen-9788202681234

Les mer «Høstens sakprosautgivelser»

Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa

Dansklæreren Claus Detlef bidro i 1988 med en av de beste definisjonene av sakprosa, der han lot «direkte ytringer om virkeligheten» være kjernen, slik det er blitt i den dominerende forståelsen av sakprosa her i landet. 20 år seinere lærer imidlertid danske elever gjennom det mestselgende læreverket Dansk.gyldendal.dk at sakprosa er «ikke-fiktion» som kjennetegnes
ved «at den er saglig – altså neutral og handler om kendsgerninger».
Like fullt presenteres sakprosaen i læreverkets utvalg gjennom tekster med liten vekt på innholdet og med tydelig situasjonell forankring – stort sett skrevet av enten journalister eller skjønnlitterære forfattere. Utvalget avspeiler med andre ord ikke sakprosaens samfunnsrolle og dermed heller ikke dens potensielle retoriske gjennomslagskraft.

Les mer «Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa»

Fint om fire sakprosabøker i Journalen

I et oppslag 12.9.18 i fagbladet Journalen, utgitt av Oslo legeforening, har samfunnsmedisineren Geir Sverre Braut tatt for seg sakprosa som løfter blikket i møte med det fragmenterte, spesialiserte og løsrevne i vår virkelighet – fire litterære bidrag som forsøker å skape en mer helhetlig forståelse av menneske og samfunn «som samla sett og kvar for seg er fine døme på den høge standarden som vi har på sakprosaen her i landet.»

Les mer «Fint om fire sakprosabøker i Journalen»

Klok, viktig og medrivende sakprosa

Jeg har i sommer lest en bok som i sjelden grad har rispet seg fast i bevisstheten: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (Gyldendal). Grue har allerede skrevet en rekke gode bøker, inkludert både novellesamlinger og pensumbøker på universitetet. Men da han tok skrittet over i den litterære, selvbiografiske sakprosaen, skrev han etter min mening sin beste bok til nå, uavhengig av sjanger. Boka er politisk, filosofisk, litterært og retorisk velinformert, men så velskrevet og velkomponert, og så nært knyttet til levende liv, at den er vanskelig å legge fra seg. For meg gjelder dette faktisk også etter at jeg hadde lest siste side.

Grue presenterer selv boka som sakprosa. Fordi hun treffer så godt, lar jeg Morgenbladets Ane Farsethås kommentere sjangervalget og hva det innebærer – gjennom to sitater fra hennes anmeldelse 10. august:

«… levnetsbeskrivelsen hans går inn i en memoartendens i samtidslitteraturen generelt. Men i motsetning til en del andre sentrale verk på norsk, som Olaug Nilssens Tung tids tale (2017) eller Wenche Mühleisens selvbiografiske trilogi, har ikke Grue falt for fristelsen til å kalle resultatet en roman. Den utvetydige omfavnelsen av sakprosaens leserkontrakt er befriende.»

«Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»

Les mer «Klok, viktig og medrivende sakprosa»

Ny tverrfaglig antologi om naturvitenskaplige sakprosatekster ute

Bilde av bokens forside. Motivet er hentet fra det store naturhistoriske verket Histoire naturelle, générale et particuliére av den franske naturforskeren Georges Louis Leclerc de Buffon (1707–1788).

 

Av Ida Skjelderup

Hvorfor står naturvitenskapen så svakt i norsk og nordisk litterær offentlighet i dag? Hvilken rolle har kristendommen spilt i vår forståelse av natur? Og hvordan har forholdet mellom natur- og kulturfagene utviklet seg de siste fire hundre årene? Et forfatterteam bestående av én paleontolog, én fysiker, to medisinere, én filosof, samt flere historikere og forskere i litteratur-, språk- og tekstvitenskap har i utgivelsen Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer (Cappelen Damm Akademisk) gått sammen om å lete etter svar på disse spørsmålene. Antologien består av 17 bidrag hvor alle har som mål å frembringe kunnskap om naturvitenskapens plass i offentlige sammenhenger som skole, helsevesen og litteratur fra 1600-tallet og fram til i dag.

