«Skit i hva ungene leser» – sakprosa på stedet hvil?

Utlån av fagbøker til barn og ungdom ser nærmest ut til å stå på stedet hvil, 13 år etter at læreplanen Kunnskapsløftet oppjusterte sakprosaen
og ti år etter at Landslaget for norskundervisning gjennomførte en om-fattende sakprosakampanje. Hvorfor er det slik? Det diskuterer Anne Rita Feet i denne artikkelen.

 

«Skit i hva ungene leser» – sakprosa på stedet hvil?
Av Anne Rita Feet, lektor i norskdidaktikk

Et nasjonalt løft, dannelsesverktøy, de verdifulle tekstene, redskap for aktivt medborgerskap. Superlativene var mange i utdanningssektoren da læreplanen Kunnskapsløftet så dagens lys i 2006. Planen ble omtalt som en sakprosareform, der skjønnlitteratur og sakprosa var likestilt. Kunnskapsløftet vektla også grunnleggende ferdigheter; lesing og skriving skulle være et felles anliggende i skolen. Disse ferdighetene
ble innarbeidet i alle fag, og fagtekster fikk fornyet oppmerksomhet. Årsakene til bred sakprosasatsing og varm velkomst, var blant annet forskningsprosjektet Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig (KAL) som avslørte at jenter fikk bedre resultater enn gutter i norsk skriftlig, fordi jentene skåret godt på kreative, fortellende tekster. Prosjektet viste dessuten at få elever skrev argumenterende tekster, og de som lyktes, var flinke gutter (Evensen 2003). Også resultatene på PISA-undersøkelsene tidlig på 2000-tallet, var nedslående: Norske elever presterte under gjennomsnittet i lesing, naturfag og matematikk. Nasjonale prøver, iverksatt 2004/05, bekreftet at norske elever hadde dårlige leseferdigheter, spesielt ved lesing av sammensatte fagtekster. Sakprosa ble dermed utropt som nøkkel til elevers leseprestasjoner.
I sum var det gode grunner til storsatsing på sakprosa i skolen. Nå har læreplanen virket i et drøyt tiår, og det er tid for å gjøre opp status: Hvilken betydning har sakprosa for grunnskolens elever? Hva er stoda i dag?


Utlånsstatistikk fra skole- og folkebibliotek

I Norge har vi et godt utbygget biblioteksystem, og hvert år presenterer Nasjonalbiblioteket landsomfattende lånestatistikker. Høye tall viser
at bibliotekene er en arena der barn og unge ferdes både på skolen og
i fritida, og utlånstall fra skole- og folkebibliotekene kan derfor være en indikator på unges bruk av og interesse for sakprosa.

Nasjonalbibliotekets statistikk for skolebibliotek viser p.t. informasjon om utlån fra grunnskolebibliotekene fra 2010 og 2016, og omfatter elever mellom 5 og 16 år. Offentliggjort folkebibliotekstatistikk dekker perioden 1987-2017, og lånerne er delt i to grupper: barn og voksen. Lånerne blir regnet som barn til og med fylte 14 år. Begrepet sakprosa blir forklart forskjellige på ulike arenaer. I skolen er det vanlig å bruke betegnelsene sakprosa eller saktekster om «tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Tønnesson 2012, s.34). Nasjonalbiblioteket bruker i stedet begrepene faglitteratur, ved datainnsamling, og fagbøker i publiserte statistikker. Lærebøker
blir ikke regnet med i bibliotekenes utlånsstatistikker over fagbøker. Ulike betegnelser på sakprosatekster, forskjellige aldersgrupper i utlånsstatistikkene og noe mangelfullt datagrunnlag for skolebibliotek-statistikkene gjør at dette materialet bør brukes med varsomhet.
På tross av begrensninger kan likevel Nasjonalbibliotekets utlåns-statistikker gi et bilde av unges lån av fagbøker/sakprosa i perioden fra 2006 og frem til i dag, og etter mitt skjønn være en pekepinn på hva faglitteratur betyr for barn og ungdom etter mange års sakprosasatsing i skolen.


