– Man må ha omsorg for leseren

Hva får du om du setter en barneskolelærer og småbarnsmor som skriver doktorgrad i tekstvitenskap i et års koronatilværelse på Sagene? Jo, en sakprosabok for barn om Oslo!

Kristin Torjesen Marti, stipendiat ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, har nylig gitt ut Osloboka – en historiebok og byguide for barn. Gjennom 13 konkrete steder og bygninger, tar hun deg med på en vandring i Oslos historie fra millioner av år tilbake og helt frem til våre dager. Her kan både barn og voksne gå i fotsporene til forfedrene og formødrene våre, og man får høre om fossiler, kjente landemerker, arbeiderhistorie fra Akerselva der barn jobbet på fabrikkene og om en ekte mestertyv som gjemte seg i en hule.

En del barnelitteratur søker på tvers av sjangergrensene, der fiksjon og fakta går i hverandre. Marti har derimot vært opptatt av at det skal være et klart skille mellom hva vi vet og ikke vet om historien vår – det skal være en klar virkelighetskontrakt.

– Det har ikke vært et verdistandpunkt, men jeg har tatt et bevisst valg om at jeg ikke har ønsket en fiktiv rammefortelling i boka. Jeg har ønsket å utforske hvordan man kan formidle fakta til barn på en «streng» og tydelig måte, men også om hvordan fakta ikke alltid er entydige.

Gud og dinosaurer

Kildebruk bør derfor være like etterrettelig overfor barn som overfor voksne:

– Noen ganger vet vi rett og slett ikke helt hva som har skjedd. For eksempel, mine barn lurte på, har det vært dinosaurer i Oslo? Selv om det hadde vært en god historie, så er sannheten at det har vi ikke forskningsmessig belegg for å si. Så da måtte jeg skrive slik som «det kan det ha vært» eller «kanskje var det slik».

Marti mener det skrives mye bra og variert sakprosa for barn i dag, om alt fra forskjellige dyr, til store og alvorlige tema som identitet og døden.

– Jeg har ønsket å utfordre hvilke tema man kan skrive om til så små barn som tre-fireåringer. Jeg har også tenkt at jeg ville skrive om «ikke-temaene», altså det som kanskje ikke virket så spektakulært ved første øyekast. For eksempel når jeg skulle skrive om middelalderklosteret på Hovedøya. Om man skal forklare hva en munk er, må man skjønne hva det betyr å leve livet sitt for gud. Det er nok ikke helt lett for en voksen å svare på heller.

Modelleseren

Og et klassisk spørsmål når man driver med tekstforskning: Hvem er egentlig bokas modelleser – hvem har Marti tenkt hun har skrevet til fra koronakontoret sitt på Sagene?

– Boka er først og fremst for barn fra tre år og oppover, men de yngste barna kan nok trenge litt hjelp av de voksne. Mer her er illustrasjonene utrolig viktige. Illustratør Hege Vatnaland har vært veldig flink til å inkludere fine og rare detaljer, som barna kan legge vekt på ulike ting ved etter hvert. Slik passer boka for barn i litt ulike aldre.

Og Marti har bevisst skrevet inn en dobbelt fortellerstemme:

– Brødteksten er hovedsakelig til barna, men jeg har inkludert ulike paratekster og informasjonsbokser om tips til aktiviteter og hvordan man kan komme seg dit. Så jeg håper boka kan fungere som en turguide i Oslos historie både for voksne og barn – gjerne med boka i sekken.

Livredd

Marti har verken utdanning innen historie eller arkeologi. Og det har vært en fordel:

– Jeg har selv måtte oppsøke kildene og fagekspertisen for å lære meg en rekke ting. Hva er for eksempel en rett faglig beskrivelse av steinalderen? Jeg tror det har vært viktig at jeg har måtte starte med det grunnleggende.

