-Virkelighetslitteraturdebatten taler for at sakprosaen skal skilles ut fra fiksjonsprosaen

2016s store snakkis i litteraturverdenen var som kjent for mange Ingunn Øklands lesning og kritikk av Vigdis Hjorths roman Arv og miljø. Hun argumenterte blant annet for at det uetiske i å legge beskrivelser av romankarakterene for tett opp til virkelige personer av kjøtt og blod – særlig når karakterene, som i Hjorths tilfelle, knyttes til kriminelle handlinger. Utspillene fra Økland møtte sterk motbør fra et samlet litterært miljø, men debatten satte også forholdet mellom virkelighet og prosa på agendaen i en langt bredere offentlighet enn det som er vanlig for denne typen problemstillinger. Sakprosabloggen møter sakprosaprofessor Johan Tønnesson for en samtale om virkelighetslitteraturdebattens relevans for diskusjonen om litterær sakprosa.

– Ja, hvor relevant er egentlig virkelighetslitteraturdebatten i en sakprosakontekst?

– Debatten om hensynet til folk som omtales anonymt i en bok har høy temperatur, og den må nok få løpe videre. Dette er selvsagt også en debatt som arter seg veldig annerledes i skjønnlitteraturen, hvor nettopp de omtalte personene vil være anonymisert, enn i sakprosaen hvor det aldri vil være aktuelt med en sånn type nøkkelromanvirkemiddel. Men om jeg skal trekke frem et analogt problem i sakprosaen, må det være omtale av tidligere ikke-omtalte delikate hendelser i biograferte personer liv, jamfør for eksempel Frank Rossaviks biografi om Einar Førde hvor han omtalte elskerinneforholdet som Tor Obrestad fortiet i en biografi som kom akkurat samtidig.

Men det jeg har oppfattet som det sentrale spørsmålet i virkelighetslitteraturdebatten har vært dette som ligner den litterære sakprosaens grunnutfordring, nemlig: hvordan skal man forholde seg til virkeligheten, og hvordan skal virkelighet så å si representeres i teksten? Der mener jeg at debatten om virkelighetslitteraturen faktisk styrker det synspunktet at sakprosa skal skilles ut som noe distinkt annerledes enn fiksjonsprosa. For her er vi ved nøkkelpunktet: virkelighetskontrakten mellom boka og dens leser.

 

Uunnværlig skille

– Virkelighetslitteraturdebatten styrker synspunktet at sakprosa skal skilles ut som noe annerledes enn fiksjonsprosa? 

– Ja, om all fiksjonsprosa, som den har gjort i hele romanens historie, lekte seg uopphørlig i grenseflaten mellom sakprosaens virkelighetskontrakt og romanens virkelighetskontrakt, så ville man nok undergrave, tror jeg, mye av fiksjonsprosaen særlige evne, eller potensial, til å skape alternative verdener.

Jeg synes det er kjempeinteressant at man er i disse grenseflatene, men jeg tror at det er ganske viktig i denne debatten å for det første ha klart for seg at det er deler av fiksjonsprosaen som dette er særlig aktuelt for, og at den har sakprosaen som en slags forutsetning for diskusjonen. Altså at det finnes en litterær sjanger, for å bruke det svære ordet, som den kan speile seg mot. Det er for øvrig et gammelt poeng fra min side. Da Arne Mellberg hevdet i en anmeldelse av Hva er sakprosa at jeg drev med museumsvirksomhet – at skillet mellom fiksjonsprosa og sakprosa ikke lenger er særlig interessant – så mener jeg heller at det er interessant, og det er uunnværlig, ikke minst hvis mellomlandene skal være interessante. For hvis det ikke er noen land, så er det heller ikke noen mellomland.

– Så sakprosabegrepet trengs fortsatt i 2017? Vi kan ikke heller nøye oss med å snakke om ”prosa”?

– Jeg husker at journalisten Ulf Andenæs under lanseringen av min bok, Hva er sakprosa, foreslo fra salen at man kunne finne et mye bedre ord enn sakprosa, nemlig virkelighetslitteratur. Det ble klubbet ned av møtelederen Trond Andreassen den gangen, og jeg støttet nedklubbingen.

