Sakbib – Forskningsmiljøet Norsk Sakprosas egen forskningsbibliografi

Av Ida Skjelderup

Visste du at Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har laget en søkedatabase (sakbib.no) der du som forsker og -student får hjelp til å finne relevant litteratur om sakprosa? Nå er forskningsmiljøet også i ferd med å utrede muligheten for utvide databasen til å dekke sakprosaforskning fra hele Norden. Men hvordan avgrenses egentlig sakprosaforskning fra andre forskningsfelt, og hvordan avgjør man hvilke kategorier bidragene skal plasseres i?

Ideen om å lage en forskningsbibliografi kom opp allerede i det første norske sakprosaprosjektet, Forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som ble avsluttet i 1998. Den gang ble arbeidet etter hvert lagt på is, og det var først da Johan Tønnesson og Ommund Vareberg, i samarbeid med biblioteket på Høgskolen i Vestfold, satte inn støtet i 2014 at databasen fant sin endelige form. Publikasjonene i basen er merket med publikasjonstype, nøkkelord og kategorier, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter forfatternavn eller utgivelsesår. Det er lagt ned mye arbeid i taksonomien, og tanken er at kategoriseringen av de enkelte forskningsbidragene skal fungere på en slik måte at du som bruker får en opplevelse av å sitte på kontoret til en kvalifisert veileder med oversikt over alle forskningspublikasjoner på det aktuelle feltet.

Her viser databasen frem alle doktor- og mastergradsavhandlinger kategorisert under ”Fakta og dokumentar”.

Taksonomien

I tillegg til et bredt og gjennomtenkt utvalg av nøkkelord, er bibliografien som nevnt delt inn i ulike kategorier. Er du interessert i å finne forskningsbidrag om sakprosa i skolen, finner du kategorien ”Skole og barnehage” som underkategori til ”Sakprosa i ulike kontekster”. Trykker du av for ”vis nøkkelord”, dukker alle nøkkelordene som er brukt innenfor kategorien opp. Er det for eksempel naturvitenskaplige tekster i skolekontekst du er interessert i å finne stoff om, trykker du så på nøkkelordet ”naturfag/naturvitenskap”, og du vil få opp alle forskningsbidrag merket med dette emnet. Foruten nevnte kategori ”Sakprosa i ulike kontekster” utgjør ”Sakprosaens teori og metode” og ”Sakprosaens sosiologi” tre overordnede hovedkategorier. Vi spurte sakprosaprofessor Johan Tønnesson, som er ansvarlig for drift av databasen, om hvorfor man endte opp med nettopp disse kategoriene, de er jo ikke opplagte? Han forteller at det lå mye utprøving bak valget av disse tre, men at de har «gjort jobben» til nå:

– Den første kategorien omfatter overveiende teoretiske studier. Nettopp utviklingen av teori som verken er klassisk litteraturvitenskap, tekstlingvistikk eller idéhistorie har vært et viktig formål med Forskningsmiljøet Norsk sakprosa. Men også studiet av sakprosaen forstått institusjonelt, altså f.eks. av sakprosaens plass i det norske litterære systemet, skiller seg ut som et helt overordnet perspektiv. Den største mengden av artikler og bøker dreier seg imidlertid om sakprosasjangere og -tekster som er nært forbundet med bestemte fag, aktiviteter og organisasjoner. Det ga god mening å plassere alt dette siste under «sakprosa i ulike kontekster», forklarer han.

Her vises alle bidrag under kategorien ”Skole og barnehage” merket med nøkkelordet ”naturfag/naturvitenskap”.

Avgrensing av forskingsfeltet

Ottar Grepstads Det litterære skattkammer: sakprosaens teori og retorikk fra 1997 er blant de mange skrifter om sakprosasjangere som finnes i bibliografien sakbib.no

For tiden arbeider forskningsmiljøet med å utarbeide RSS-søk som kan plukke opp nye forskningsbidrag, men fordi forskningsfeltet kan romme så mange ulike temaer og tilnærminger, er jobben med å definere hvilke bidrag som er faglig relevante en omfattende øvelse, som må utføres av høyt kvalifiserte fagpersoner. Bibliografien opererer med et vidt sakprosabegrep, hvilket vil si at den omfatter forskning på alt fra fagbøker til reklametekster, bruksanvisninger og sms-meldinger. Det foregår mye forskning på tekst og diskurs, både innenfor humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Vil det si at alle disse bidragene har en plass i bibliografien? Vi spurte Johan Tønnesson om all forskning på sakprosatekster regnes som sakprosaforskning.

– Jeg vil svare ja på spørsmålet. Diskursanalyser fra samfunnsfagene har en tendens til å la teksten spille tredjefiolin eller bratsj, da faller de utenfor. Men all forskning som setter sakprosateksten i sentrum er velkommen i Sakbib, og vi har dessuten et generøst forskningsbegrep når vi inkluderer for eksempel lødige essays i allmenntidsskriftet Prosa, legger han til.

For at et bidrag skal være relevant for bibliografien, må det altså for det første dreie seg om forskning på sakprosatekster. For det andre, må bidraget i særlig grad være rettet inn mot de tekstlige sidene ved analyseobjektet.

Diskutér på facebook