Ny bok: Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode

I oktober i fjor arrangerte sakprosaprofessor Anders Johansen seminaret Kunnskapens språk, på Infomedia ved Universitetet i Bergen. Seminaret handlet om skriving som forskningsverktøy, og fagfolk fra flere felt bidrog med sine perspektiver på skrivekunst og kunnskapsproduksjon. Nå har mange av disse bidragene blitt samlet i antologien Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode, med Anders Johansen som redaktør.

Les mer om boken på nettsidene til Spartacus forlag.

Fra lovtekst til Facebook – første seminar i seminarserie om klarspråk og juss

Sammen med Juridisk fakultet og Humanistisk fakultet ved UiO har NFF tatt initiativ til en ny seminarserie om klarspråk og juss, med til sammen fem seminarer. To av seminarene arrangeres nå i høst, mens de siste tre avholdes våren 2013.

Første seminar ut har fått tittelen Fra lovtekst til Facebook og temaet for seminaret er lovteksters transformasjoner til andre sjangre:

Hva skjer med språket i loven når det flytter seg til andre tekster? Er det en motsetning mellom klart språk og god juss? Hvilke utfordringer står man overfor når man skal skrive et lovspråk alle kan forstå, og hvordan kan man best løse problemene som oppstår når man skriver tekster basert på eksisterende lover?

Professor Alf Petter Høgberg (juss) innleder, postdoktor Jan Grue (retorikk og sosiologi) kommenterer.

Tid: mandag 29. oktober kl. 14.00-15.30

Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram.

Påmelding: Send påmeldingen til klar-juss@nulljus.uio.no innen 22. oktober. 

Seminaret er gratis, påmeldingen er etter «førstemann til mølla»-prinsippet.

Det vil bli servert kaffe, te og frukt.

Neste seminar i serien arrangeres 26. november, mer informasjon om dette kommer senere.

Retorikkseminar: Retorikk og ytringsfrihet

Mandag 15. oktober er det atter en gang tid for retorikkseminar, og denne gangen kommer Trygve Svensson, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Svensson har tidligere jobbet som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet og som PR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese. I Bergen er han tilknyttet prosjektet Ludvig Holbergs Skrifter.

Invitasjonen til mandagens retorikkseminar lyder:

Spørsmål om ytringsfrihet og ytringsansvar har vært en del av retorikken siden den oppstod som fag og alternativ til borgerkrig i Syracus på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. – Hvordan skal vi egentlig diskutere uenighet? Hvordan kan konflikt løses med ord og ikke våpen?

I våre dager finnes det mange eksempler på ytringer som har ført til voldsomme opptøyer, som filmen The innocence of Muslims og Muhammedkarikaturene. – Kan retorikken hjelpe oss å forstå hvordan ytringer kan føre til sinne og vold, eller hvordan man kan unngå dette? Med utgangspunkt i retorikkvitenskapen kan vi argumentere for ytringsfrihetens ukrenkelighet, men også for det store ansvaret som følger med den. Den moderne debatten om ytringer, frihet og ansvar har dessuten dyp gjenklang i opplysningstiden og i vår kanskje fremste nordiske representant for den; Ludvig Holberg.

I sitt seminarinnlegg om retorikk og ytringsfrihet vil Trygve Svensson trekke fram innsikter fra både retorikkvitenskapen og Holberg. Satiren og toleransen er viktige arvestykker fra opplysningstiden. Ifølge Svensson er det på tide å minne om begge.

Tid: Mandag 15. oktober kl. 12.15-13.30
Sted: Seminarrom 2, PAM

Vel møtt!

Den problematiske legeerklæringen – leger om sakprosa

Gjennom skriving av journalnotater og sakkyndighetserklæringer produserer leger en omfattende mengde sakprosa som ikke er tilgjengelig for offentligheten, men som har store konsekvenser for individ og samfunn.

