Kunnskap til salgs! – Retorikkseminar mandag 11. februar

Foto: Nasjonalbiblioteket

Mandag 11. februar kl. 14.15 i P.A. Munchs hus på Blindern er det klart for årets første retorikkseminar! Siv Frøydis Berg fra Nasjonalbiblioteket vil på dette seminaret gi oss teksthistorisk og litteratursosiologisk innsikt i leksikonsjangeren, og i invitasjonen står det:
Les mer «Kunnskap til salgs! – Retorikkseminar mandag 11. februar»

Vårens retorikkseminar-rekke klar!

Nå er programmet for vårens retorikkseminar endelig klart! Også dette semesteret vil seminarene bli holdt i P.A. Munchs hus på Blindern, men nytt av året er tidspunktet: Retorikkseminarene vil nå i vår finne sted kl. 14.15-15.30, blant annet for å gjøre det enklere for de som ikke jobber på Blindern å ta turen.

Årets program:

11. februar: Kunnskap til salgs! Leksikon som vare og ting, med Siv Frøydis Berg.

11. marsTekstspeil. Spor av opplysning i 1700-talls prekentekster, med Merethe Roos.

8. april: Hatretorikk og konspirasjonsteorier, med Anne Birgitta Nilsen.

13. mai: Kraften i kvinnenes argumenter. Stemmerettsdebattens taler, med Berit von der Lippe og Johan Tønnesson.

3. juni: Ragnvald Kalleberg om Arne Næss. (Tittel kommer.)

De to første seminarene kan dere allerede nå lese mer om ved å trykke på lenkene over. Informasjon om de tre siste vil bli publisert etter hvert.

Retorikkseminaret arrangeres av Forskergruppen for tekst og retorikk ved UiO, og arrangementene er åpne for alle interesserte.

Vel møtt!

«All verdens kunnskap» på Nasjonalbiblioteket

Forskningsmiljøet norsk sakprosa bidrog i fjor til forskningsprosjektet «Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte», et samarbeid mellom det tverrfakultære forskningsprogrammet Kultrans og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet resulterte blant annet i utstillingen «All verdens kunnskap. Leksikon fra perm til skjerm», og denne er å finne på Nasjonalbiblioteket frem til 26. januar. Utstillingen er åpen for alle, i hele bibliotekets åpningstid.

Torsdag 17. januar kl. 13-15 arrangeres det dessuten en omvisning med foredrag av Øivind Berg, og lørdag 19. januar kl. 13-15 blir det omvisning og workshop for hele familien. Les mer om disse arrangementene i Nasjonalbibliotekets arrangementskalender.

I tillegg til utstillingen på Nasjonalbiblioteket er det blitt laget en flott nettutstilling, vel verdt en titt:  http://www.nb.no/utstillinger/leksikon/

Debatt om innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa

I fjorårets siste Prosa (6/2012) ble Dag Gjestland, leder av Norsk Kulturråds vurderingsutvalg for sakprosa, intervjuet om innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa. Intervjuer Per Solberg spurte blant annet om det ikke er slik at innkjøpsordningen kanskje bidrar til «mindre eksperimentering blant både forlag og forfattere»,  og om ikke dette kan føre til «at den mer ‘originale’ sakprosaen faller gjennom».

20. desember kunne man så i Morgenbladet lese innlegget «Feil bøker støttes«, skrevet av Espen Søbye, som her kritiserer vurderingsutvalget for sakprosa for å gjøre «rutinemessige feilvurderinger» av innsendte bøker. Søbyes eksempel er Per Hems «solide og ruvende biografi» om Paal Berg, som altså ikke ble kjøpt inn, selv om den – ifølge Søbye – i høyeste grad burde blitt det. «Innkjøpsordningen for sakprosa fungerer ikke etter hensikten», skriver Søbye.

Etter disse to utspillene har debatten gått videre, først og fremst i Klassekampen:

28. desember skriver Wenche Larsen kommentaren «En stygg bommert fra Kulturrådet». Her gir hun vurderingsutvalget kritikk for ikke å ha sørget for at Karin Moes Skrifter ble innkjøpt. Moes bok har blitt usedvanlig godt mottatt av alle litteraturkritikere, og Larsen påpeker at boka, kanskje mer enn noen annen, oppfyller Kulturrådets kriterier for hvilke sakprosabøker som skal kjøpes inn. Det at Moes kritisk reflekterende bok ikke ble innkjøpt, vil ifølge Larsen kunne føre til et «intellektuelt tap nettopp av den sorten innkjøpsordningen er til for å forhindre».