Jeg synes fremdeles det er fint at ikke Ulf Andenæs da fikk gjennomslag for dette, fordi virkeligheten absolutt, selvfølgelig, er representert i både fiksjonsprosa og sakprosa, men altså på noe forskjellig måte. Og da synes jeg at vi har et så bra begrep her i Norden, at vi er ganske heldige som har dette begrepet sakprosa. Fordi i den prototypiske fiksjonsprosaen, så vil saken ha en annen status enn i sakprosa. Slik at en slags troskap mot saken kombinert med en omsorg for prosaen, er det som så å si karakteriserer sakprosaen.

Virkelighetseffekten

– Om vi skal ta dette enda et steg videre; hva vil du si en forfatter vinner og taper på å behandle et tema i romans form, sammenliknet med å skrive om samme tema i en sakprosabok?

– Om vi skal se på én sakprosabok som kanskje er litte grann i det samme landskapet som Hjorths Arv og Miljø, men på den andre siden av skillelinjen, så tenker jeg på Trude Lorentzens bok, Mysteriet mamma, der forfatteren har en klar kontrakt med leseren om at de tingene hun omtaler er etterrettelige. Da får hun tilsvarende et ganske kraftig etisk ansvar overfor de personene som omtales. Mitt inntrykk er at hun har tatt dette ansvaret på alvor.

Og det er også en annen side ved dette som er interessant, og der vil jeg kreditere studenten Katja Benneche Osvold. Trude Lorentzen skriver i boken sin at den store depresjonen til hennes mor startet  da hun som inspektør for en skole hadde ansvar for å stemme pianoet for en elevopptreden ved en høytidelighet på skolen, men som hun hadde glemt å gjøre, slik at opptredenen ble fryktelig. Om dette skriver da Osvold i en oppgave at om boken hadde vært en roman, så hadde det vært altfor fikst; at dette ustemte pianoet, disse falske lydene førte til store forstyrrelser i hennes sinn og fikk alt til å rase. Jeg merker at jeg får gåsehud bare jeg snakker om dette, det gjorde det også første gang jeg leste det, fordi at jeg vet – eller jeg stoler på – at Trude Lorentzen beskrev en faktisk hendelse, og da er det helt fantastisk. Dette er en dimensjon ved det semiotikeren Roland Barthes kaller virkelighetseffekten, den kan nettopp være mye sterkere i sakprosa fordi du har denne grunnleggende leserkontrakten.

Trude Lorentzen fremviser forbilledlig etterrettelighet i sin sakprosabok Mysteriet mamma. Deler av boken kan også tjene som eksempel på det Roland Barthes kaller «virkelighetseffekten». Foto: Finn Ståle Felberg

 

– Og samtidig har også romanens mindre direkte forhold til virkeligheten sitt distinkte potensial?

– Ja, hvis vi nå tenker på Vigdis Hjorths roman, så prøver i hvert fall jeg som leser å blåse i om hennes familie ligner på den familien som omtales der. Og hvorfor prøver jeg å blåse i det? Jo, fordi at hun da kan lykkes i å skape nettopp det jeg kaller en alternativ verden, et alternativt univers, men med noen veldig klare typer, og hvor jeg synes at det med seksuelle overgrep mot barn er noe jeg lærer om på en annen måte enn hvis jeg ville fått det mer bekjennelsesaktig som hos Trude Lorentzen, hvor det da ikke var snakk om overgrep mot barn, men en ungdom som opplever morens selvmord, men som er noe av det samme.

Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa

Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.

Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Bård Breivik. I'd love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi
Bård Breivik.
I’d love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi

Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie.

Det finnes kulturhistorisk interessante saker om for eksempel Peter Butenschøns «Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år» som tar for seg stortingets kulturhistorie.

Det har vært en debatt om hvorfor man kjøper inn så lite essays skrevet av folk som anser seg selv for å være store forfattere, men denne gangen legger vi merker til at Lars Amund Vaages essay om sin siste Brageprisvinnende roman, og refleksjoner omkring det å skrive om å ha et funksjonshemmet barn, er med på listen.

Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år av Peter Butenschøn
Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år av Peter Butenschøn

Blant de som er mye omtalt i pressen finner vi selvsagt den mye omtalte sakprosaboka av Kjartan Fløgstad, «Norsk islam» skrevet av Mohammed Usman Ranas og «Fryktens makt» av Vebjørn Selbekk.