Dette skriver Guri Aarseth, Anne Kveim Lie og Bård Natvig i en kommentar i Tidsskrift for norsk legeforening 26. september i år (nettutgaven). Kommentaren har overskriften «Hvordan står det til med legeerklæringene?», og med utgangspunkt i Michael Hallidays funksjonelle syn på språk og kommunikasjon problematiserer forfatterne (som alle har medisinskfaglig bakgrunn) både legeerklæringenes lave status som tekster og en tydeligvis utbredt forestilling blant leger om at det å skrive legeerklæringer for ikke forutsetter noen spesiell sjangerkompetanse. Dette, sier forfatterne, er feil – legeerklæringer er nemlig en sjanger som blir til og skal fungere i en kompleks kontekst, noe som gjør utformingen av slike tekster vanskelig, men også veldig viktig.

Forfatterne etterlyser mer kunnskap om hvordan legenes legeerklæringer skal kunne kommunisere best mulig, og de mener slik kunnskap kan fremskaffes gjennom «en detaljert og systematisk analyse av legeerklæringer«.

Her burde tekstvitere, retorikere og sakprosaforskere ha mye å bidra med!

Kommentaren kan lastes ned som PDF her.

Retorikkseminar med Per Linell!

Forskergruppa for tekst og retorikk har den glede å invitere til ekstraordinært retorikkseminar fredag 28. september, med Per Linell fra Linköpings universitet som innleder. Linell er en av de mest innflytelsesrike forskerne innen samtaleforskning og Bakthin-inspiriert dialogisme i dag. I boka Samtalskulturer (2011) utvikler han en egen analysemodell for det han kaller «kommunikative virksomhetstyper», og med utgangspunkt i en konkret virksomhetstype, politiavhør i kriminalsaker, vil han på retorikkseminaret presentere grunnleggende trekk ved denne teorien og hvordan den kan brukes i praksis.

Seminaret er åpent for alle – vel møtt!

(NB! Merk tidspunktet!)

Tid: fredag 28. september kl 10.15-11.45

Sted: Seminarrom 10, PAM

Lite likestilt sakprosa?

Dagsavisen hadde 4. september ei interessant sak om sakprosaforfattarar og kjønn. Saka hadde sitt utspring i ein kommentar i samme avis dagen før, der Gerd Elin Stava Sandve peika på at det er langt fleire menn enn kvinner som skriv sakprosa. Berre 31 av årets 105 sakprosaforfattarar er kvinner. Innhaldsmessig er det også interessante forskjellar: Dei kvinnelige sakprosaforfattarane som faktisk finnast, skriv ifølge Sandve “hyggelige hobbybøker”, bøker om “de nære ting”, og først og fremst bøker om kvinner. Menn, derimot, skriv bøker om andre menn.

I saka i Dagsavisen kritiserer Jørgen Lorentzen, leiar i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, norske forlag for ikkje å jobbe meir for å få fram kvinnelege sakprosaforfattarar. Eivind Løvdal Refsnes i Spartacus forlag rettar på si side kritikk mot Dagsavisen. I debattinnlegget “Slurvete om kvinner og sakprosa” 10. september hevdar han at tala Dagsavisen opererer med er feilaktige, fordi berre dei store forlaga er tekne med – om bøker også frå mindre forlag inkluderast, blir skilnaden i antallet kvinnelege og mannlege forfattarar mindre. Men, som Refsnes også skriv, “[d]en maskuline slagsiden er der fortsatt.”

Retorikkseminar: Pågående intervjustil i partilederutspørringene

Mandag 29. september er det klart for høstens første retorikkseminar. Jan Svennevig, Sonia Arisland og Anna Solvoll Rognmo vil snakke om intervjustil i partilederutspørringer. I invitasjonen skriver de:

Er journalistene venstrevridde når de intervjuer partilederne våre i utspørringsprogrammene i valgkampen? Og blir Fremskrittspartiet behandlet dårlige enn de andre partiene, slik de selv hevder? Er det forskjell på NRKs og TV2s journalister i pågåenhet? Disse spørsmålene vil vi besvare i dette innlegget, hvor vi presenterer en kvantitativ undersøkelse av spørsmålene og responsene som intervjuerne produserte i utspørringsprogrammene under valgkampen i 2005 og 2009. Vi beskriver tre typer pågående spørsmålsstilling, nemlig styrende, argumenterende og kritiske spørsmål, og viser i hvilken grad de ble benyttet overfor de ulike partilederne.