Barnebøker skal selvsagt ikke være voksenbøker i miniatyr. Selv om Marti vil drive litt folkeopplysning, skal språket flyte godt, uten oppramsing av fakta. Så hva er egentlig den største forskjellen mellom å skrive sakprosa for barn og for voksne?

– Det er gøy å skrive for barn, det er jo folk jeg liker. Men det har vært en skikkelig øvelse å ta for seg et tema på en halv side, der man skal ha inn fakta og årstall, uten at det blir for mye. Jeg har hele tiden måtte velge bort og barbere ned. Men ja, jeg har vært livredd for at det skulle bli kjedelig med så mye fakta.

Akademia kan lære av barnebøker

Og her tror Kristin Marti, som akkurat i disse dager er i sluttspurten av doktorgradsprosjektet sitt om elevtekster og skriveoppgaver for barneskolen, at den viktigste overføringsverdien til egen akademisk skriving ligger: Å ha større omsorg for leseren.

– Akademisk skriving handler ofte kun om saken, og ikke om leseren i andre enden. Jeg har lært meg gjennom denne boka å alltid ha leseren for øye. Dette burde være viktig i akademisk skriving også.

– Og jeg håper boka kan føre til at barn i Oslo blir glade i og stolte av byen sin, at de som vokser opp her får en egen storbyidentitet. Oslo har en fantastisk rik historie og en rekke spennende steder også utenfor de stedene vi vanligvis tenker på, som i drabantbyene.

Vi ønsker god tur!

– Signy Grape

 

(Foto: Gyldendal forlag)

 

Høstens sakprosautgivelser

Foto: Tamarcus Brown

Høstens utgivelser av sakprosa spenner vidt, og nedenfor følger et utvalg av nye bidrag fra tekstforskning, historie, politikk, digitaliseringens samfunnsmessige konsekvenser og flere andre felt innafor sakprosauniverset. At vi tilbys tekster som forteller oss noe om den virkeligheten vi både er skapere av, og til dels er prisgitt å leve under, er både prisverdig og nødvendig i en verden som tilbyr enkle sannheter i komplekse situasjoner.

Vi finner for eksempel hjelp til å bevisstgjøre oss følelsenes makt, og for de som ennå ikke har kommet til kapittelet «Indignasjon» i Å komme til orde, så løfter Anders Johansen fram vreden som den overlevelses-mekanismen den er. De av oss som feiler når det kommer til å være cool, calm and collected, fortjener innsikt i at akkurat dét ikke nødvendigvis er det rette følelsesuttrykket til enhver tid! Noe som kan få fram vreden for noen og enhver (men så flinke vi er til å skjule det?), er baksiden av digitaliseringsprosjektet vi alle er en del av, og som trenger inn i hver en krik og krok av tilværelsen. Men blir det igjen for mørkt, så kan vi søke mot jordas lysere gleder, og gi oss det naturfaglige universet i vold. Eller det historiske som hjelper oss med å holde øye på de lange linjene, og som minner oss om vår forgjengelighet. Her er også bøker om samfunnet som kombinerer de lange linjene med dagens tilstand, og hjelper oss med perspektiver på samtiden. Å komme inn i sakens prosa kan være starten på en mer åpen og kritisk lesning av all slags tekster, og retorikk som metode byr på mer i samme gate. Så må det jo alltid være noe for de minste blant oss.

Forslagene er hentet fra NFFOs lister over høstens utgivelser, sjekk her og her for flere titler. Med ønske om leselyst i ro og fred – god sakprosahøst!

