Om forskning og praktisk utvikling av statens tekster 

Forskningsmiljøet retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO har utviklet en tekst- og sakprosaforskning der forskningsinnsiktene ofte blir omsatt til praktisk tekstarbeid i samfunnet.

Et av forskningsområdene er studier av regjeringens satsing på klar-språk. I klarspråkprosjektet skal tekster digitaliseres slik at borgerne mer effektivt får tilgang til kunnskap om hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet. Under Humanioradagene vil det tirsdag 30. oktober holdes en presentasjon om forskning og praktisk utvikling av statens tekster i Gamle festsal klokken 11:15 – 13:00.

Spørmål av interesse er:

Forstår jeg hva staten skriver til oss?
Hvordan skape digitaliserte tekster i et språk og med en utforming som folk flest forstår?

Er alle med?
Innebærer klarspråk at alle mennesker får den hjelpen av staten som Stortinget har bestemt at de skal få?

Er teksten innenfor loven?
Innebærer klarspråk at det formidles forståelig og samtidig juridisk forsvarlig?

Hvordan gjør vi statens tekster forståelige?
Hvordan omsetter vi forskningsbasert kunnskap om hva som gjør tekster forståelige, til praktisk klarspråkarbeid?

Presentasjoner ved:

• Professor Johan Tønnesson,
  Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
• Professor Kjell Lars Berge,
  Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
• Forsker Tove Stjern Frønes,
  Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
• Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum,
  Institutt for offentlig rett, UiO
• Heidi Bunæs-Eklund, Arkitekst/NTB

Hele programmet for Humanioradagene finner du her.

Velkommen!

Ny rapport skrevet av retorikkstudenter fra UiO viser at studentene ved Det humanistiske fakultetet ved UiO i liten grad er bevisst ansvaret de har for å formidle forskningen sin. I rapporten kommer det også frem at UiOs nettsider har forbedringspotensial med tanke på «søkemotoroptimalisering» og at forskere ved HF mener formidling nedprioriteres av ledelsen. Rapporten ble utarbeidet som del av emnet Retkom4110 – Metoder i tekst og kommunikasjonsforskning – og tar for seg praksis og holdninger knyttet til forskningsformidling ved HF-fakultetet.

Les mer «Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO» →

 

 

Julenummer av tidsskriftet Sakprosa: Les om Prosaforståelsen i lærebøkene; spørsmålet om en dialogisk stilistikk; goodwill-rapportering som copia. Johan Tønnessons lederartikkel har et etisk perspektiv på sakprosa, og avsluttes slik:

«Känslouttryck äro principielt uteslutna» i sakprosaen, slo begrepets far, Rolv Pipping, fast i 1938. Men som retorikeren alltid har visst: logos må ledsages av både etos og patos for at en ytring skal bli virksom. «Känslouttryck» hører selvsagt hjemme i sakens mangfoldige prosa. Men hvis sakprosabegrepet skal ha noen etisk, og ikke bare deskriptiv, mening, må det knyttes til en respekt for det etterrettelighetsregimet som demokratiet forutsetter: Vi må kunne stole på at politikeren, forskeren, læreren og alle de andre rolleutøverne forsøker å ytre seg etterrettelig om sak. Ellers blir situasjonen patetisk, slik den så ofte har utviklet seg det siste året».

Da litteraturforskeren Marianne Egeland skulle undersøke hvordan Louis May Alcotts klassiker Små frøkner har blitt oversatt, mottatt og markedsført i Norge, viste Nasjonalbibliotekets digitale og internasjonalt unike bokhylla.no seg å være en gullgruve som skjønnlitterært og sakprosaisk arkiv. Les om dette i det rykende ferske nummeret av forskningstidsskriftet Sakprosa.

I samme nummer: Merethe Roos nyleser skolemannen Nils Hertzbergs tekster: Han var ikke så konsekvent konservativ som skolehistorikerne har påstått. Mads Claudi fører oss inn i en kantate av dikteren Olaf Bull som er breddfull av naturvitenskap. Hør bare:
Les mer «Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!» →

 

På årets LNU-konferanse møttes ivrige norsklærere for å stille Mads Gilberts Gaza-SMS og Evangs artikkel om onani for retten. I Norsklæreren 2,2016 skriver stipendiat ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU, Ola Harstad om hvordan dette forløp. Med utgangspunkt i Johan Tønnessons undervisningsmodell «Sakprosa for retten», presentert i boka Sakprosa i skolen, skulle tekstene prøves for en fullsatt rettsal. I tillegg til dommer, aktor, forsvar, vitner, figurerte også to av tilhørerne som narrer.
Les mer «Retten er satt!» →

 

Det seks år gamle online-tidsskriftet Sakprosa presenteres nå i flunkende ny drakt. For første gang bringer tidsskriftet dessuten en debattartikkel, idet retorikkprofessor Christian Kock, kjent bl.a. for boka De svarer ikke. Fordummende uskikke i den politiske debat (2011), svarer på Andersens kritikk, imøtekommende og kunnskapsrikt.

Er strategisk handling uetisk i politikken?

Nei, svarer Ida Andersen (Universitetet i Bergen) i nyttårsutgaven av tidsskriftet Sakprosa. Men Christian Kock (Københavns Universitet) har langt på vei utlagt Jürgen Habermas slik. Den store tyske sosiologen og filosofen avviser ikke strategisk handling som illegitim, hevder Andersen.  Dessuten, fortsetter hun: Kock setter opp for trange retoriske rammer rundt anstendig politisk debatt.

Les selv!

 

Et temanummer av tidsskriftet «Sakprosa» skal publiseres 15.4.2016. Tidsfristen for innlevering av bidrag til vurdering er 1.2.2016.

Dette nummeret inviterer forskere og forskerrekrutter fra alle fag til å ta for seg naturvitenskapelig, skriftlig formidling i Norden innenfor perioden 1700-2015, og se på dette i et teksthistorisk perspektiv. Videre inviteres forfatterne til å trekke linjer fra teksthistorien til situasjonen i dagens nordiske samfunn – eventuelt også i internasjonalt, komparativt lys. Med naturvitenskap menes her både biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi, men også medisin, matematikk, farmasi, jordbrukslære og geografi. Temanummeret vil være et bidrag til prosjektet NatNor, som er under utvikling i forbindelse med UiOs Norden-satsning. Noen interessante tilnærminger kan være, men er ikke begrenset til:
Les mer «Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»» →