Tid: Mandag 3. september kl 12.15-13.30

Sted: Seminarrom 6, P.A Munchs hus

Filmskapere og sakprosaforfattere – hva kan de lære av hverandre?

Onsdag 29. august samler Prosalong et knippe filmskapere og sakprosaforfattere i Uranienborgveien 2 for å diskutere forholdet mellom film og sakprosa. – (Hva) kan sakprosaforfattere og filmskapere lære av hverandre?  Hvorfor er det flere sakprosaforfattere som lager film, enn filmskapere som skriver sakprosa?

Arrangementet har tittelen Saklig på film. Når sakprosa blir filmatisert, og i panelet finner vi Ivo de Figueiredo, Andreas Riiser, Christopher Grøndahl og Ellen Uglestad.

Les mer om Saklig på film og paneldeltakerne på hjemmesidene til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Tid: Onsdag 29. august kl. 19.30-21.30 (dørene åpner kl. 19)

Sted: NFFs lokaler i Uranienborgveien 2, inngang Parkveien.

Disputas: Olga Djordjilovic

Torsdag 14. juni  forsvarer Olga Djordjilovic sin avhandling Managing Tasks and Relations in Meeting Interaction. Djordjilovic har gjort mikroanalyser av interaksjon i bedriftsmøter, og i avhandlingen argumenterer hun for at møteinteraksjon er både arbeid og relasjonshåndtering. Det metodologiske rammeverket er samtaleanalyse.

Les mer om avhandlingen og disputasen på ILNs nettsider.

Tid  og sted for prøveforelesning: onsdag 13. juni kl. 16.15, auditorium 5, Eilert Sundts hus (Blindern).

Tid og sted for disputas: torsdag 14. juni kl. 09.15, Ragnar Frisch auditorium, Ullevål kino.

Nytt nummer av tidsskriftet Sakprosa!

Svigermødre, scenarier og klarspråkshavari  – dette er temaene i de tre artiklene som nylig er blitt publisert i det elektroniske fagtidsskriftet Sakprosa, og som kan leses her.

Litt om artiklene:

Hvilke identiteter tilbys svigermødre? Mens tidligere svigermorforskning har betraktet svigermødre som objekter, undersøker Gjertrud Sæther hvilke subjektposisjoner som kan leses ut av svigermor-relaterte overskrifter i det norske ukebladet Hjemmet fra perioden 1986 til 2005. Hoveddelen av undersøkelsen er en stemmeanalyse.

Selv om mer eller mindre fantasifulle scenarier lenge har vært brukt i offentlig og privat planlegging, har de i liten grad blitt studert som sjanger. Gjennom sin analyse av et utvalg scenarier som inngår i noske, offentlige utredninger kan Peter Møller konkludere med at scenariene nyter stor sjangermessig frihet, «Scenariesjangeren er slik sett et unikum innenfor den funksjonelle sakprosaen».

Selv om klarspråkarbeid har fått mer oppmerksomhet de siste par årene, har arbeidet med å klargjøre offentlig språk overfor brukerne vært drevet siden 1960-årene. Ikke minst har «oversettelse» av juridisk fagspråk fått mye oppmerksomhet. Hvor langt er man egentlig kommet? Anne Kjærgaard analyserer noen tekster fra den danske Sø- og handelsretten som er skrevet i kjølvannet av en klarspråksinnsats. Men språket er ikke særlig klart. Hvorfor gikk det galt? «De begrænsede tekstlige effekter skyldes en række kulturelle, strukturelle og individuelle faktorer, især dommeruafhængigheden og en meget stærk antagelse lokalt i retterne om at skrivning af domme helt og holdent er dommeres egen sag».