Tidsskriftet Sakprosa i ny drakt

Ida Andersen
Ida Andersen. UiB

 

Det seks år gamle online-tidsskriftet Sakprosa presenteres nå i flunkende ny drakt. For første gang bringer tidsskriftet dessuten en debattartikkel, idet retorikkprofessor Christian Kock, kjent bl.a. for boka De svarer ikke. Fordummende uskikke i den politiske debat (2011), svarer på Andersens kritikk, imøtekommende og kunnskapsrikt.

Er strategisk handling uetisk i politikken?

Christian Kock. KU
Christian Kock. KU

Nei, svarer Ida Andersen (Universitetet i Bergen) i nyttårsutgaven av tidsskriftet Sakprosa. Men Christian Kock (Københavns Universitet) har langt på vei utlagt Jürgen Habermas slik. Den store tyske sosiologen og filosofen avviser ikke strategisk handling som illegitim, hevder Andersen.  Dessuten, fortsetter hun: Kock setter opp for trange retoriske rammer rundt anstendig politisk debatt.

Les selv!

Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»

Boa constrictor imperator: illustration of the specimen described as Boa constrictor eques by Eydoux &, 1852

 

Et temanummer av tidsskriftet «Sakprosa» skal publiseres 15.4.2016. Tidsfristen for innlevering av bidrag til vurdering er 1.2.2016.

Dette nummeret inviterer forskere og forskerrekrutter fra alle fag til å ta for seg naturvitenskapelig, skriftlig formidling i Norden innenfor perioden 1700-2015, og se på dette i et teksthistorisk perspektiv. Videre inviteres forfatterne til å trekke linjer fra teksthistorien til situasjonen i dagens nordiske samfunn – eventuelt også i internasjonalt, komparativt lys. Med naturvitenskap menes her både biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi, men også medisin, matematikk, farmasi, jordbrukslære og geografi. Temanummeret vil være et bidrag til prosjektet NatNor, som er under utvikling i forbindelse med UiOs Norden-satsning. Noen interessante tilnærminger kan være, men er ikke begrenset til:
Les mer «Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»»

Tekstsamtaler om sakprosatekster

Yvonne Hallesson. Foto: Institutionen för språkdidaktik, Stockholms universitet

 

Yvonne Hallesson har i doktoravhandlingen «Textsamtalsom lässtöttande aktivitet: Fallstudier om textsamtals möjligheter och begränsningar i gymnasieskolans historieundervisning»  i språkdidaktikk ved Stockholms Universitet  undersøkt elevstyrte og lærerstyrte tekstsamtaler i historiefaget på videregående skole. Målet med studien har vært å undersøke tekstsamtaler rundt sakprosatekster i videregående skole og se hvordan denne typen samtaler kan bidra til å støtte opp under elevers lesing av tekster og dermed også deres læring.
Les mer «Tekstsamtaler om sakprosatekster»

Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa: Klart språk – finnes det?

Klarspråk2

I Sverige har «klarspråk» lenge vært et slagord blant politikere og myndigheter, og i Norge deles det ut klarspråkpriser, og nye prosjekter settes i gang for å bedre kommunikasjonen mellom myndighetene og demos. Det kan være økonomisk lønnsomt, og det kan styrke demokratiet. Den norske kommunal- og moderniseringsministeren  Jan Tore Sanner  er da også full av forventninger til klarspråkarbeidet. Men hva kjennetegner det «klare» språket? Hvilke effekter har klarspråkinnsatsene hatt? Og hvor går grensene mellom myndighetenes glatte pleie av public relations og deres innsats for plain language?  Er det forsket noe på dette?

Ja, noe. I tidsskriftet sakprosa.no presenterer vi nå et knippe ferske forskningsartikler om klarspråk som forhåpentligvis kan bidra til en kunnskapsbasert klarspråkpolitikk. Tidsskriftet er gratis, og du finner det her. God lesning!

Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat

I anledning morgendagens faglitterære årskonferanse, i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og som i år har temaet Den litterære offentlighet – hva skjer i Norden?, publiserer vi i dag en liten presentasjon av Finlands ferske og første sakprosaprofessor, Pirjo Hiidenmaa – et professorat som har fått stor oppmerksomhet i finsk offentlighet.

 

Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)
Pirjo Hiidenmaa (Foto: Linda Lappalainen)

 

Facklitteratur och dess forskning i Helsingfors

Jag har inlett mitt arbete som professor i facklitteratur i början av januari 2015. I Finland har alla våra universitet flera professurer i litteratur men tyngdpunkten ligger på skönlitteratur. Om vi inte definierar uttrycket ”litteratur” exakt, har det implicit avseende på skönlitteratur. Visserligen var det så att litteratur främst syftade på facklitteratur när Elias Lönnrot, som utvecklade det finska skriftspråket, skapade ordet ”litteratur” på 1830-talet. Under den tiden fanns det nämligen inte någon annan skönlitteratur än diktning. All annan litteratur var facklitteratur som skrevs med tanke på behoven inom religionen, lagstiftningen, förvaltningen, utbildningen, folkupplysningen eller universiteten.
Les mer «Kjempeinteresse i finsk offentlighet for nytt sakprosaprofessorat»

Ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa: Om listens og tabellens mening

Listens semiotikk

Menneskets første tekster er ikke fortellinger eller sammenhengende prosa, men lister. Dette kan vi iaktta hos barna våre, og det samme kan skrifthistorikerne bekrefte. Tidsskriftet Sakprosa har gleden av å presentere en duggfersk, teoretisk artikkel om listen og tabellen. Hva er vel riktigere enn å anbefale teksten gjennom en punktliste?

