Johan Tønnesson: – Sakprosabegrepet står seg

I dette nummeret har Marianne Egeland har skrevet om myter knyttet til Bjørnsons Aulestad.

 

I det rykende ferske nummeret av Sakprosa, som har fått tittelen «Sakprosabegrepet i forskning om helsekommunikasjon; diskurser om norskhet; knusing av myter om Bjørnsons Aulestad», analyserer litteraturforskeren Marianne Egeland sakprosaen om Aulestad, «dikterhjemmet» til Bjørnstjerne Bjørnson, nobelprisvinner, kvinnebedårer og hyperproduktiv forfatter av sakprosa, fiksjonsprosa og poesi. Elisabeth Eide går i en avansert, men lett tilgjengelig diskursanalyse, gjennom en intens pressedebatt om norskhet fra 2017Her tilbyr hun veltilpassede briller å se gjennom når vi skal forstå, og ikke bare mene, i de mange debattene om identitet som pågår, og som vi vet vil komme.

Sist, men ikke minst, bidrar Anna-Malin Karlsson og Mats Landqvist med en svært viktig diskusjon […] om sakprosabegrepet. De har arbeidet med ytringer og formidlingsformer både i og utenfor helsevesenet, i forbindelse med påviste hjertefeil i fosteret hos gravide. I og med at dette er ytringer som bokstavelig talt gjelder liv og død, blir det kanskje enda viktigere enn ellers å ha gode begreper for å begripe. I konklusjonen skriver de:

«Om inget av detta skulle räknas som sakprosa skulle enligt vår mening sakprosa bli ett mycket snävt begrepp som inte bidrar tillräckligt till vår förståelse av texter som resurs för faktabaserat kunskapsbyggande i offentligheten.»

Og dermed har de gitt sitt eget kraftfulle bidrag til forståelsen av hva sakprosa kan være. Begrepet står seg.

 

Fra redaktør Johan Tønnessons redaksjonelle artikkel i dette nummeret.

 

De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?

De fire norske bøkene på kortlista over de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 er Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge), Karin Sveens Klassereise (Oktober), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Oktober) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge).

 

Fredag formiddag forrige uke var resultatene fra Morgenbladets kåring av de ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000 klare. Som en del av programmet under Norsk litteraturfestival på Lillehammer lanserte avisen, i samarbeid med Weekendavisen og Aftonbladet, den endelige kortlista på ti titler. Norge er representert med fire titler på lista, og de som nådde opp var Geir Hestmarks Istidens oppdager (Kagge Forlag, 2017), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (Forlaget Oktober, 2003), Karin Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay (Forlaget Oktober, 2000) og Åsne Seierstads To søstre (Kagge Forlag, 2016). Fra Sverige var det Kerstin Ekmans Herrarna i skogen (Albert Bonniers Förlag, 2007), Peter Englunds Stridens skönhet och sorg (Natur & Kultur, 2008) og Yvonne Hirdmans Den röda grevinnan: En europeisk historia (Ordfront Förlag, 2010) som kom med blant topp ti. De danske titlene ble Tom Buk-Swientys Slagtebænk Dybbøl (Gyldendal, 2012), Lone Franks Mit smukke genom (Gyldendal, 2010) og Peter Øvig Knudsens Blekingegadebanden I-II (Gyldendal, 2006–07).
Les mer «De ti beste skandinaviske sakprosabøkene gitt ut etter år 2000?»