Ny undersøkelse om forskningsformidling utført av Retkom-studenter ved UiO

Ny rapport skrevet av retorikkstudenter fra UiO viser at studentene ved Det humanistiske fakultetet ved UiO i liten grad er bevisst ansvaret de har for å formidle forskningen sin. I rapporten kommer det også frem at UiOs nettsider har forbedringspotensial med tanke på «søkemotoroptimalisering» og at forskere ved HF mener formidling nedprioriteres av ledelsen. Rapporten ble utarbeidet som del av emnet Retkom4110 – Metoder i tekst og kommunikasjonsforskning – og tar for seg praksis og holdninger knyttet til forskningsformidling ved HF-fakultetet.

Lav bevissthet om formidling blant HF-studenter

Som en del av prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter og ansatte ved HF-fakultetet, hvor det kommer frem at få studenter har blitt undervist i forskningsformidling i løpet av studietiden. Dette samsvarer med at få av de spurte studentene har blitt oppfordret til å formidle egen forskning. Undersøkelsen viser også at et stort flertall av studentene mener at forskningsformidling bør være en integrert del av studiet på HF-fakultetet. En fokusgruppesamtale mellom en gruppe masterstudenter støtter funnene gjort i spørreundersøkelsen: Ingen av studentene i gruppa hadde tidligere i studieløpet blitt oppfordret til å drive med noen form for forskningsformidling. I fokusgruppesamtalen presiserer studentene at studiene, gjennom sine vurderingsformer, heller oppmuntrer til å skrive tekster med en sensor som eneste modelleser. Også studentene i fokusgruppa ønsker og ser behov for at forskningsformidling blir en integrert del av studiene ved fakultetet.

Studentenes utsagn støttes av et intervju med professor i historie, Eirinn Larsen, som mener forskningsformidling bør få enda mer fokus og opplever positive resultater ved et obligatorisk formidlingsprosjekt blant de som studerer historie.

-Blant de som ikke har fått undervisning i formidling ser vi en deling blant de som klarer å formidle på eget initiativ, og de som de som unngår det, sier hun. Det går også frem av rapporten at Larsen mener ledelsen ved HF i for liten grad vektlegger formidling.

Ikke overlatt til medienes makt

Ett av forskningsspørsmålene rapporten forsøker å svare på er knyttet til forskeres muligheter til å sette agenda i offentlig debatt. Rapporten spør: I hvilken grad er det en fare når kommersielle interesser (f.eks. forlagsinteresser) inngår i formidlingsstrategiene? I intervju med professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge, uttrykker Berge seg positivt om forholdet mellom norske medier og forskere: «… sterke tillitsbånd mellom forskere og journalister gjør at forskere ikke behøver å frykte mediene», sier han. Han mener man som forsker til en viss grad må godta å tilpasse seg medienes krav til salgbarhet, og at dette ikke behøver å være noen trussel mot god forskningsformidling. Videre minner han om at forholdet mellom journalisten og forskeren er og forblir asymmetrisk da forskeren har kunnskap som journalisten ikke har: Forskerens rolle i et intervju er å komme med kunnskap, så forskeren sitter på autoriteten i samtalen. Journalisten kan derfor ikke etterprøve hva forskeren vil formidle.

I tillegg til spørreundersøkelsen, fokusgruppe- og forskerintervjuer, gjennomførte studentene en navigasjonsanalyse av hvordan man som f. eks journalist eller elev ved videregående skole finner frem til relevante forskere ved fakultetet. Der fant man blant annet at særlig «emneknaggene» festet til enkeltforskerne er viktige. Det ble også gjennomført seks tekstanalyser; blant annet av artikler fra Apollon, Forskning.no, Norgeshistorie.no og SNL.no (Store Norske Leksikon).

Nyttig undersøkelse

Arbeidet med rapporten ble gjennomført under ledelse av professor i sakprosa, Johan Tønnesson, og problemstilling for prosjektet, allmenn fremgangsmåte og formulering av spørsmål til de ulike delundersøkelsene ble arbeidet frem i fellesskap. Seminardeltakerne ble så delt inn i tre grupper som gjennomførte de ulike delene av undersøkelsen. Den ferdige rapporten ble lagt frem for kommunikasjonsavdelingen ved HF-fakultetet, som uttrykte at funnene er interessante og relevante for deres arbeid.

Tønnesson er fornøyd, både med arbeidsprosessen og resultatet av den, og minner om den pedagogiske gevinsten ved å la studentene delta i reelle forskningsprosjekter.

-Dels gjennomførte vi prosjektet fordi et metodekurs blir mye bedre når studentene får prøve seg på praktisk forskning. De viste seg å være kjempedyktige og drev fram det hele selv, sier han, og legger til:

-Dels gjennomførte vi prosjektet sammen fordi vi fort ble enige om at det er for lite kunnskap og bevissthet om forskningsformidling på fakultetet, tross den store allmenne interessen for mange temaer fra kultur- og språkfagene. Særlig lav er nok bevisstheten blant studenter om at de faktisk har en viktig formidlingsoppgave. Dette er viktig å ta tak i i en tid hvor naturviterne,  som jo lenge  var kjent for å skrive og snakke uforståelig, faktisk har skjerpet seg kraftig, blant annet gjennom det vellykte masterstudiet MNKOM.

 

Studentene som deltok i arbeidet var:

 

Håvard Vestnes Arntsen

Jeanette Bukkøy Arntzen

Alexander Didriksen

Jenny Gudmundsen

Marte Louvinda Havstad

Monica Holberg

Emilie Johansen

Ole Andreas Laache Klevan

Christine Lien Lütcherath

Henrik Mathias Nergaard

Markus Bjerkevoll Odland

Lena Christin Pettersen

Markus Oskari Onniselkä

Eva Kathrine Rekkedal

 

Rapporten kan leses her: Del HF-forskningen! En undersøkelse om forskningsformidling ved HF, UiO

 

Av Ida Skjelderup