Flerstemmig sakprosa fra sør

Er det noen historier som i særlig stor grad presenteres som enstemmige og ukompliserte? Ja, mener den pakistansk-amerikanske sakprosaforfatteren Rafia Zakaria, og trekker fram fortellingene fra ikke-vestlige land – særlig dem som føres i pennen av ikke-vestlige, kvinnelige forfattere. Som én av hovedattraksjonene ved Sakprosafestivalen Verden i Bergen forrige lørdag, samtalte Zakaria med festivalsjef og forfatter Teresa Grøtan om sin kritikerroste bestselger The Upstairs Wife (2015). Festivalen ble avholdt for et fullsatt Litteraturhus, og med over 900 besøkende satte årets festival, den tredje i rekken, publikumsrekord. Noe av grunnen til at så mange fant veien til Litteraturhuset i Bergen forrige lørdag er en økende interesse for globale utfordringer, mener Grøtan.

– Den konservative og populistiske bølgen som skyller over oss gjør mange forvirrede og engstelige for framtiden, det gjelder i alle fall meg selv, sier Grøtan. – Et mål for festivalen er å skape større forståelse for hvordan internasjonal politikk, kultur og næring påvirker oss i våre daglige liv her hjemme, og hvordan vi, gjennom våre handlinger, valg, væremåte og kunnskap påvirker andre mennesker andre steder, fortsetter hun.

 

– Alle kan ikke være Malala

I The Upstairs Wife skriver Rafia Zakaria Pakistans historie sett gjennom kvinnenes øyne. Hun forteller med utgangspunkt i sin egen oppvekst, og lar sin tantes polygame ekteskap danne bakgrunn for boken. Åpningscenen, der attentatet mot Benazir Bhutto og tantens ektemanns dødsleie inntreffer samtidig, representerer et avgjørende punkt – både i tantens liv og i Pakistans historie. Skjebnene til de to kvinnene, tanten og den drepte statsministeren, gir et godt bilde på ambivalensen i Pakistans kvinnehistorie, noe Zakaria ønsket å rette oppmerksomheten mot med sin bok.  

– Det er et paradoks ved Pakistans historie at vi på den ene siden kunne ha et kvinnelig statsoverhode, og samtidig lovgivning som tillater flerkoneri. Pakistans kvinner er høyt utdannede og deltar i den globale politiske samtalen, men samtidig ser vi nå en dreining mot verdier knyttet til en konservativ retning innen Islam. Samfunnet er i ferd med å bli friere – flere kvinner er ute i offentligheten og arbeider, og ikke minst har sosiale medier bidratt til spredning av feministiske ideer. Dette skaper utrygghet, og mange søker tilflukt i tradisjonelle verdier – også kvinnene. De opplever den nye verdenen som truende og at de er heldige som blir tatt vare på økonomisk av en mann.

Vestlige kvinner har en tendens til å glemme at kvinner fra sør er like komplekst sammensatte og ulike hverandre som dem selv. – Spør vi amerikanske kvinner om hva vi kan gjøre for å løse vestlige kvinners problemer, får vi ikke kun ett svar, vi vil få uendelig mange. Slik er det også for kvinner i Pakistan; feminisme er like komplisert der. – Vi kan ikke alle være Malala, slår hun fast, og viser altså til den modige vinneren av Nobels fredspris i 2014.

 

Rafia Zakaria i samtale med festivalsjef Teresa Grøtan på Sakprosafestivalen Verden i Bergen 2017. Foto: Eivind Senneset

 

Blikk utenfra

Festivalsjef Grøtan er enig med Zakaria i at suksesshistoriene om pakistanske kvinner sjelden får plass i offentligheten. – Stadig flere kvinner deltar i arbeidslivet, stadig flere kvinner har offentlige roller og er aktive ute i samfunnet. Hvor mye hører vi om det siste? spør hun. Zakaria er på sin side glad for at det finnes arrangementer som Verden i Bergen.

– Det finnes heller ikke mange plattformer der vi ikke-vestlige forfattere, spesielt kvinner, kan presentere våre historier, og vi blir ofte representanter for én overordnet fortelling om undertrykkelse, sier hun.

Grøtan understreker at dette er et viktig poeng i arbeidet med festivalen. – Det er fortsatt slik i dag at om vi ikke konsentrerer oss, ender vi med et festivalprogram bestående av kun hvite, vestlige menn. Av hvite, mannlige forfattere skapes det interessant, overraskende, intelligent og morsom litteratur. Men vi går glipp av veldig mye bra om vi ikke løfter blikket og speider litt utenfor Europa og USA. – I tillegg er det også slik at vi i Vesten kan ha godt av å se oss selv gjennom øynene til noen utenfra, legger hun til. –Som Rafia påpeker; ja, kjærlighetsbegrepet er for tett forbundet med forpliktelse i Pakistan, blant annet med tanke på arrangerte ekteskap – men kan det også være at det er for lite fokus på forpliktelse hos oss?

Blant andre arrangementer publikum kunne oppleve på festivalen var foredrag og samtale med den amerikansk-jødiske tegneserieskaperen Sarah Glidden, kjent for sin tegnede dokumentarbok om følgene av krigen i Irak og samtale med forfatter av boken Barn, lov meg at du skyter deg. Vanlige tyskeres undergang i 1945 (2016), Florian Huber og oversetteren av boken, Espen Ingebrigtsen. Du kan lese mer om Sakprosafestivalen Verden i Bergen og det øvrige festivalprogrammet her.

 

Diskutér på facebook