Nytt temanummer av Sakprosa

Foto: Max Goncharov

Tidsskriftet Sakprosa har i sitt nye temanummer Kvaliteter i sakprosa for barn og unge satt søkelyset på tekster for barn og unge, og på hva sakprosaen kan og bør bidra med i dannelsen av den unge retoriske medborgeren. I det åpne tidsskriftet finner du fire faglige artikler og to anmeldelser av sentrale internasjonale bøker om temaet.

Sakprosa for barn er et brennbart kulturpolitisk tema. Ofte påpekes det at kvaliteten, ikke minst på oversatte faktabøker i masseopplag, er så som så. Og ikke minst har grenseoppgangen mot fiksjonsprosa i nyere norske barnebøker blitt mye diskutert. Men hvorfor sakprosa for barn og unge?

Jens Kjeldsen skriver i «Retoriske omstændigheter» fra 2008 om endrede forutsetninger for retorikken i en fragmentert, foranderlig og kompleks verden, og der den klassiske forståelsen av kommunikasjon med taler og tilhørere i en avgrenset situasjon i dag er én av mange retoriske situasjoner: «I en stadig mere medieret og kompleks verden møder vi ikke bare flere, men også mere sammensatte, skiftende og uoverskuelige kommunikationssituationer».

I temanummeret belyses nettopp kvaliteter i sakprosa for barn og unge som vokser opp, og inn i, en sammensatt verden der evnen til å skille klinten fra hveten blir en stadig mer kritisk faktor. Sakprosaen har derfor et viktig mandat å fylle i vår digitale tid der informasjons-strømmen er konstant og fragmentert. Som gjesteredaktør Nina Goga og redaktør Anders Johansen skriver i sin leder Pålitelig kunnskap, engasjerende språk:

«Å utgi sakprosa for barn og unge innebærer i dag å ta ansvar for at leseren blir gitt anledning til å bli oppmerksom på hvordan språket,
det verbale så vel som det visuelle, er en intellektuell teknologi som former og formidler kunnskap og som det er nødvendig med en åpen og kritisk holdning til gjennom synliggjøring av kilder og beveggrunnene for måtene de er brukt på. (…) Seriøs kunnskap er alltid usikker, provisorisk, omdiskutert. Når det sies at «nyere forsking har vist …», er det grunn til å være i kritisk beredskap fremdeles – ja, mer enn noen gang: Jo mer forvirrende kunnskapssituasjonen er, desto mer er det om å gjøre at flest mulig har innsikt i kunnskapsdannelsens betingelser og begrensninger, slik at de selv blir i stand til å foreta en mest mulig kvalifisert vurdering av troverdighet».

Jonas Bakken undersøker i sin artikkel Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier hvordan teksttypen dialog blir brukt for å presentere natur- og miljøtematikk for unge lesere. Det er det dialogiske i bakhtinsk forstand som framholdes som en ressurs. Ifølge forskning om utdanning for bærekraftig utvikling er slik framstilling av miljøtematikken viktig for å forberede barn og unge på å møte framtidens utfordringer.

Eva Maagerø og Anne Marie Øines har i sin artikkel Hvordan lages barn? Bildebøker for barn om hvordan barn blir til undersøkt hvordan kunnskap om unnfangelsen blir presentert i fire bøker: Hvilke litterære strategier benyttes for å informere leserne, og hva kan en analyse av bilde og verbalspråk si om fordelingen av informasjon i de to modalitetene?

Nina Goga leverer i sin artikkel Hvordan kan vi analysere sakprosa for barn og unge? et bidrag til den teoretiske diskusjonen. Hun foreslår et analyseverktøy på bakgrunn av eksiterende forskning, og viser dette i praksis når hun analyserer tre bøker som kom gjennom nåløyet for Kulturrådets innkjøpsordning for ny sakprosa for barn og unge i 2017.

To inviterte forskere gir oss fyldige anmeldelser av internasjonale fagbøker om sakprosa for barn og unge: Anna Karlskov Skyggebjerg har anmeldt Joe Sutliff Sanders A Literature of Questions. Nonfiction for the Critical Child (2018), og Sebastian Schmideler og andre tyske forskeres refleksjoner over kunnskapsformidling i østtysk barne- og ungdomslitteratur i Wissensvermittlung in der Kinder- und Jugendliteratur der DDR: Themen, Formen, Strukturen, Illustrationen (2017) er anmeldt av Nikola von Merveldt.

Tidsskriftets nettside: https://www.journals.uio.no/index.php/sakprosa

Lanseringsseminar

Den 13. juni klokken 15.00-16.00 er det offisiell lansering med miniseminar på Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Arrangementet er åpent, og det vil bli lett servering. Vi ønsker alle hjertelig velkommen!

