Nytt nummer av Sakprosa: Bokhylla.no er en gullgruve!

Da litteraturforskeren Marianne Egeland skulle undersøke hvordan Louis May Alcotts klassiker Små frøkner har blitt oversatt, mottatt og markedsført i Norge, viste Nasjonalbibliotekets digitale og internasjonalt unike bokhylla.no seg å være en gullgruve som skjønnlitterært og sakprosaisk arkiv. Les om dette i det rykende ferske nummeret av forskningstidsskriftet Sakprosa.

I samme nummer: Merethe Roos nyleser skolemannen Nils Hertzbergs tekster: Han var ikke så konsekvent konservativ som skolehistorikerne har påstått. Mads Claudi fører oss inn i en kantate av dikteren Olaf Bull som er breddfull av naturvitenskap. Hør bare:

Fra forskeren, som øinet infusoriens
sublime dæmring af det døde stoff,
til rettens gransker, kunstens og historiens,
til sprogmand, læge, præst og filosoff –
for dem blev underet ved straaletraaden
dens rike delta i bevidsthedsgaaden!

Ib Ulbæk går tett innpå argumentasjonen i et av Danmarks mest populære radioprogrammer. Hvordan kan man for eksempel forstå denne ytringen av forfatteren Suzanne Bjerrehus:

Ej, det siger du ikke. Hold kæft, hvor jeg ville blive tosset, hvis jeg var hende. Ej, jeg taber helt vejret

Rikke Cortsen presenterer tegneserien som sakprosa. Her en smakebit om bienes livssyklus:

Hosler, J. (2013) Clan Apis. CreateSpace Independent Publishing Platform, p.25. © Hosler
Hosler, J. (2013) Clan Apis. CreateSpace Independent Publishing Platform, p.25. © Hosler

 

 

Forstår folk hverandre på byggeplassen?

Ellen Stene har i masteroppgaven Etablering og sikring av forståelse i samtaler mellom mennesker på flerspråklige arbeidsplasser jobbet med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan etableres forståelse i samtaler mellom arbeidere med ulik språkbakgrunn på en arbeidsplass i Norge, og hvilke overordnede preferanser gjør seg gjeldene i meningsforhandlingen?

Ellen Stene. Foto: privat
Ellen Stene. Foto: Privat

 

Av: Ellen Stene

I et stadig mer internasjonalt Norge fører økende mengder arbeidsimmigranter til at flere arbeidsplasser blir flerspråklige. Hvilke konsekvenser har dette for kommunikasjonen på arbeidsplassen? Hvordan løses praktiske utfordringer og oppgaver når språket begrenser kommunikasjonen, og hvilke konsekvenser har det for relasjonen mellom mennesker som jobber sammen? Blir det et babelstårn av språk og stemmer, eller kommuniseres det gjennom et forenklet og spesialisert språk? Fordi dette er et område som berører utallige arbeidsplasser og ansatte, er dette både interessant og viktig å forske på.

Det viser seg i undersøkelsene at forståelse i samtalene mellom arbeidere med ulik språkbakgrunn etableres på samme måte som i alle andre samtaler. Likevel må ofte deltakerne med ulik språk- og kulturbakgrunn legge inn ekstra innsats for å vite hva de kan regne som forståelig eller ikke for samtalepartneren. Et av avhandlingens viktigste poenger er at den ekstra innsatsen må komme fra alle deltakerne i samtaler dersom forståelse skal oppnås.

Avhandlingen er preget av å prøve teori mot empiri, og problemstillingen undersøkes i hovedsak gjennom teorier fra samtaleanalyse, flerspråklig kommunikasjon og språkhandlingsteori. Til grunn for analysene ligger et innsamlet materiale bestående av lyd- og bildeopptak fra to flerspråklige byggeplasser i Norge. Materialet har jeg fått tilgang til gjennom forskningssenteret Multiling og samtaleutdragene som er brukt i analysene er transkribert.

Preferanser er i samtaleanalytisk teori en betegnelse på ulike motivasjoner eller drivkrefter i samtaler. De er strukturelle og organiserer mye av interaksjonen. Det finnes overordnede preferanser som sørger for at samtaler drives frem (progresjon), at vi sikrer forståelse (intersubjektivitet) og at vi tar hensyn til samtalepartneren vår (mottakerdesign). Preferanser for intersubjektivitet, progresjon og mottakerdesign er med på å strukturere samtaler og dermed også hvordan forståelse sikres og etableres.

Vi ser at deltakerne i samtalene som er undersøkt er orientert mot intersubjektivitet, og forståelse etableres i alle samtaleutdragene. Dette gjør at de kommunikative prosjektene stort sett lykkes. Når kommunikasjonen går problemfritt, er deltakerne opptatt av progresjon, men når noe må repareres prioriterer de intersubjektivitet frem til forståelse er etablert. Dette betyr ikke at deltakerne ikke er orientert mot progresjon og mottakerdesign i reparasjoner og i fremvisningen av forståelse. De velger oftest reparasjonsmetodene som er minst mulig kostnadskrevende og ansiktstruende. Vi ser også at flere preferanser kan være aktuelle på samme tid. Hvis én dominerer på bekostning av en annen, vil det ikke si at den andre blir suspendert, men at den blir satt på vent frem til den dominerende preferansen har utspilt seg. Dette betyr at deltakere i samtaler ikke nødvendigvis må velge mellom å ha en samtale med fremdrift, en hvor de tar hensyn til hverandre, og en hvor de forstår hverandre, preferansene tilpasses hverandre i de ulike situasjonene.

Forståelse i samtaler forankres i deltakernes felles plattform. Desto større deres felles plattform er, desto enklere er det å etablere forståelse. Dersom språksignaler ikke oppfattes, identifiseres, forstås eller aksepteres, må de repareres dersom aktøren ønsker å etablere forståelse. Det kan gjøres gjennom bruk av ulike forståelsesstrategier. Forståelsesstrategiene vi har sett på her handler både om hvordan forståelse etableres og om hvordan den fremvises og feiloppfatninger dermed oppdages. Strategiene foregriper mulige problemer med forståelsen, og kan slik forebygge misforståelser og  reparasjoner forbundet med det.