 

Følelser, seksualitet og tankens kraft:

Tone Normann-Eide
Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider 

Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider utforsker 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.
https://www.cappelendamm.no/folelser-tone-normann-eide-9788202616618

Øystein Nilsen
Zygmunt Bauman. Aggresjon på avveier

I boka tas det utgangspunkt i et påtrengende fenomen i dag, aggresjon på avveier, forstått som en form for mer retningsløs og flytende aggresjon med mange irrasjonelle innslag, illustrert gjennom ungdom og utagerende aggresjon, netthets, og høyrepopulisme og høyreekstremisme og aggresjon. Slike fenomener fortolkes ut fra Baumans sosiologi og det inngår også psykoanalytiske fortolkninger, som et supplement og korrektiv til fortolkninger ut fra Bauman.
https://www.cappelendammundervisning.no/zygmunt-bauman-oystein-nilsen-9788202681234

Les mer «Høstens sakprosautgivelser»

Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa

Dansklæreren Claus Detlef bidro i 1988 med en av de beste definisjonene av sakprosa, der han lot «direkte ytringer om virkeligheten» være kjernen, slik det er blitt i den dominerende forståelsen av sakprosa her i landet. 20 år seinere lærer imidlertid danske elever gjennom det mestselgende læreverket Dansk.gyldendal.dk at sakprosa er «ikke-fiktion» som kjennetegnes
ved «at den er saglig – altså neutral og handler om kendsgerninger».
Like fullt presenteres sakprosaen i læreverkets utvalg gjennom tekster med liten vekt på innholdet og med tydelig situasjonell forankring – stort sett skrevet av enten journalister eller skjønnlitterære forfattere. Utvalget avspeiler med andre ord ikke sakprosaens samfunnsrolle og dermed heller ikke dens potensielle retoriske gjennomslagskraft.

Les mer «Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa»

Fint om fire sakprosabøker i Journalen

I et oppslag 12.9.18 i fagbladet Journalen, utgitt av Oslo legeforening, har samfunnsmedisineren Geir Sverre Braut tatt for seg sakprosa som løfter blikket i møte med det fragmenterte, spesialiserte og løsrevne i vår virkelighet – fire litterære bidrag som forsøker å skape en mer helhetlig forståelse av menneske og samfunn «som samla sett og kvar for seg er fine døme på den høge standarden som vi har på sakprosaen her i landet.»

Les mer «Fint om fire sakprosabøker i Journalen»

Klok, viktig og medrivende sakprosa

Jeg har i sommer lest en bok som i sjelden grad har rispet seg fast i bevisstheten: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (Gyldendal). Grue har allerede skrevet en rekke gode bøker, inkludert både novellesamlinger og pensumbøker på universitetet. Men da han tok skrittet over i den litterære, selvbiografiske sakprosaen, skrev han etter min mening sin beste bok til nå, uavhengig av sjanger. Boka er politisk, filosofisk, litterært og retorisk velinformert, men så velskrevet og velkomponert, og så nært knyttet til levende liv, at den er vanskelig å legge fra seg. For meg gjelder dette faktisk også etter at jeg hadde lest siste side.

Grue presenterer selv boka som sakprosa. Fordi hun treffer så godt, lar jeg Morgenbladets Ane Farsethås kommentere sjangervalget og hva det innebærer – gjennom to sitater fra hennes anmeldelse 10. august:

«… levnetsbeskrivelsen hans går inn i en memoartendens i samtidslitteraturen generelt. Men i motsetning til en del andre sentrale verk på norsk, som Olaug Nilssens Tung tids tale (2017) eller Wenche Mühleisens selvbiografiske trilogi, har ikke Grue falt for fristelsen til å kalle resultatet en roman. Den utvetydige omfavnelsen av sakprosaens leserkontrakt er befriende.»

«Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»

Les mer «Klok, viktig og medrivende sakprosa»

Ny tverrfaglig antologi om naturvitenskaplige sakprosatekster ute

Bilde av bokens forside. Motivet er hentet fra det store naturhistoriske verket Histoire naturelle, générale et particuliére av den franske naturforskeren Georges Louis Leclerc de Buffon (1707–1788).

