Politisk vilje for å styrke sakprosaens kår

Men er det nok?

I Klassekampen (25.11) legger SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård frisk kapital på bordet. SV vil i sitt alternative budsjett for 2020 styrke Kulturrådets innkjøpsordningen for sakprosa med 5 millioner kroner.

I samme sak kritiserer han det han mener er manglende engasjement fra kulturministeren. Han peker videre på at uforutsigbare rammer er kritisk for produksjon av ny, norsk sakprosa, og at dette er alvorlig med tanke på at kunnskap er avgjørende for hvordan vi forstår og griper virkeligheten an.

«Når det innebærer en større økonomisk risiko å satse på sakprosabøker enn skjønnlitteratur, er det klart man kan se for seg at vi har gått glipp av gode bøker innenfor denne sjangeren, sier Øvstegård».

Klassekampen viser til tidligere sak i avisa om Kulturrådet og budsjettert innkjøp av sakprosa. Fra 2016 til 2019 går det sakte, men sikkert nedover: Fra 32 prosent til 25 prosent i inneværende år.  Trygve Riiser Gundersen, sakprosaforfatter og redaktør for sakprosa i Forlaget Press, sier til avisa at han er glad for politisk vilje til å øke bevilgningen til innkjøpsbudsjettet, men det er ifølge han ikke den eneste løsningen på utfordringer som han mener må løses gjennom en likeverdig prosess:

«Jeg mener innkjøpsordningen burde hatt samme premisser for skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg klarer ikke å se en eneste god grunn til at tekster skal belønnes av staten ut fra hvilken sjangermerkelapp som settes på dem».

Kulturdepartementet på sin side mener at dette er et spørsmål om økonomiske prioriteringer som ligger hos Kulturrådet, mens sistnevnte påpeker at det er lite til alle og at en ikke kan forsvare kutt i en ordning til fordel for en annen.

Anne Oterholm, leder for Faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet, understreker også viktigheten av forutsigbarhet både for forfatter og forlag, men er også tydelig på at ordninger for innkjøp ikke kan ha en innretning som gir feil signaler og vil derfor ikke ha en innkjøpsgaranti:

«Det som er viktig, er at ingen ordning er innrettet på en måte som gjør at forlagene tilpasser seg det de tror Kulturrådet vil ha. Det skal ikke være Kulturrådet, som bestemmer hva som skal gis ut».

I samme sak vises det til «Litteraturutredningen 2019» som tar for seg Kulturrådets innkjøpsordninger. Den « … skal blant annet se på hvordan innkjøpsordningene fungerer, hvordan de virker innenfor ulike deler av det litterære kretsløpet og hvordan de bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene». Rapporten er ventet tidligst til sommeren.

 

 

Merete Pettersen

Diskutér på facebook