15.00 Velkommen ved Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt

15.05 Kort presentasjon av tidsskriftbidragene ved professor i sakprosa Anders Johansen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

15.15 Panelsamtale ledet av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, førsteamanuensis i nordisk litteratur og forskningsleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

I panelet:

Nina Goga, gjesteredaktør for temanummeret og professor i barnelitteratur ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, Høgskulen på Vestlandet

Kristian Krohg-Sørensen, illustratør, tegneserieskaper og journalist

Hilde Dybvik, litteraturkritiker og førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet

15.55 Oppsummering ved Johan Tønnesson, hovedredaktør for tidsskriftet Sakprosa og professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/events/439982406785412/

Merete Pettersen

 

 

 

 

 

Digitale verktøy på jobben: Hva gjør de med oss?

Grensen mellom privat og offentlig har blitt utfordret av den felles digitale kalenderen som nå er i bruk på svært mange arbeidsplasser.
I denne forskningsartikkelen i tidsskriftet Sakprosa undersøker
Mona Blåsjö, Sofia Johansson og Carla Jonsson hvordan vi som ansatte bruker digitale kalendere og hvordan vi omtaler dem.

Studien peker både på mulighetene – vi kan bli mer myndige og skaffe oss god oversikt – og farene: Vi kan oppleve maktesløshet. Metoden er hentet fra mediert diskursanalyse, systemisk-funksjonell lingvistikk og «agency»-teori.

Unge retorar i Lofoten. Ein Toulmin-inspirert argumentasjonsanalyse

Høsten 2020 innføres nye lærerplaner i skolen, der blant annet demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling er tverrfaglige temaer. For å nå disse målene er det avgjørende med retorisk kompetanse. Kjersti Maria Rongen Breivegas «Unge retorar i Lofoten. Ein Toulmin-inspirert argumentasjonsanalyse», publisert i tidsskriftet Sakprosa desember 2018, tar utgangspunkt i en klasseromsdebatt mellom elever i Lofoten på 8. trinn, med eventuell oljeutvinning i havområdene utenfor som tema.

Her er Breivegas presentasjon av artikkelen og det tilknyttede forskningprosjektet:

«Den overordna forskingskonteksten er slik demokratipedagogisk, men i denne artikkelen får sjølve argumentasjonsanalysen mest plass. Metodiske problemstillingar knytte til bruken av Toulmin-modellen vert også drøfta (…) Debatten er eit sentralt datamateriale i forskings-prosjektet Kritisk demokratisk danning ved Høgskulen på Vestlandet.»

 

 

 

 

UiOs humanioradager: Klart språk

Om forskning og praktisk utvikling av statens tekster 

Forskningsmiljøet retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO har utviklet en tekst- og sakprosaforskning der forskningsinnsiktene ofte blir omsatt til praktisk tekstarbeid i samfunnet.

Et av forskningsområdene er studier av regjeringens satsing på klar-språk. I klarspråkprosjektet skal tekster digitaliseres slik at borgerne mer effektivt får tilgang til kunnskap om hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet. Under Humanioradagene vil det tirsdag 30. oktober holdes en presentasjon om forskning og praktisk utvikling av statens tekster i Gamle festsal klokken 11:15 – 13:00.

Spørmål av interesse er:

Forstår jeg hva staten skriver til oss?
Hvordan skape digitaliserte tekster i et språk og med en utforming som folk flest forstår?

Er alle med?
Innebærer klarspråk at alle mennesker får den hjelpen av staten som Stortinget har bestemt at de skal få?

Er teksten innenfor loven?
Innebærer klarspråk at det formidles forståelig og samtidig juridisk forsvarlig?

Hvordan gjør vi statens tekster forståelige?
Hvordan omsetter vi forskningsbasert kunnskap om hva som gjør tekster forståelige, til praktisk klarspråkarbeid?

Presentasjoner ved:

  • Professor Johan Tønnesson,
    Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
  • Professor Kjell Lars Berge,
    Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
  • Forsker Tove Stjern Frønes,
    Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
  • Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum,
    Institutt for offentlig rett, UiO
  • Heidi Bunæs-Eklund, Arkitekst/NTB

Hele programmet for Humanioradagene finner du her.

Velkommen!

Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO

Ny rapport skrevet av retorikkstudenter fra UiO viser at studentene ved Det humanistiske fakultetet ved UiO i liten grad er bevisst ansvaret de har for å formidle forskningen sin. I rapporten kommer det også frem at UiOs nettsider har forbedringspotensial med tanke på «søkemotoroptimalisering» og at forskere ved HF mener formidling nedprioriteres av ledelsen. Rapporten ble utarbeidet som del av emnet Retkom4110 – Metoder i tekst og kommunikasjonsforskning – og tar for seg praksis og holdninger knyttet til forskningsformidling ved HF-fakultetet.

Les mer «Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO»

Johan Tønnesson: – Sakprosabegrepet står seg

I dette nummeret har Marianne Egeland har skrevet om myter knyttet til Bjørnsons Aulestad.

