Koronakrisen har vist oss at dugnadsånden slett ikke er på vikende front, i hvert fall ikke når vi veit at det virkelig brenner. La oss håpe at det store «vi» som tross alt ligger i vårt DNA, har styrket sin stilling utover innsatsen som er gjort under krisens påtrengende problemer.
Landslaget for norskundervisning (LNU) har også bretta opp ermene i en digital dugnad med et flertydig formål: På den ene siden er det en håndsrekning til norsklærere som til høsten skal arbeide utfra fagfornyelsens retningslinjer for første gang, og på den andre siden er det en dugnad for å løfte fram arbeidet til LNU som i slutten av mars skulle arrangert landskonferanse om nettopp fagfornyelsen. Også for LNU har avlysningen medført økonomiske problemer, og dugnaden, utført av en saklig gjeng med norsklærere og norskdidaktikere, er et bidrag i kampen om oppmerksomhet for den gode sak: Å styrke den landsomfattende og ideelle organisasjonen av og for norsklærere på alle trinn i utdanningsløpet.
Den digitale dugnaden består i skrivende stund av sju videoforedrag som er å finne både på LNUs nettside og på Facebook, og her er det hjelp å få for norsklærere som skal i gang med å planlegge et nytt skoleår med en ny læreplan.
Fagfornyelsens sammensatte krav
Fagfornyelsen springer utfra det evig foranderlige samfunnet som stiller krav til oss som ansvarlige medborgere, noe som fordrer at vår kritiske kompetanse er intakt og virksom. Her er norsklæreren helten over alle helter, for elevenes norskkompetanse må regnes som grunnleggende i også alle andre fag. Det er tydelig når vi ser på kompetansemålene for Vg3, studieforberedende utdanningsprogram: Nytt av året er at sakprosa ikke «bare» skal analyseres, den skal også tolkes. Elevene skal «reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid». De skal også «analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem», «bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner (…) orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner» og «mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk» – for å nevne noe.
Hva får vi?
En av dugnadens bidragsytere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson. Videoforedraget hans viser analyse og tolkning av sakprosa (Opplæringslovas berømte og beryktede «krenkelsesparagraf») på en informativ og underholdende måte. Hvem sa at sakprosa er tørre greier? De andre som har bidratt så langt er Marte Blikstad-Balas om kritisk lesing, Christian Bjerke snakker om fagfornyelsen på barnetrinnet, Jonas Bakken om det samme, men i videregående og på ungdomstrinnet, Vibeke Sæther gir oss tanker om temainnganger i norskfaget for å møte fagfornyelsens krav om tekst i kontekst og dybdelæring og Stian Hårstad går inn på et av kjerneelementene i fagfornyelsen, Språklig mangfold, i foredraget Å lære om språk. Å lære om verden. Det foreløpig siste bidraget står Nina Goga for: «Hva gjør vi med tekstutvalget når norskfaget skal være med å utvikle barn og unges bærekraftkompetanse?
Mer, mer, mer sier vi! Men også gi, gi, gi! For i sakens gode tjeneste trenger LNU støtte i arbeidet med å styrke den livsviktige norskundervisninga.
Merete Pettersen