Språkprisen 2018 Sakprosa

Gjennom Språkrådets arbeid for å fremme og styrke stillingen til norsk språk, deles Språkprisen ut til de eller den som har gjort fremragende bruk av norsk i sakprosa. Kandidater til prisen kan komme fra alle sentrale samfunnsområder. Den kan gå til en person eller til en gruppe, og gis for et enkeltverk eller en større produksjon fra de siste fem årene.

Prisen på 100 000 kr deles ut på Litteraturhuset i Oslo 15. november 2018 kl. 18–20. Arrangementet er gratis og blir tegnspråktolka.

De nominert er:

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. De er legestudenter ved Universitetet i Oslo og har sammen skrevet Gleden med skjeden (2017).

Dag O. Hessen. Han har de siste tjue årene markert seg sterkt i norsk offentlighet som en fremstående forsker i biologi og som en særs produktiv forfatter og formidler. Juryen trekker særlig fram C. Karbon – en uautorisert biografi (2015) og Vi. Samarbeid fra celle til samfunn (2017).

Geir Hestmark. Han er naturforsker, idé- og vitenskapshistoriker og professor ved Universitetet i Oslo og har skrevet Istidens oppdager.
Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden (2017).

Maria Berg Reinertsen. Hun er journalist i Morgenbladet og sakprosaforfatter, og har blant annet skrevet Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013) og Reisen til Bretton Woods (2017).

Her er juryens omtale av de nominerte.

Det blir også panelsamtale om hvordan skrive fengende og forståelig om fag. Panelet består av Marte Michelet, journalist og forfatter, Iselin Theien, historiker og biograf, Espen Søbye, filosof, forfatter og kritiker og leder av språkprisjuryen Sverre Tusvik, pensjonert forlagsredaktør.

Juryen har bestått av Sverre Tusvik, Merete Røsvik, litteraturkritiker, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo og Knut Hoem, litteraturkritiker og journalist, NRK.

 

Merete Pettersen

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside

Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020

Med Retorikkens metoder ønsker vi at præsentere en samlet, dansk-
sproget indføring i og diskussion af etablerede såvel som nybrydende metoder til brug ved undervisningen og forskningen i retorik på tværs af genrer, diskurser og udtryksformer. Ved at sætte fokus, ikke på temaer, begreber eller teorier, men netop på metoder, sætter udgivelsen sig for at eksemplificere og udvikle et traditionelt set underbelyst aspekt ved retorikforskningen, nemlig spørgsmål om, hvordan man faktisk går frem i det videnskabelige arbejde med retoriske udtryk. Den tekstorienterede, humanistiske forskning har ikke stærke traditioner for at skelne mellem teorier (forstået som «et system af læresætninger») og metoder (forstået som en ”planmæssig fremgangsmåde til at indsamle og/eller bearbejde informationer” (Reinecker et al. 2000), en manglende skelnen som flere har påpeget er særlig tydelig i retorisk forskning (fx Villadsen 2003). Denne udgivelse vil med udgangspunkt i en klar skelnen mellem antagelser og fremgangsmåder bidrage til at højne graden af viden-
skabelighed og refleksivitet i den retoriske forskning og til at forbedre undervisningen i retorisk læsning. Det sidste punkt vejer tungt: Der er tale om en udgivelse, der skal kunne fungere som grundbog på forskellige retorikuddannelser.

Les mer «Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020»