Artikkelen…

  • er skrevet av Per Ledin, en veteran innen nordisk sakprosaforskning.
  • inneholder en rekke anskueliggjørende eksempler
  • presenterer en egen semiotisk modell
  • knytter listen til kjernen i den opprinnelige betydningen av «sakprosa» fra 1938

God lesning!

Myndighetenes sakprosa snakker selvmotsigende om klima

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa

Veronica Gulbrandsen Foto: privat
Veronica Gulbrandsen
Foto: privat

Med begrepet «drømmearbeider» lanserer Veronica Gulbrandsen et nytt analytisk grep i sin masteroppgave om språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse. Marcus Thranes bevegelse midt på 1800-tallet og den nye fagbevegelsen 20 år seinere konstruerte to vidt forskjellige «drømmearbeidere» i sine tekster. Sakprosabloggen lar forfatteren selv presentere oppgaven:

“Ret og pligt skal følges ad” – en teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen av hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i min masteroppgave foretar en teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekster produsert i de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene. Les mer «Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa»

Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa

Hvordan er forholdet mellom tekst og virkelighet i illustrerte opplysningsbøker om medisin og religion?

Anne Løvland  (Foto: Universitetet i Agder)
Anne Løvland
(Foto: Universitetet i Agder)

I vår rykende ferske utgave av tidsskriftet Sakprosa kan vi i dag presentere en artikkel av Anne Løvland, forfatter av flere bøker om multimodale (sammensatte) tekster, som utforsker nettopp dette.

I artikkelens sammendrag kan man lese følgende:

«Artikkelen er ein studie av korleis ein til ulike tider har framstilt verkelegheit gjennom skrift og bilete i opplysningslitteratur. Tanken er at eg ved hjelp av studien skal kunne seie noko generelt om trekk ved slik verkelegheitspretensjon og også peike på historiske utviklingstrekk. Materialet er sakprosatekstar som er laga for å informere ålmenta, det eg har valt å kalle opplysningslitteratur. Tekstane er henta frå to ulike fagfelt (religion og legevitskap) i to ulike tidsepokar, dei er multimodale og det er særleg bileta i kombinasjon med bilettekstane som har fokus i studien. I tillegg til å undersøke hovudproblemstillinga har artikkelen også som ambisjon å utvikle nokre omgrep og ein analysemåte for verkelegheitspretensjon i slike skrift-bilete-relasjonar».

«Bilete av verkelegheit. Illustrasjonanes bidrag til framstilling av verklegheit i opplysningslitteratur» kan du lese i sin helhet på sakprosa.no.

God lesning!

To ferske sakprosaantologier

Nå har Cappelen Damm, i forlengelsen av den veletablerte, skjønnlitterære Signaler-tradisjonen gitt ut en antologi med ny, norsk sakprosa redigert av Knut Olav Åmås. Den har fått tittelen Signatur. Nye norske stemmer, og er resultat av en åpen invitasjon til skribenter under 40 år. I sin innledning skriver Åmås bl.a. at boka

«er et lite speil for sakprosa-situasjonen i Norge i 2014. Den spriker i alle retninger når det gjelder temaer og skrivemåte, stil og uttrykk, temperament og temperatur. Det er ingen problemer eller fenomener sakprosaen ikke kan gå inn i. Det finnes et språk og en form for alt.

Slik er sakprosaen, slik skal den være.

Denne boken viser noe av det fascinerende mangfoldet denne situasjonen kan resultere i. Dermed viser den også at sakprosaen er viktig for et levende demokrati, fordi den bringer frem nye ideer, ny kunnskap.»

Les Bernt Erik Pedersens kritiske anmeldelse i Dagsavisen 4. 6.14.

Samtaler om litterær sakprosa

Det er også Cappelen Damm (akademisk, denne gang) som står bak utgivelsen av Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, med Norunn Askeland og Eva Maagerø som forfattere/intervjuere. Her intervjues i alt 14 forfattere om én bok hver. De fleste er folk som bare utgir sakprosa, og i etterordet skriver Askeland og Maagerø: «For oss har det vært viktig å sette søkelyset på at sakprosaen har sine virkemidler og skrivemåter som ikke er «lånt» fra skjønnlitteraturen. De stammer fra sakprosaens eldste teori, nemlig klassisk retorikk». De intervjuede forfatterne er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wenche Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad.