Hvordan arbeider en sakprosaskribent?


Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening stilte spørsmålet,
og som man spør, får man svar. Så gode svar at det ble både bok og nominasjon fra Forleggerforeningen.

Fra 2017 til 2019 har NFFO bidratt til å løfte debatten om den faglitterære skriving inn i et format som må sies å ha vært svært vellykket. Gjennom samtaleserien Min metode har ti forfattere bidratt med sine innganger til egen skriveprosess, og dette har igjen resultert i boka med samme navn på forlaget Cappelen Damm.

Initiativtaker til møteserien og medredaktør av boken sammen med Hans Petter Blad, er Kristine Isaksen, formidlingsansvarlig i NFFO.
De ti forfatterne som generøst har delt av sin erfaringsbaserte kunnskap er Tore Rem, Bjørn Arild Ersland, Åsne Seierstad, Espen Søbye, Toril Moi, Ane Farsethås, Steffen Kverneland, Agnete Øye, Dag O. Hessen og Agnes Ravatn.

Det er en bok i god, demokratisk ånd, som bidrar til å fremme det håndverket det er å skrive sakprosa:

– Det finnes allerede mange skrivebøker der ute, men de er nesten uten unntak rettet mot skjønnlitteratur. Sakprosa får ofte oppmerksomhet på tema og innhold, men med Min metode ville vi rette oss også inn mot håndverket eller skrivekunsten, om du vil. Hva tenker forfattere og oversettere om arbeidsmetoden sin? Jeg tenker det kan være fint å dele skrivehemmelighetene med både kolleger og yngre som er interessert i å lære seg faget.
Kristine Isaksen, NFFO

Jan Grue om Min metode og sin egen

En annen som også løfter det håndverksmessige ved å skrive litteratur som innehar en virkelighetskontrakt er Jan Grue. Både med tanke på egen produksjon, og i sin omtale av Min metode i et essay i Klassekampen den 25. mai:

Redaktørene Kristine Isaksen og Hans Petter Blad har her satt sammen en fascinerende og høyst leseverdig tekstsamling for alle som skriver: en utforskning av hva slags håndverk det er å skrive i sin alminnelighet og sakprosa i særdeleshet.

Grue vektlegger fronensis i forbindelse med skrivearbeid, som i Store norske leksikon utledes slik: «… hos den greske filosofen Aristoteles en intellektuell dygd/dyd, en type intellektuell kompetanse som omfatter praktisk visdom/klokskap/fornuft, en skjønnsmessig evne (skjønn) som erverves gjennom erfaring over tid».

«Min metode» er full av erfarne skrivere som rekonstruerer hvordan de kom dit de er, hvordan de skrev bøkene de gjorde. Men de gir oss ikke et veikart vi kan følge, de gir oss ikke algoritmen vi kan følge for å lage en bok.
Jan Grue, Klassekampen

For det å skrive er en prosess hvor både ens egen forståelse av stoffet og sakens beveggrunner trer fram underveis og samtidig som man arbeider med ordene, med språket og de uunnværlige metaforene.

En annen bok som kan løftes fram i samme ånd som Min metode er antologien Kunnskapens språk (2012) redigert av Anders Johansen, professor i sakprosa ved Universitet i Bergen. Det er en bok om «… utforsking av forholdet mellom skrivearbeid og kunnskapsutvikling». Johansen skriver at det er behov for erfaringsutveksling fra mange hold, og vi kan kanskje se Min metode i forlengelsen av dette. Benevnelsen «Kunnskapens språk» skriver Johansen, er et godt utgangspunkt for en kritisk undersøkelse av bestående tekstformer og som verktøy i utprøvelsen av nye.

Tilbake til Grue. Han viser til Johan Tønnessons definisjon av sakprosa som: «… i vid forstand (er) tekster som mottakeren har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Store norske leksikon). Virkelighetskontrakten er altså helt vesentlig, men Grue viser med gode eksempler at det er ikke mulig å begrense faglitterær skriving til fastlagte metodeinnganger bestemt av én forståelse av virkeligheten, nettopp fordi den opptrer på forskjellig vis ettersom vi entrer den fra ulike hold: Hans nye bok Det var en gang et menneske, er en essayistisk utforskning av posthumanismen, og er skrevet med det for øye at
« … leseren skal kunne forholde seg til den samme verden av bakgrunnsinformasjon og saksopplysninger som jeg gjør.» Dette kontrasterer han opp mot den kritikerroste Jeg lever et liv som ligner deres (2018):

Det var annerledes for noen år siden. Da jeg begynte å skrive om mitt eget liv, måtte jeg ta stilling, jeg måtte bestemme meg for hvilke regler jeg ville følge. I en roman kunne jeg tillatt meg å finne opp skikkelser, scener og hendelsesforløp, men jeg ville mistet muligheten til å si at dette er virkeligheten slik jeg kan rekonstruere den. Uten en form for fotfeste i virkeligheten, uten en forpliktelse overfor den, måtte jeg hatt et annet fast punkt. Det kunne ha vært en skikkelse, en dramaturgi, et estetisk prinsipp – men da ville arbeidsprosessen, som ledet frem til boken «Jeg lever et liv som ligner deres», vært helt annerledes.
Jan Grue, Klassekampen

Refleksjonen over forskjellige innganger til ulikt stoff som har det tilfelles at det omhandler virkeligheten versus det skjønnlitteræres universets ubegrensede begrensinger, viser til det etiske i sakprosaen:

Og jeg finner det håpefullt når bidragsyterne i antologien trekker frem sin pliktfølelse, fornemmelsen av hvordan teksten skal bli og hvordan den bør bli. (…) De utviser phronesis. Det er verdt å minne seg om at denne formen for praktisk, håndverksmessig fornuft, også er forbundet med moralsk skjønn og dømmekraft, som opparbeides gjennom erfaring. Gjennom sin forpliktelse overfor virkeligheten har sakprosaen en etisk dimensjon – den skal ikke finne på.
Jan Grue, Klassekampen

Min metode nominert til pris

Forleggerforeningen har nominert boka Min metode i kategorien Årets markeds- eller formidlingstiltak. Ifølge foreningens sider skal prisene «stimulere til nyskaping og innovasjon i bransjen». Prisen deles ut i forbindelse med Bokdagen på Latter, Aker Brygge, 6. juni, og juryen skriver blant annet dette om Min metode: «Særs interessant for alle som jobber med, eller skriver sakprosa og minst like interessant for den allmenne leser av sakprosaen».

Det er en begeistret Isaksen som kommenterer nominasjonen:

Vi er en forening som er mer enn normalt opptatt av at sakprosa blir lest, diskutert og skrevet. At samtaleserien og boka Min metode, som handler om sakprosaskriving, får anerkjennelse som god formidling og god markedsføring, er fantastisk! 

Vi gratulerer og takker like begeistret for et viktig bidrag som fremmer sakprosaens mange stemmer!

Jan Grue i Klassekampen 25. mai (krever abonnement): https://dagens.klassekampen.no/2019-05-25/sannhet-og-metode

 

Her kan du se videopptak av noen av møtene:

 

 

Diskutér på facebook