Tallenes tale

Gjennomgang av Nasjonalbibliotekets utlånsstatistikk for skolebibliotekene i grunnskolen og folkebibliotekene, med nedslag i 2006, 2010 og 2016, viser blant annet følgende tall:


Tallene er hentet fra Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk

Tallene som er presentert i tabellen over, viser flere tendenser: For det første har antallet boklån fra folkebibliotek til barn opp til 15 år økt i perioden 2006 til 2016, mens totalt antall lån til voksne har gått ned. Det er også en svak oppgang i samlet utlån fra grunnskolenes bibliotek
i perioden 2010-2016. Tallene viser dessuten at økningen i utlån fra folkebibliotek til barn, skyldes økt lån av skjønnlitteratur. Også i grunn-skolenes bibliotek er det en liten oppgang i skjønnlitterære utlån. For det tredje viser statistikkene at lån av fagbøker fra folkebibliotekene har gått ned. Blant barn er nedgangen fra 2006 til 2016 på 0,15 lån per barn. Det utgjør omkring 140 000 utlån på landsbasis. Blant voksne i samme periode er trenden den samme: synkende utlån av fagbøker. Statistikken for grunnskolenes bibliotek viser derimot en liten økning i antallet lån av fagbøker fra 4,12 lån per elev i 2010, til 4,44 i 2016. Dette tilsvarer
ca. 150 000 lån. Utlånsstatistikkene for grunnskole- og folkebibliotek i perioden 2006 til 2016, viser dermed følgende hovedtrekk: De unge
låner stadig flere bøker, og økningen skyldes flere lån av skjønn-litteratur. Utlån av fagbøker ser i sum ut til å ha stått stille i denne perioden.

Påvirkning fra mange hold

Utlån av fagbøker til barn og ungdom det siste tiåret kan best beskrives med uttrykket «status quo», og det kan være en indikasjon på at sak-prosa i dag spiller en beskjeden rolle for grunnskolens elever. Det er lett å falle for fristelsen til å forklare dette med digitalisering og de unges enorme tilgang til pc, nettbrett og smarttelefon. Én faktor som taler mot dette som eneste forklaring, er utviklingen i samlet utlån av bøker til barn og ungdom: De låner flere bøker nå enn i 2006, men foretrekker skjønnlitteratur. Det er derfor trolig flere forhold som ligger bak den lunkne interessen og de lave lånetallene for fagbøker. Her skal vi se nærmere på forhold som utforming, leseopplevelse og oppmerksomhet.

«Den ser spennende ut», sier ofte barn og ungdom når de begrunner valg av bok på biblioteket. Vi lever i en visuell tid, og bokas utforming
og design har stor betydning for hvilke bøker som blir foretrukket. Sakprosabøker er ofte multimodale; de består av tekst, illustrasjoner, faktabokser, farger og tabeller. Det er nærliggende å tro at slike tekster ville tiltrekke seg barn og ungdom; at unge lånere foretrekker skjønn-litteratur, kan derfor synes som et paradoks. En mulig årsak kan være at i tillegg til å være multimodale, er fagtekster ofte informasjonstette og inneholder mange fagbegreper. Komplekse tekster som dette, krever både bakgrunnskunnskap, ordforståelse og konsentrasjon, og kan derfor være utfordrende å lese (Roe 2014). Mange hevder også at det finnes for få gode fagbøker for unge. Bibliotekarer etterlyser økt produksjon av norsk sakprosa for barn og ungdom, og uttaler at det i dag kan synes som om forlagene har satset på oversettelser av dårlig sakprosa for barn. Forlagene skylder i sin tur på Kulturrådets innkjøpsordning som i liten grad legger til rette for at forlagene tør satse på norsk sakprosa for barn og ungdom (Espevik 2015). Fagbøkenes egenart og kvalitet kan med andre ord skremme unge lesere vekk fra bibliotekenes sakprosahyller.

Mange unge ønsker å låne bøker om temaer de er opptatt av. Det kan være et godt utgangspunkt for å låne fagbøker. Likevel velger ung-dommer romanen Faen ta skjebnen i stedet for fagboka Hvorfor dør vi og 13 gode grunner fremfor Følelser. Til å bli sprø av – en håndbok tilpasset unge lesere. Dette kan ha sammenheng med at barn og ungdom lever i et digitalisert samfunn der mediene har en dominerende rolle. Medialiseringen virker inn på både skole og fritid, og forbruk av film, TV-serier og digitale spill ser ut til å påvirke unges lesevaner i stor grad (Frantzen og Schofield 2018). Digitale medier bruker dessuten lyd-
og bildeeffekter som henvender seg til de unges sanser, inviterer til følelsesmessig involvering og bidrar til opplevelser. Barn og ungdom som er vant til, og tar for gitt, en sterk følelsesmessig appell fra medier, har forventing om det også når de låner bøker (Seip-Tønnessen 2007). Sakprosa blir av mange forbundet med nøktern nytte, ikke opplevelse
og underholdning, og resultatet kan bli slike låne- og lesevaner som bibliotekstatistikkene tegner et bilde av.