 

I det rykende ferske nummeret av Sakprosa, som har fått tittelen «Sakprosabegrepet i forskning om helsekommunikasjon; diskurser om norskhet; knusing av myter om Bjørnsons Aulestad», analyserer litteraturforskeren Marianne Egeland sakprosaen om Aulestad, «dikterhjemmet» til Bjørnstjerne Bjørnson, nobelprisvinner, kvinnebedårer og hyperproduktiv forfatter av sakprosa, fiksjonsprosa og poesi. Elisabeth Eide går i en avansert, men lett tilgjengelig diskursanalyse, gjennom en intens pressedebatt om norskhet fra 2017Her tilbyr hun veltilpassede briller å se gjennom når vi skal forstå, og ikke bare mene, i de mange debattene om identitet som pågår, og som vi vet vil komme.

Sist, men ikke minst, bidrar Anna-Malin Karlsson og Mats Landqvist med en svært viktig diskusjon […] om sakprosabegrepet. De har arbeidet med ytringer og formidlingsformer både i og utenfor helsevesenet, i forbindelse med påviste hjertefeil i fosteret hos gravide. I og med at dette er ytringer som bokstavelig talt gjelder liv og død, blir det kanskje enda viktigere enn ellers å ha gode begreper for å begripe. I konklusjonen skriver de:

«Om inget av detta skulle räknas som sakprosa skulle enligt vår mening sakprosa bli ett mycket snävt begrepp som inte bidrar tillräckligt till vår förståelse av texter som resurs för faktabaserat kunskapsbyggande i offentligheten.»

Og dermed har de gitt sitt eget kraftfulle bidrag til forståelsen av hva sakprosa kan være. Begrepet står seg.

 

Fra redaktør Johan Tønnessons redaksjonelle artikkel i dette nummeret.

 

Julenummer av Sakprosa

Johan Tønnesson. Foto: Ola Sæther
Johan Tønnesson. Foto: Ola Sæther

 

Julenummer av tidsskriftet Sakprosa: Les om Prosaforståelsen i lærebøkene; spørsmålet om en dialogisk stilistikk; goodwill-rapportering som copia. Johan Tønnessons lederartikkel har et etisk perspektiv på sakprosa, og avsluttes slik:

«Känslouttryck äro principielt uteslutna» i sakprosaen, slo begrepets far, Rolv Pipping, fast i 1938. Men som retorikeren alltid har visst: logos må ledsages av både etos og patos for at en ytring skal bli virksom. «Känslouttryck» hører selvsagt hjemme i sakens mangfoldige prosa. Men hvis sakprosabegrepet skal ha noen etisk, og ikke bare deskriptiv, mening, må det knyttes til en respekt for det etterrettelighetsregimet som demokratiet forutsetter: Vi må kunne stole på at politikeren, forskeren, læreren og alle de andre rolleutøverne forsøker å ytre seg etterrettelig om sak. Ellers blir situasjonen patetisk, slik den så ofte har utviklet seg det siste året».

Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!

Da litteraturforskeren Marianne Egeland skulle undersøke hvordan Louis May Alcotts klassiker Små frøkner har blitt oversatt, mottatt og markedsført i Norge, viste Nasjonalbibliotekets digitale og internasjonalt unike bokhylla.no seg å være en gullgruve som skjønnlitterært og sakprosaisk arkiv. Les om dette i det rykende ferske nummeret av forskningstidsskriftet Sakprosa.

I samme nummer: Merethe Roos nyleser skolemannen Nils Hertzbergs tekster: Han var ikke så konsekvent konservativ som skolehistorikerne har påstått. Mads Claudi fører oss inn i en kantate av dikteren Olaf Bull som er breddfull av naturvitenskap. Hør bare:
Les mer «Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!»

Retten er satt!

Ola Harstad. Foto: NTNU
Ola Harstad. Foto: NTNU

 

På årets LNU-konferanse møttes ivrige norsklærere for å stille Mads Gilberts Gaza-SMS og Evangs artikkel om onani for retten. I Norsklæreren 2,2016 skriver stipendiat ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU, Ola Harstad om hvordan dette forløp. Med utgangspunkt i Johan Tønnessons undervisningsmodell «Sakprosa for retten», presentert i boka Sakprosa i skolen, skulle tekstene prøves for en fullsatt rettsal. I tillegg til dommer, aktor, forsvar, vitner, figurerte også to av tilhørerne som narrer.
Les mer «Retten er satt!»

Kraften i allmenn dannelse

Kraften i almenn dannelse

En ny spennende sakprosastudie om norsk skole- og opplysningsdiskusjon i andre halvdel av 1800-tallet er på beddingen. Forfatteren, teolog og tekstforsker Merethe Roos ved Høgskolen i Sørøst-Norge, knytter sin nye tolkning av skolehistorien til en diskusjon om de humanistiske fagenes relevans. Hun har brukt et vell av hittil lite kjente tekster. Boka blir lansert i Fritt Ord/NFFs lokaler torsdag 15. september kl 17.30-19.00.

Bokas Facebookside