Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!

Da litteraturforskeren Marianne Egeland skulle undersøke hvordan Louis May Alcotts klassiker Små frøkner har blitt oversatt, mottatt og markedsført i Norge, viste Nasjonalbibliotekets digitale og internasjonalt unike bokhylla.no seg å være en gullgruve som skjønnlitterært og sakprosaisk arkiv. Les om dette i det rykende ferske nummeret av forskningstidsskriftet Sakprosa.

I samme nummer: Merethe Roos nyleser skolemannen Nils Hertzbergs tekster: Han var ikke så konsekvent konservativ som skolehistorikerne har påstått. Mads Claudi fører oss inn i en kantate av dikteren Olaf Bull som er breddfull av naturvitenskap. Hør bare:
Les mer «Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!»

Retten er satt!

Ola Harstad. Foto: NTNU
Ola Harstad. Foto: NTNU

 

På årets LNU-konferanse møttes ivrige norsklærere for å stille Mads Gilberts Gaza-SMS og Evangs artikkel om onani for retten. I Norsklæreren 2,2016 skriver stipendiat ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU, Ola Harstad om hvordan dette forløp. Med utgangspunkt i Johan Tønnessons undervisningsmodell «Sakprosa for retten», presentert i boka Sakprosa i skolen, skulle tekstene prøves for en fullsatt rettsal. I tillegg til dommer, aktor, forsvar, vitner, figurerte også to av tilhørerne som narrer.
Les mer «Retten er satt!»

Kraften i allmenn dannelse

Kraften i almenn dannelse

En ny spennende sakprosastudie om norsk skole- og opplysningsdiskusjon i andre halvdel av 1800-tallet er på beddingen. Forfatteren, teolog og tekstforsker Merethe Roos ved Høgskolen i Sørøst-Norge, knytter sin nye tolkning av skolehistorien til en diskusjon om de humanistiske fagenes relevans. Hun har brukt et vell av hittil lite kjente tekster. Boka blir lansert i Fritt Ord/NFFs lokaler torsdag 15. september kl 17.30-19.00.

Bokas Facebookside

Nå kommer den naturfaglige sakprosaen

Steineger

Det blåser en fornyelsens vind over naturfagenes formidling i Norge. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har delt ut stipender for naturvitere med skrivekløe, formidling av naturvitenskap er i ferd med å bli noe mer enn klassisk, paternalistisk populærvitenskap og på Universitetet i Oslo meldes det om stor suksess for masteremnet MNKOM, hvor realfagsstudentene øver seg i å skrive i helt andre sjangere enn de snevert vitenskapelige. I en kommentar på grensen til å være et bokessay i det siste Bokmagasinet (Klassekampen, 5.3.16) skriver biologen Erik Steineger (bildet) innsiktsfullt om tendenser i naturfaglig sakprosa. Han konstaterer at «jeg»-fortellingen kan være en fin sjanger, men den behøver ikke være den eneste:
Les mer «Nå kommer den naturfaglige sakprosaen»

Tidsskriftet Sakprosa i ny drakt

Ida Andersen
Ida Andersen. UiB

 

Det seks år gamle online-tidsskriftet Sakprosa presenteres nå i flunkende ny drakt. For første gang bringer tidsskriftet dessuten en debattartikkel, idet retorikkprofessor Christian Kock, kjent bl.a. for boka De svarer ikke. Fordummende uskikke i den politiske debat (2011), svarer på Andersens kritikk, imøtekommende og kunnskapsrikt.

Er strategisk handling uetisk i politikken?

Christian Kock. KU
Christian Kock. KU

Nei, svarer Ida Andersen (Universitetet i Bergen) i nyttårsutgaven av tidsskriftet Sakprosa. Men Christian Kock (Københavns Universitet) har langt på vei utlagt Jürgen Habermas slik. Den store tyske sosiologen og filosofen avviser ikke strategisk handling som illegitim, hevder Andersen.  Dessuten, fortsetter hun: Kock setter opp for trange retoriske rammer rundt anstendig politisk debatt.

Les selv!

Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»

Boa constrictor imperator: illustration of the specimen described as Boa constrictor eques by Eydoux &, 1852

 

Et temanummer av tidsskriftet «Sakprosa» skal publiseres 15.4.2016. Tidsfristen for innlevering av bidrag til vurdering er 1.2.2016.