I den første tildelingsrunden i vår kjøpte man inn tre bøker fra forlaget Manifest, men til tross for en venstretendens med disse hyppige innkjøpene i begynnelsen av året, så er det klart at høyresiden og kristelighøyreside, gjennom Selbekk, også er kjøpt inn. Man kan vanskelig mistenke komiteen for å ha bestemte politiske agendaer. Et mer naturlig hensyn har nok i hovedsak vært om dette er bøker som virkelig har noe å si, som har en personlig stemme og en faglig tyngde, som altså kan være interessant for folk i hele landet.

NFF utlyser sakprosastipend! Frist 4. mai.

 

Ill.: hentet fra blogg.deichman.no
Ill.: hentet fra blogg.deichman.no

 

Har du fått med deg at Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) nå lyser ut stipender i følgende klasser: til å popularisere naturvitenskap, real- og teknologifag, til faglitteratur for barn og unge, til faglitterære debutanter, til faglitterære forfattere med innvandrerbakgrunn, samt til frilansforfattere? Fristen for søknader er lagt til 4. mai. Les mer om NFFs stipendutlysning her.

 

Nytt litteraturtidsskrift som ser på sakprosaen med skjønnlitterært blikk

Litteraturtidsskriftet KAMILLA
Litteraturtidsskriftet KAMILLA

Har du fått med deg det relativt nye litteraturmagasinet KAMILLA? (Relativt i denne sammenheng fordi det så dagens lys allerede i fjor). Dette er et skjønnlitterært tidsskrift som også kan være spennende for oss mer sakprosainteresserte.

Tanken bak tidsskriftet er nemlig «å sjå på sakprosa med eit meir skjønnlitterært blikk», ifølge redaktør David Sviland (Sandnesposten 07.08.14). Eller som tidsskriftet blir omtalt hos Audiatur bokhandel: «KAMILLA ønsker å utforske livet med skjønnlitteratur. Gjennom forskjønnelse, forvrengning og forverring gjør vi et forsøk på å nå dit sakprosaen ikke kan komme».

«Bidragsyterne er fra Norge og Amerika og er stort sett ukjente; de fleste har ikke blitt utgitt på forlag. Redaksjonen mener imidlertid at de fortjener å bli lest. Vi har også fått bidrag fra kjente og aktuelle mennesker», kan man lese videre i presentasjonen på Audiaturs nettsider. Ifølge det egne nettstedet littkamilla.no er da også hovedformålet med tidsskriftet å være «et utstillingsvindu for uetablerte forfattere» og å få frem nye skribenter. Tidsskriftet har samtidig også som mål, ifølge redaktør Sviland, «å vera mindre akademiske og meir underhaldande i forma» (Sandnesposten 07.08.14).

Om du synes dette høres spennende ut og har lyst til å sjekke ut tidsskriftet KAMILLA, så kan du jo ta en titt på de tre første utgavene på www.littkamilla.no/nettutgaver/

God lesning!

Nominasjonene til Kritikerlagets andre sakprosapris er klare!

Halvdan Koht (Foto: NTB SCANPIX)
Halvdan Koht
(Foto: NTB SCANPIX)

Torsdag 6. mars er det tid for utdeling av Kritikerprisene igjen, og for andre gang skal Norsk kritikerlag også dele ut pris til beste sakprosabok. Nå er nominasjonene til denne gjeve prisen endelig klare.

De nominerte for beste sakprosabok for voksne for året 2013 er:

  • Ottar Grepstad: Historia om Ivar Aasen (Samlaget)
  • Alf van der Hagen:  Dag Solstad. Uskrevne memoarer (Forlaget Oktober)
  • Tone Selboe: Camilla Collett. Engasjerte essays  (Aschehoug)
  • Åsmund Svendsen: Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi (Cappelen Damm)

Juryen består av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Frode Helmich Pedersen.

Les mer på Kritikerlagets egne nettsider, www.kritikerlaget.no.

Vi på sakprosabloggen gratulerer herved alle de nominerte!