Dagen etter, 29. desember, har Klassekampen et større oppslag om debatten rundt innkjøpsordningen, hvor både Pax-forlegger Bjørn Smith-Simonsen og sakprosaprofessor Johan Tønnesson uttaler seg. (Kortversjon tilgjengelig her.) Smith-Simonsen hevder, som Solberg antydet i Prosa 6/2012, at innkjøpsordningen for sakprosa ikke oppmuntrer forlagene til å satse på mer krevende og originale utgivelser, fordi «Kulturrådet skygger unna de tyngre bøkene». Tønnesson mener på sin side at innkjøpsordningens «trange nåløye» for sakprosa gjør at forlagene skjerper seg. Han understreker dessuten – som et svar til Søbye – at det er naturlig at ikke alle bøker av høy faglig og litterær kvalitet blir kjøpt inn, fordi også andre kriterier bør ligge til grunn for vurderingene av innsendte bøker: «[D]et er like viktig at bøkene skal vekke offentlig debatt og formidle ny og viktig kunnskap».

I en kort kommentar i Klassekampen 31. desember gjentar så Søbye sin kritikk av vurderingsutvalget,  som han mener «mangler faglig grunnlag» for å vurdere innsendte bøker.

Det foreløpig siste innlegget i debatten i Klassekampen stod på trykk 3. januar og hadde tittelen «Sakprosa og saklig debatt». Sammen med Yngve Slettholm, Kulturrådets leder, forsøker Dag Gjestland her å imøtegå kritikken fra Smith-Simonsen og Søbye. I et kortere innlegg i Morgenbladet samme dag, kritiserer dessuten Gjestland Søbye for å i sin kritikk være for skråsikker på et altfor tynt grunnlag, og Gjestland avslutter med et «hjertesukk»:  «Var det en idé i det nye året å bestrebe seg på å velge en litt mildere tone, finne en måte å debattere på som åpner og ikke lukker?».

Om dette så var de siste ordene i debatten for denne gang, gjenstår å se.

Småsaker om sakprosa i media

Den siste uken er det blitt publisert tre små, sakprosa-relevante saker i aviser og på nett, som kanskje kan være av interesse for sakprosabloggens lesere:

  • I Klassekampen 4. desember kritiserer Eskil Skjeldal forlagsredaktør Aslak Nore for å være lite konstruktiv i debatten som fulgte etter Dag Herbjørnsruds anmeldelse av Aage Borchgrevinks sakprosabok «En norsk tragedie», som Nore selv var redaktør for. Skjeldal anklager Nore for å hemme «den saklige debatten som alltid bør følge ambisiøse og velskrevne sakprosabøker som dette», og han peker på at en slik debatt også handler om det faglige grunnlaget for sakprosakritikk.
  • I et kort debattinnlegg i Aftenposten 6. desember, argumenterer høgskolelærer ved Markedshøyskolen Agnar Kaarbø for at studenter ved høyskoler og universiteter ikke bare må lære å skrive akademisk, men at de også må få ferdigheter i å skrive funksjonell sakprosa i andre kontekster. – Når studentene kommer ut i arbeidslivet er det ikke akademiske tekster som skal skrives, men tekster som skal kommunisere med brukere av ulike offentlige tjenester, eller som er «meint for ei politisk/administrativ kvern». I innlegget roser Kaarbø prosjektet «Klart språk i staten», mens høyskolene og universitetene får kritikk: «Staten får kjeft for språket, men freistar gjere noko med det. Kva gjer utdanningsinstitusjonane?»
  • Til sist kan vi også tipse om en liten sak på Osloby.no, som tar for seg interessante forskjeller når det gjelder hvilke sakprosabøker som blir utlånt ved biblioteker Øst og Vest i Oslo. Artikkelen er basert på Prosa-redaktør Per Olav Solbergs spalte om bibliotekenes sakprosa-utlån rundt omkring i landet.

Retorikkseminar: Demokratisk medborgerskap i skolen

Mandag 3. desember er det tid for høstsemesterets siste retorikkseminar. Tema for seminaret er «demokratisk medborgerskap i skolen», og med utgangspunkt i nyere skoleforskning og forskning innen feltet «Rhetorical citizenship», vil Janicke Heldal Stray og Kjell Lars Berge innlede. Berge og Stray har begge vært redaktører for en bok med samme tittel om samme tema, utgitt på Fagbokforlaget tidligere i år. Spørsmålet de forsøker å gi svar på – i boken og på seminaret – er hvordan demokratisk medborgerskap kan innføres og gjennomføres i norsk skole.

Seminaret er åpent for alle. Vel møtt!

Janicke Heldal Stray er førstelektor  i pedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og har demokratipedagogikk som arbeidsfelt. Faglige interesser er demokrati, demokratisk medborgerskap, internasjonalisering, globalisering, kunnskapsosiologi, menneskerettigheter og utjevningsproblematikk.

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap med et variert faglig forfatterskap innen bl.a. retorikk, teksthistorie og skriveforskning. En av hovedlinjene i hans forskning er skolens tekstkulturer generelt og skriveopplæring spesielt.

