Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa

Dansklæreren Claus Detlef bidro i 1988 med en av de beste definisjonene av sakprosa, der han lot «direkte ytringer om virkeligheten» være kjernen, slik det er blitt i den dominerende forståelsen av sakprosa her i landet. 20 år seinere lærer imidlertid danske elever gjennom det mestselgende læreverket Dansk.gyldendal.
dk at sakprosa er «ikke-fiktion» som kjennetegnes ved «at den er saglig – altså neutral og handler om kendsgerninger». Like fullt presenteres sakprosaen i læreverkets utvalg gjennom tekster med liten vekt på innholdet og med tydelig situasjonell forankring – stort sett skrevet
av enten journalister eller skjønnlitterære forfattere. Utvalget avspeiler med andre ord ikke sakprosaens samfunnsrolle og dermed heller ikke dens potensielle retoriske gjennomslagskraft.

Dette er noen av funnene i en undersøkelse gjennomført av den
danske retorikeren og morsmålsdidaktikeren Christina Matthiesen.
Hun kritiserer altså kvaliteten på læreverket, som er preget av in-konsekvent og dårlig tenkning, men hun har også gått kvantitativt til verks: Mens norske debattanter, for øvrig ganske uberettiget, uttrykker redsel for at skjønnlitteraturen i skolen skal drukne i sakprosaens hav, utgjør sakprosaen i danskenes ledende læreverk åtte prosent av de skriftlige eksempeltekstene. Åtte prosent, i en tid full av falske nyheter, og hvor danske sakprosaforfattere gjennom flere år har markert seg med sterke bøker, slik vi så i den skandinaviske sakprosakåringen i fjor. Den samme radikale skjevheten finnes i Dansk.gyldendal.dks «genreforløb», her utgjør sakprosaen tre av 16 sjangere.

Matthiesen er en av forfatterne i den kritiske antologien Læremidlernes danskfag, som utkom for et års tid siden. Hun etterlyser en dansk sak-prosaoffensiv, og allerede i åpningen fremmer hun et klart «Look to Norway»-perspektiv som vi ubeskjedent deler med våre norske lesere:

I Norge kan man gå ned i en kiosk og købe sig Prosa – tidsskrift for sakprosa, der udkommer seks gange om året og har et oplag på
6.200 eksemplarer. Men ikke bare på kiosksiden og altså af såkaldte almindelige læsere prioriteres sagprosa i Norge. Sagprosa prioriteres også inden for forskningen […] Centralt i forskningsmiljøet står bl.a. det nordiske forskningstidsskrift Sakprosa og bibliografien over
norsk sagprosaforskning, Sakbib, hvori man finder underkategorier som eksempelvis politik, myndighedens sagprosa, offentlig mening, essayistik, litteraturkritik, videnskab, skole, arbejdsliv, fritid og underholdning. Underkategorierne understreger, at sagprosa optræder inden for alle domæner af livet, den enkeltes liv og samfunds-livet, og netop derfor bør sagprosa også have en central placering i skolen og dermed i læremidler.

Christina Matthiesen: Sagprosaens placering. I J. Bremholm, J. Bundsgaard, S. S. Fougt og A. K. Skyggebjerg (2017). Læremidlernes danskfag. Aarhus Universitetsforlag, ss. 247-272.

Her finner du forlagets informasjon om boka. 

Av Johan Tønnesson

Diskutér på facebook