– Man må ha omsorg for leseren

Hva får du om du setter en barneskolelærer og småbarnsmor som skriver doktorgrad i tekstvitenskap i et års koronatilværelse på Sagene? Jo, en sakprosabok for barn om Oslo!

Kristin Torjesen Marti, stipendiat ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, har nylig gitt ut Osloboka – en historiebok og byguide for barn. Gjennom 13 konkrete steder og bygninger, tar hun deg med på en vandring i Oslos historie fra millioner av år tilbake og helt frem til våre dager. Her kan både barn og voksne gå i fotsporene til forfedrene og formødrene våre, og man får høre om fossiler, kjente landemerker, arbeiderhistorie fra Akerselva der barn jobbet på fabrikkene og om en ekte mestertyv som gjemte seg i en hule.

En del barnelitteratur søker på tvers av sjangergrensene, der fiksjon og fakta går i hverandre. Marti har derimot vært opptatt av at det skal være et klart skille mellom hva vi vet og ikke vet om historien vår – det skal være en klar virkelighetskontrakt.

– Det har ikke vært et verdistandpunkt, men jeg har tatt et bevisst valg om at jeg ikke har ønsket en fiktiv rammefortelling i boka. Jeg har ønsket å utforske hvordan man kan formidle fakta til barn på en «streng» og tydelig måte, men også om hvordan fakta ikke alltid er entydige.

Gud og dinosaurer

Kildebruk bør derfor ifølge Marti være like etterrettelig overfor barn som overfor voksne:

– Noen ganger vet vi rett og slett ikke helt hva som har skjedd. For eksempel, mine barn lurte på: «Har det vært dinosaurer i Oslo?» Selv om det hadde vært en god historie, så er sannheten at det har vi ikke forskningsmessig belegg for å si. Så da måtte jeg skrive slik som «det kan det ha vært» eller «kanskje var det slik».

Marti mener det skrives mye bra og variert sakprosa for barn i dag, om alt fra forskjellige dyr, til store og alvorlige tema som identitet og døden. Likevel finnes det mangler.

– Jeg har ønsket å utfordre hvilke tema man kan skrive om til så små barn som tre-fireåringer. Jeg har også tenkt at jeg ville skrive om «ikke-temaene», altså det som kanskje ikke virket så spektakulært ved første øyekast. For eksempel når jeg skulle skrive om middelalderklosteret på Hovedøya. Om man skal forklare hva en munk er, må man skjønne hva det betyr å leve livet sitt for gud. Det er nok ikke helt lett for en voksen å svare på heller.

Modelleseren

Et klassisk spørsmål når man driver med tekstforskning er: Hvem er egentlig bokas modelleser – hvem har Marti tenkt hun har skrevet til fra koronakontoret sitt på Sagene?

– Boka er først og fremst for barn fra tre år og oppover, men de yngste barna kan nok trenge litt hjelp av de voksne. Mer her er illustrasjonene utrolig viktige. Illustratør Hege Vatnaland har vært veldig flink til å inkludere fine og rare detaljer, som barna kan legge vekt på ulike ting ved etter hvert. Slik passer boka for barn i litt ulike aldre.

Og Marti har bevisst skrevet inn en dobbelt fortellerstemme:

– Brødteksten er hovedsakelig til barna, men jeg har inkludert ulike paratekster og informasjonsbokser om tips til aktiviteter og hvordan man kan komme seg dit. Så jeg håper boka kan fungere som en turguide i Oslos historie både for voksne og barn – gjerne med boka i sekken.

Livredd for å kjede

Marti har verken utdanning innen historie eller arkeologi. Og det har vært en fordel:

– Jeg har selv måtte oppsøke kildene og fagekspertisen for å lære meg en rekke ting. Hva er for eksempel en rett faglig beskrivelse av steinalderen? Jeg tror det har vært viktig at jeg har måtte starte med det grunnleggende.

Barnebøker skal selvsagt ikke være voksenbøker i miniatyr. Selv om Marti vil drive litt folkeopplysning, skal språket flyte godt, uten oppramsing av fakta. Så hva er egentlig den største forskjellen mellom å skrive sakprosa for barn og for voksne?

– Det er gøy å skrive for barn, det er jo folk jeg liker. Men det har vært en skikkelig øvelse å ta for seg et tema på en halv side, der man skal ha inn fakta og årstall, uten at det blir for mye. Jeg har hele tiden måtte velge bort og barbere ned. Men ja, jeg har vært livredd for at det skulle bli kjedelig med så mye fakta.

Akademia kan lære av barnebøker

Og her tror Kristin Marti, som akkurat i disse dager er i sluttspurten av doktorgradsprosjektet sitt om elevtekster og skriveoppgaver for barneskolen, at den viktigste overføringsverdien til egen akademisk skriving ligger: Å ha større omsorg for leseren.

– Akademisk skriving handler ofte kun om saken, og ikke om leseren i andre enden. Jeg har lært meg gjennom denne boka å alltid ha leseren for øye. Dette burde være viktig i akademisk skriving også.

– Og jeg håper boka kan føre til at barn i Oslo blir glade i og stolte av byen sin, at de som vokser opp her får en egen storbyidentitet. Oslo har en fantastisk rik historie og en rekke spennende steder også utenfor de stedene vi vanligvis tenker på, som i drabantbyene.

Vi ønsker god tur!

Signy Grape

(Foto: Gyldendal forlag)

Diskutér på facebook