Entusiastiske lesninger

Bidragene er tekstnære studier av sakprosatekster i ulike former; bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster. Redaktørene, Johan Tønnesson og Merethe Roos, har hentet inn bidrag som forholder seg tett til empirien, og som gjør det kompliserte stoffet mer håndterbart for leseren. Selv beskriver de bidragene som entusiastiske lesninger av tekster om alt fra jordskjelv på 1600-tallet, fugleliv og filosofi på 1700-tallet, via unionsgeografi, medisin, darwinisme, skole og forskersamarbeid på 1800-tallet og skipsforlis, sex, kjønn, idrett og o-fag på 1900-tallet – fram mot dagens diskusjon om hvordan medisinsk vitenskap bør drives og formidles. Paleontolog Jørn Hurum gjør eksempelvis en undersøkelse en slottsprests både geologiske og teologiske forklaring på et rykende ferskt norsk jordskjelv, mens tekstviter Kjell Lars Berge analyserer naturen som Guds bok, og litteraturviter Mads Claudi ser på fremstillinger av avisenes omforming av Titanic-forliset til politisk forskningsformidling. Et annet eksempel fra boka er historikeren Kjerstin Bornholdts redegjørelse for hvordan medisineren Carl Schiøtz skapte den svake, nordiske kvinnekroppen.

Les mer «Ny tverrfaglig antologi om naturvitenskaplige sakprosatekster ute»

Fra Mysteriet mamma

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)
(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.
Les mer «Fra Mysteriet mamma»

Ukas sakprosatekst: «Skillet mellom virkelighetslitteratur og skjønnlitteratur er ikke hogd i stein»

Til uka lanseres en viktig bok for alle litteraturinteresserte – Den nye litterære bølgen (Cappelen Damm). Jo Bech-Karlsen, som tidligere har skrevet innsiktsfulle bøker om blant annet essayistikk og reportasje, har lagt ti bøker under lupen. Ni av dem gir ham grunnlag for å påstå at en ny litterær bølge ruller over landet.
Les mer «Ukas sakprosatekst: «Skillet mellom virkelighetslitteratur og skjønnlitteratur er ikke hogd i stein»»

Ukas sakprosatekst: Egil Børre Johnsen om tvisynets tekster

Egil Børre Johnsen (Foto: www.ablikk.no)
Egil Børre Johnsen
(Foto: www.ablikk.no)

Egil Børre Johnsen, livslang lærer, sakprosaforskningspioner og far til den skandinaviske lærebokforskningen, har «bak seg over femti bokutgivelser om språk og skole». Dette ifølge baksideteksten på hans foreløpig aller siste bok, God dag og adieu. En typisk historie om vår besværlige ferd mellom morsmål og fremmedspråk (Gaveca 2014). Selvironisk betegner han seg i boka som en «olding». Men det følgende lyder da ganske friskt:
Les mer «Ukas sakprosatekst: Egil Børre Johnsen om tvisynets tekster»

Ukas sakprosatekst: «Rumpeslitere og lusebentællere»!

Bragepriskomiteen må ha hatt en vanskelig oppgave ved årets sakprosanominasjoner. Det må i alle fall ha kostet smerte ikke å slippe Kristin B. Aavitslands bok gjennom nåløyet. Dette er en fargerik, velinformert, lærerik og tankevekkende page-turner av en biografi om Norges første riksantikvar, Harry Fett.
Les mer «Ukas sakprosatekst: «Rumpeslitere og lusebentællere»!»

Ukas sakprosatekst: The Sense of Style – one fine example.

Den akademiske superstjernen Steven Pinker har besøkt Norge igjen, denne gang med sin håndbok i sakprosa-stil. Boka har fått den beskjedne undertittelen The Thinking Person’s Guide to Writing in the 21st Century.

Steven Pinker (Foto: Max S. Gerber. Hentet fra www.stevenpinker.com)
Steven Pinker
(Foto: Max S. Gerber.
Hentet fra www.stevenpinker.com)

Mange mener med god grunn mye om Pinker, som f.eks. var en hovedinspirator for Harald Eias berømte og beryktede Hjernevask, men skrive kan Pinker, og sakprosa-stilistikken hans er en fryd å lese. Vi velger oss ett av hans egne eksempler på good writing, ett av flere som ifølge forfatteren skal illustrere at slik skriving ikke lar seg presse inn i trange formler. Det dreier seg i ett og samme sitat både om Margalit Fox, en sterk sjangerfornyer av nekrologen og ”Dear Abbey”, en like sterk fornyer av Klara klok-spalten:
Les mer «Ukas sakprosatekst: The Sense of Style – one fine example.»