Sakprosa for barn vies eget temanummer i Tidsskriftet Sakprosa

Med mål om å frembringe kunnskap om et underbelyst tema innen nordisk litteratur- og tekstforskning, planlegger Tidsskriftet Sakprosa et temanummer om sakprosa for barn. Vi ønsker oss artikler både fra etablerte forskere og andre aktører i feltet, og håper potensielle bidragsytere vil la seg inspirere av utlysningen vår:

Call for papers til temanummer om sakprosa for barn

Vilkårene for produksjon og resepsjon av sakprosa for barn vies stadig større oppmerksomhet i kulturoffentligheten. Parallelt med at saken er satt på den kulturpolitiske dagsordenen, har litteratur- og språkforskere i økende grad fattet interesse for feltet. Den norske sakprosaen for barn sies å holde stadig høyere “litterær kvalitet”, samtidig som den faglitterære leserkontrakten blir mindre tydelig, og vi ønsker å fange opp og problematisere denne utviklingen i et tverrfaglig temanummer med bidrag som nærmer seg sakprosa for barn fra ulike perspektiver.

Vi søker artikler som undersøker både samtidige og historiske tekster, slik at nummeret kan gi et bilde av hvor sjangeren er på vei. Samtidig ønsker vi å nærme oss spørsmålet om hva som kjennetegner kvalitet i sakprosa for barn. Aktuelle retninger for slike bidrag kunne være problematiseringer av avgrensinger mot fiksjonsprosa, forhold mellom bilde og tekst, interaktivitet og ny teknologi, dialog, flerstemmighet, narrativitet, barneperspektivet, leserrollen og oversettelse. Særlig vil vi sette pris på studier som undersøker tekstenes potensial for selvrefleksjon og identitetsutvikling – egenskaper som gjerne tillegges skjønnlitterære tekster fremfor faglitterære. Dette kan tilføre et spesielt interessant perspektiv på sakprosa som tematiserer etnisitet og kjønn, eller som vil fremme miljøengasjement hos barn.

Vi ønsker oss studier av konkrete tekster, særlig av dem som utfordrer sjangeren og som tar både “saken” og “prosaen” på alvor, men vi tar også gjerne imot bidrag med mindre tekstnær tilnærming, slik som teoretiske oversikter over forskningsfeltets kontroverser og utvikling i Norden og internasjonalt. Litteratursosiologiske undersøkelser, f. eks. med bibliotekperspektiv, ønskes også velkommen. Vi åpner for studier av funksjonell sakprosa, slik som læremidler, nettressurser og opplysningsmateriell, og ønsker da særlig artikler som undersøker verdien av sakprosabegrepet anvendt på denne typen tekster rettet mot barn. Det kan også være aktuelt å se på samspill mellom tekst og andre kommunikasjonsformer i museer og vitensentre. Spesielt velkomne er resepsjonsstudier og leserundersøkelser, f. eks studier fra bruk av sakprosa for barn i skoler og barnehager.

Noen interessante tilnærminger kan være, men er ikke begrenset til:

– Hva er litterær kvalitet i sakprosa for barn, og hvilke analytiske verktøy kan anvendes for å undersøke dette?

– Bør vi stille andre krav til virkelighetskontrakten når teksten er rettet inn mot barneleseren?

– Hvordan påvirker det leserkontrakten at den ofte også involverer en høytleser, og hvordan kan dette gripes an metodologisk?

– Hvilken betydning har bokmediet for hvordan bilde og verbaltekst sammen konstruerer virkelighetskontrakten i sakprosa for barn, og hvordan vil digitale nyvinninger utfordre dette?

– På hvilke måter “låner” sakprosaen for barn fra skjønnlitteraturen, og i hvilken grad er lånene problematisk for virkelighetskontrakten? (fiksjonalisering, hybridboka)

– Hvilken rolle spiller fortellingen og dens evne til å skape identifikasjon i sakprosa for barn?

– Hvilke formidlingsstrategier er rådende med tanke på utvikling av kritiske lesere – trekkes barna inn i forhandlingene om virkelighet, og gis det rom til egen refleksjon?

– Hva slags forestillinger om faglitterær og skjønnlitterær lesning råder i skolen?

– Hvilken rolle spiller sakprosaen for barn i skolen i dag? I hvilken grad er den relevant i barnehagens skoleforberedende aktiviteter?

– Hvem er leserne (sosiologisk kartlegging)?

– I hvilken grad er sjangerens status i det litterære feltet i endring? (støtteordninger, kritikk, oppmerksomhet fra presse, plassering i biblioteker etc).

Frist for innsending er 1. november 2018, og bidragene kan sendes til ida.skjelderup@nullnffo.no

 

Diskutér på facebook