Dette nummeret inviterer forskere og forskerrekrutter fra alle fag til å ta for seg naturvitenskapelig, skriftlig formidling i Norden innenfor perioden 1700-2015, og se på dette i et teksthistorisk perspektiv. Videre inviteres forfatterne til å trekke linjer fra teksthistorien til situasjonen i dagens nordiske samfunn – eventuelt også i internasjonalt, komparativt lys. Med naturvitenskap menes her både biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi, men også medisin, matematikk, farmasi, jordbrukslære og geografi. Temanummeret vil være et bidrag til prosjektet NatNor, som er under utvikling i forbindelse med UiOs Norden-satsning. Noen interessante tilnærminger kan være, men er ikke begrenset til:
Les mer «Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»»

Tekstsamtaler om sakprosatekster

Yvonne Hallesson. Foto: Institutionen för språkdidaktik, Stockholms universitet

 

Yvonne Hallesson har i doktoravhandlingen «Textsamtalsom lässtöttande aktivitet: Fallstudier om textsamtals möjligheter och begränsningar i gymnasieskolans historieundervisning»  i språkdidaktikk ved Stockholms Universitet  undersøkt elevstyrte og lærerstyrte tekstsamtaler i historiefaget på videregående skole. Målet med studien har vært å undersøke tekstsamtaler rundt sakprosatekster i videregående skole og se hvordan denne typen samtaler kan bidra til å støtte opp under elevers lesing av tekster og dermed også deres læring.
Les mer «Tekstsamtaler om sakprosatekster»

Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa: Klart språk – finnes det?

Klarspråk2

I Sverige har «klarspråk» lenge vært et slagord blant politikere og myndigheter, og i Norge deles det ut klarspråkpriser, og nye prosjekter settes i gang for å bedre kommunikasjonen mellom myndighetene og demos. Det kan være økonomisk lønnsomt, og det kan styrke demokratiet. Den norske kommunal- og moderniseringsministeren  Jan Tore Sanner  er da også full av forventninger til klarspråkarbeidet. Men hva kjennetegner det «klare» språket? Hvilke effekter har klarspråkinnsatsene hatt? Og hvor går grensene mellom myndighetenes glatte pleie av public relations og deres innsats for plain language?  Er det forsket noe på dette?

Ja, noe. I tidsskriftet sakprosa.no presenterer vi nå et knippe ferske forskningsartikler om klarspråk som forhåpentligvis kan bidra til en kunnskapsbasert klarspråkpolitikk. Tidsskriftet er gratis, og du finner det her. God lesning!

Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat

I anledning morgendagens faglitterære årskonferanse, i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og som i år har temaet Den litterære offentlighet – hva skjer i Norden?, publiserer vi i dag en liten presentasjon av Finlands ferske og første sakprosaprofessor, Pirjo Hiidenmaa – et professorat som har fått stor oppmerksomhet i finsk offentlighet.

 

Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)
Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)

 

Facklitteratur och dess forskning i Helsingfors

Jag har inlett mitt arbete som professor i facklitteratur i början av januari 2015. I Finland har alla våra universitet flera professurer i litteratur men tyngdpunkten ligger på skönlitteratur. Om vi inte definierar uttrycket ”litteratur” exakt, har det implicit avseende på skönlitteratur. Visserligen var det så att litteratur främst syftade på facklitteratur när Elias Lönnrot, som utvecklade det finska skriftspråket, skapade ordet ”litteratur” på 1830-talet. Under den tiden fanns det nämligen inte någon annan skönlitteratur än diktning. All annan litteratur var facklitteratur som skrevs med tanke på behoven inom religionen, lagstiftningen, förvaltningen, utbildningen, folkupplysningen eller universiteten.
Les mer «Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat»

Ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa: Om listens og tabellens mening

Listens semiotikk

Menneskets første tekster er ikke fortellinger eller sammenhengende prosa, men lister. Dette kan vi iaktta hos barna våre, og det samme kan skrifthistorikerne bekrefte. Tidsskriftet Sakprosa har gleden av å presentere en duggfersk, teoretisk artikkel om listen og tabellen. Hva er vel riktigere enn å anbefale teksten gjennom en punktliste?

Artikkelen…

  • er skrevet av Per Ledin, en veteran innen nordisk sakprosaforskning.
  • inneholder en rekke anskueliggjørende eksempler
  • presenterer en egen semiotisk modell
  • knytter listen til kjernen i den opprinnelige betydningen av «sakprosa» fra 1938

God lesning!