Tid: mandag 3. desember kl. 12.15-13.30

Sted: Seminarrom 2, P.A. Munchs hus, Blindern

Konferanse i København: Rhetoric in society 4

15.-18. januar 2013 arrangerer The Rhetoric Society of Europe sin fjerde konferanse om retorikk i samfunnet, denne gang med tittelen «Contemporary Rhetorical Citizenship: Purposes, Practices, and Perspectives«. Vert for konferansen er Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved København Universitet. Fristen for å sende inn paper har gått ut, men det er fremdeles mulig å melde seg på konferanse og konferansemiddag.

Keynotes:

David Zarefsky, Northwestern University, US (Rhetoric): «Is Rhetorical Criticism Subversive of Democracy?».

Peter Dahlgren, University of Lund, Sweden (Media Studies): «Cosmopolitanism and Global Citizenship: the Rhetoric of Moral Agency».

Karen Tracy, University of Colorado at Boulder, US (Discourse analysis): «The Peculiar Role of Religion in American Citizens’ Public Discourse».

For mer informasjon om påmelding, program og andre praktiske spørsmål, se konferansens nettside.

Ny alderspensjon: Ikke til å forstå?

Mandag 26. november er det klart for andre arrangement i seminarserien Lovlig uklart. Temaet denne gangen er den nye loven om folketrygd, som har fått kritikk for å være nærmest uleselig. – Alleårsregel, pensjonsbeholdning, basispensjonstillegg og nøytralt uttak. Alle begrepene er hentet fra den nye folketrygdloven. Hvorfor er den skrevet så vanskelig?

Professor Asbjørn Kjønstad (juss) innleder. Språkviter Kristine Stensland og ekspedisjonssjef Tomas Berg, Pensjonsavdelingen i Arbeidsdepartementet, kommenterer.

Tid: kl 14.00-15.30

Sted: Amalie Skram-salen, Litteraturhuset i Oslo

Servering: Frukt, te og kaffe

Påmelding: Send påmeldingen din til klar-juss@nulljus.uio.no innen 19. november (men det er mulig å høre om det fremdeles er plass.)

Om seminarrekken Lovlig uklart:  Juridisk fakultet og Humanistisk fakultet ved UiO arrangerer i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) en seminarrekke om forholdet mellom klarspråk og juss: Lovlig uklart? Seminarrekken består av fem arrangementer – to høsten 2012 og tre våren 2013. Seminarrekken er støttet av prosjektet «Klart språk i staten».

Retorikkseminar: Demokratiet trenger retorisk argumentasjon!

Mandag 19. november kommer Christian Kock fra København Universitet til retorikkseminaret. Kock er professor i retorikk, og i tillegg til å ha vært en av hoveddrivkreftene i oppbyggingen av det store retorikkfaglige miljøet i København, har han publisert flere viktige arbeider blant annet innen nyretorisk argumentasjonsteori. I de senere årene har Kock arbeidet mye med offentlig debatt og politisk kommunikasjon, og med utgangspukt i sin normative argumentasjonsteori har han levert skarpe analyser av den danske politiske debatten, senest i boka De svarer ikke (2011).

Sammen med Lisa Villadsen leder han prosjektet «Retorisk medborgerskab«, et prosjekt som har som overordnet mål å «udforske medborgerskab som et retorisk-kommunikativt fænomen – især med henblik på de spørgsmål som idealet om demokratisk debat og dennes mangeartede manifestationer rejser«.

På retorikkseminaret på mandag vil Kock snakke nettopp om offentlig debatt og retorisk argumentasjon, og om hvorfor demokratiet trenger at vi diskuterer med hverandre – selv om vi ikke kan regne med å komme til enighet.

Seminaret er åpent for alle. Vel møtt!

Tid: Mandag 19. november kl. 12.15-13.30

Sted: Seminarrom 2, P.A. Munchs hus, Blindern.

Internasjonal konferanse om encyclopedisjangeren

8. og 9. november arrangerer Kultransprosjektet Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte en internasjonal konferanse om encyklopedisjangeren, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Konferansen har fått tittelen Encyclopedias and beyond, or: what was modern about the modern encyclopedia?, og det vil bli holdt foredrag både om spesifikke encyklopediske prosjekter, som Diderot’s Encyclopédie, Arbeidernes leksikon, Nordisk familjebok og Salmonsens Konversationsleksikon, og om mer generelle temaer knyttet til encyklopedisjangerens fortid og fremtid. Til konferansen kommer blant andre Seth Rudy (Rhodes College, Memphis), Ulrike Spree (Hamburg University of Applied Sciences), Ziko van Dijk (Wikimedia Nederland), og Olof Sundin (Lund Universitet).

Konferansen finner sted på Nasjonalbiblioteket 8. og 9. november og er åpen for alle. Det koster ingenting å delta. Påmelding til Katrin Wollstein: katrinwo@nullsai.uio.no.

Program og mer informasjon finnes på nettsidene til Kultrans.