Elevers tekstinteresse påvirkes også av «alle oss andre».  Hvor ofte henter for eksempel bibliotekarene bøker i sakprosahyllene når unge skal fristes til å lese? Hvilke tekster får oppmerksomhet i skoletimer, leseprosjekter og fordypningsarbeider? En lang fagtradisjon lar seg neppe stoppe av én enkelt reform, skrev lektor og forfatter Ove Eide
da læreplanen LK06 var fersk, og hevdet at skolens teksttradisjon bunnet i en forestilling om at skjønnlitterære tekster er mer verdifulle enn sakprosa (Eide 2009). Hvordan markedsfører forlagene fagbøker for barn og ungdom? Et søk på «barnebøker» på et av landets største forlag, viser fyldige bokoversikter, tiltalende presentert med forside-bilde, nøkkelopplysninger og klikkbar omtale. Illustrerende nok er sakprosatekster nærmest fraværende. Ellers i storsamfunnet finner vi også såkalte influensere: Høsten 2014 besøkte krimforfatter Jørn Lier Horst Kampen skole i Oslo med Clue, sin nye krim- og spenningsserie for ungdom. Med støtte av, den gang kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen erklærte Horst: «Det skal være gøy å lese. (…) Grunnen til at
jeg skriver denne krimserien for unge er fordi jeg tror krim og mysterier er en god inngang til leselyst» (Askersrud 2014). Litteraturkritiker Knut Hoem fikk bred mediedekning da han med bekymret pappastemme
slo fast at «skjønnlitteratur, den store kilden til leseglede hos barn, er skjøvet helt bak i boken» (Hoem 2017). I anledning «Bokåret 2019»
har regjeringen tildelt 30 millioner kroner til bibliotek og andre institusjoner som formidler leseglede. Ved overrekkelsen av midlene uttalte kulturminister Trine Skei Grande følgende: «Jeg skit oppi hva ungene leser, så lenge de leser» (Bok365 2018).

Eksemplene taler for seg selv.

Sakprosasatsing i skolen ser altså ikke ut til å ha endret barn og ung-doms lånevaner på bibliotekene i særlig grad. Det kan være et signal
om at grunnskolens elever i dag har liten interesse for sakprosa, og
det gir grunn til å rope et varsko. I en verden med informasjonsflom, falske nyheter og cyberangrep, er det viktigere enn noen gang at
barn og ungdom har sakprosakompetanse som gjør dem i stand til å vurdere, argumentere og være aktive medborgere i samfunnet. Denne kompetansen kan de bare få ved å lese, skrive og arbeide med sak-tekster. Foreldre, forleggere, bibliotekarer, politikere, forfattere, medie-hus, bokhandlere og skolefolk må løfte frem disse tekstene slik at vi ved neste statusoppgjør kan erklære at sakprosaen er på fremmarsj blant unge.

 

Referanser

Askersrud, Rikke (2014). Lier Horst møtte kunnskapsministeren. Internett. Tilgjengelig fra [https://www.op.no/kultur/lier-horst-motte-kunnskapsministeren/s/5-36-2870] [Lest 20.10.18]

Bok365 (2018). Den største satsingen på 20 år. Internett. Tilgjengelig fra [https://bok365.no/artikkel/den-storste-satsingen-pa-20-ar/] [Lest 20.10.18]

Evensen, Lars S. (2003). Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig (KAL-prosjektet) Internett. Tilgjengelig fra [https://www.forskningsradet.no/CSStorage/Vedlegg/evensen.pdf] [Lest 11.10.18]

Eide, Ove (2009). ”Sakprosa, læreplanar og kanon” I: Sakprosa i skolen. Kalleberg, Kirsten og Astrid E. Kleiveland (red.) Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Espevik, Thomas (2015). Markedet skriker etter mer og bedre sakprosabøker for barn og ungdom. Internett. Tilgjengelig fra [https://www.nrk.no/kultur/bok/_-markedet-skriker-etter-flere-og-bedre-sakprosaboker-for-barn-og-ungdom-1.12673395]
[Lest 20.10.2018]

Frantzen, Vegard og Daniel Schofield (red.) (2018). Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur. Bergen: Fagbokforlaget. Vigmostad & Bjørke AS

Hoem, Knut (2017). Norskpensum på villspor. Internett. Tilgjengelig fra
[https://www.nrk.no/ytring/norskpensum-pa-villspor-1.13241743] [Lest 11.10.18]

Nasjonalbiblioteket (2018). Statistikk for folkebibliotek.   Internett. Tilgjengelig fra [https://bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/]
[Lest 11.10.18]

Nasjonalbiblioteket (2018). Statistikk for skolebibliotek.   Internett. Tilgjengelig fra
[https://bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/skolebibliotek/]
[Lest 11.10.18]

Roe, Astrid (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget

Seip-Tønnessen, Elise (2007). Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Tønnesson, Johan L.(2008) Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget

 

 

Diskutér på facebook