 

Av Ida Skjelderup

Hvorfor står naturvitenskapen så svakt i norsk og nordisk litterær offentlighet i dag? Hvilken rolle har kristendommen spilt i vår forståelse av natur? Og hvordan har forholdet mellom natur- og kulturfagene utviklet seg de siste fire hundre årene? Et forfatterteam bestående av én paleontolog, én fysiker, to medisinere, én filosof, samt flere historikere og forskere i litteratur-, språk- og tekstvitenskap har i utgivelsen Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer (Cappelen Damm Akademisk) gått sammen om å lete etter svar på disse spørsmålene. Antologien består av 17 bidrag hvor alle har som mål å frembringe kunnskap om naturvitenskapens plass i offentlige sammenhenger som skole, helsevesen og litteratur fra 1600-tallet og fram til i dag.

Entusiastiske lesninger

Bidragene er tekstnære studier av sakprosatekster i ulike former; bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster. Redaktørene, Johan Tønnesson og Merethe Roos, har hentet inn bidrag som forholder seg tett til empirien, og som gjør det kompliserte stoffet mer håndterbart for leseren. Selv beskriver de bidragene som entusiastiske lesninger av tekster om alt fra jordskjelv på 1600-tallet, fugleliv og filosofi på 1700-tallet, via unionsgeografi, medisin, darwinisme, skole og forskersamarbeid på 1800-tallet og skipsforlis, sex, kjønn, idrett og o-fag på 1900-tallet – fram mot dagens diskusjon om hvordan medisinsk vitenskap bør drives og formidles. Paleontolog Jørn Hurum gjør eksempelvis en undersøkelse en slottsprests både geologiske og teologiske forklaring på et rykende ferskt norsk jordskjelv, mens tekstviter Kjell Lars Berge analyserer naturen som Guds bok, og litteraturviter Mads Claudi ser på fremstillinger av avisenes omforming av Titanic-forliset til politisk forskningsformidling. Et annet eksempel fra boka er historikeren Kjerstin Bornholdts redegjørelse for hvordan medisineren Carl Schiøtz skapte den svake, nordiske kvinnekroppen.

Les mer «Ny tverrfaglig antologi om naturvitenskaplige sakprosatekster ute»

Fra Mysteriet mamma

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)
(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.
Les mer «Fra Mysteriet mamma»

Ukas sakprosatekst: «Skillet mellom virkelighetslitteratur og skjønnlitteratur er ikke hogd i stein»

Til uka lanseres en viktig bok for alle litteraturinteresserte – Den nye litterære bølgen (Cappelen Damm). Jo Bech-Karlsen, som tidligere har skrevet innsiktsfulle bøker om blant annet essayistikk og reportasje, har lagt ti bøker under lupen. Ni av dem gir ham grunnlag for å påstå at en ny litterær bølge ruller over landet.
Les mer «Ukas sakprosatekst: «Skillet mellom virkelighetslitteratur og skjønnlitteratur er ikke hogd i stein»»

Ukas sakprosatekst: Egil Børre Johnsen om tvisynets tekster

Egil Børre Johnsen (Foto: www.ablikk.no)
Egil Børre Johnsen
(Foto: www.ablikk.no)

Egil Børre Johnsen, livslang lærer, sakprosaforskningspioner og far til den skandinaviske lærebokforskningen, har «bak seg over femti bokutgivelser om språk og skole». Dette ifølge baksideteksten på hans foreløpig aller siste bok, God dag og adieu. En typisk historie om vår besværlige ferd mellom morsmål og fremmedspråk (Gaveca 2014). Selvironisk betegner han seg i boka som en «olding». Men det følgende lyder da ganske friskt:
Les mer «Ukas sakprosatekst: Egil Børre Johnsen om tvisynets tekster»

Ukas sakprosatekst: «Rumpeslitere og lusebentællere»!

Bragepriskomiteen må ha hatt en vanskelig oppgave ved årets sakprosanominasjoner. Det må i alle fall ha kostet smerte ikke å slippe Kristin B. Aavitslands bok gjennom nåløyet. Dette er en fargerik, velinformert, lærerik og tankevekkende page-turner av en biografi om Norges første riksantikvar, Harry Fett.
Les mer «Ukas sakprosatekst: «Rumpeslitere og lusebentællere»!»