FrProsa

Ib Thomsen

Som første tekst å legge under lupen under høstens sakprosaundervisning ved UiO valgte vi  stortingsrepresentant Ib Thomsens leserinnlegg «Hakk i plata» fra hans hjemkommune Nittedals lokalavis Varingen (21.8.). Ganske samvittighetsfullt gikk vi gjennom tekstens retoriske strategier (mye patos, dobbel etos), dens innebygde språkhandlinger (mye direktiv), metaforbruk (”hakk i plata/samme låta om igjen”) sjangersamspill (leserbrev med innslag av politisk tale av den gamle sorten) og mye mer. Vi er selvsagt partipolitisk uavhengige i undervisningen på Blindern, og tilstrebet en tilsvarende nøytral omgang med teksten. Men underveis fikk vi øye på noe spennende: Forfatteren skal korrigere LOs visstnok gjentatte påstander om at FrP vil rasere arbeidslivet. Dette tilbakevises gjennom en rekke gode programpunkter om blant annet eldre arbeidstakeres og pensjonisters forhold. Så langt ser det ut at tekstens ”modelleser” (Umberto Ecos uttrykk for en ”leser” i teksten som står modell for en adekvat lesning) er et villfarent LO-medlem. Men så kommer det: FrP vil ikke minst ha et mer fleksibelt arbeidsliv og minske LOs innflytelse. Da svitsjer plutselig modelleseren over til å være en person som i utgangspunktet er fiendtlig innstilt til LO. Les selv, og se om den språklig-retoriske strategien kan anses som vellykket.

Bildet: Ib Thomsen (FrP)

Kjeder du deg i sommerferien? – Skriv sakprosa!

Er du allerede blitt lei av late sommerdager, og lengter etter tastaturet? Er du i det kreative hjørnet og har noen gode sakprosaideer? Har du lyst til å komme på trykk og vinne premier, heder og ære? Da kan vi opplyse om at det for tiden finnes en rekke sakprosarelaterte skrivekonkurranser du kan bruke siste rest av sommerferien på. Her er noen tilfeldig utvalgte:

«Signatur – nye norske stemmer»

Cappelen Damm søker unge sakprosaforfattere til antologien “Signatur – nye norske stemmer”.

Omfang: 15 – 30 sider.

Aldersgrense: 40 år.

Innleveringsfrist: 30. august 2013.

Les mer om dette her.

«Eksil»

Magasinet Stemmer har utlyst en tekstkonkurranse med temaet “Eksil”.

Litterære tekster i alle sjangere ønskes.

Omfang: Max 2000 ord. Teksten må ikke ha vært publisert tidligere.

Premie: 1. premie 6000,- 2. premie 3000,-. De premierte tekstene trykkes i STEMMER nr. 2/2013, som utgis ca. 15. november.

Innleveringsfrist: 1. september 2013

Les mer om dette her.

«Signaler»

Signaler er Cappelen Damms årlige antologi utgitt siden 1986.

Hit ønskes dikt, essay, kortprosa, noveller, romanutdrag, sangtekster, tegneserier med mer. Tekstene må være skrevet på norsk.

Omfang: ca. 2-20 sider.

Innleveringsfrist: 15. november 2013

Les mer om dette her.

dear diary

(Foto: nerissa’s ring/Flickr)

 

Vi på Sakprosabloggen ønsker den inspirerte lykke til med skrivingen, og en fortsatt god sommer til dere alle!

«All verdens kunnskap» på Nasjonalbiblioteket

Forskningsmiljøet norsk sakprosa bidrog i fjor til forskningsprosjektet «Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte», et samarbeid mellom det tverrfakultære forskningsprogrammet Kultrans og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet resulterte blant annet i utstillingen «All verdens kunnskap. Leksikon fra perm til skjerm», og denne er å finne på Nasjonalbiblioteket frem til 26. januar. Utstillingen er åpen for alle, i hele bibliotekets åpningstid.

Torsdag 17. januar kl. 13-15 arrangeres det dessuten en omvisning med foredrag av Øivind Berg, og lørdag 19. januar kl. 13-15 blir det omvisning og workshop for hele familien. Les mer om disse arrangementene i Nasjonalbibliotekets arrangementskalender.

I tillegg til utstillingen på Nasjonalbiblioteket er det blitt laget en flott nettutstilling, vel verdt en titt:  http://www.nb.no/utstillinger/leksikon/