Cheryl Glenn: Rhetorical struggles and the 2016 U.S. presidential campaign

Donald_Trump_and_Hillary_Clinton_during_United_States_presidential_election_2016Forskergruppen for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier har, i samarbeid med POLKOM ved Institutt for medier og kommunikasjon, gleden av å invitere til åpent retorikkseminar med én av USAs ledende retorikere, Cheryl Glenn fra Penn State University.

Cheryl Glenn
Cheryl Glenn

Onsdag 14. september kl 1215-1400, Eilert Sundts hus: Seminarrom 847

A leading scholar-teacher of rhetoric and writing, Cheryl Glenn is Liberal Arts Research Professor of English and Women’s Studies, John Moore Teaching Mentor, and co-founder of Penn State’s Center for Democratic Deliberation. Professorand On-Site Director of the Bread Loaf Graduate School of English, Santa Fe Campus. Over the course of her career, she has won numerous research, scholarship, teaching, and mentoring awards and has delivered lectures and workshops across North America, Europe, Asia, the Middle East, and Africa.

Kraften i allmenn dannelse

Kraften i almenn dannelse

En ny spennende sakprosastudie om norsk skole- og opplysningsdiskusjon i andre halvdel av 1800-tallet er på beddingen. Forfatteren, teolog og tekstforsker Merethe Roos ved Høgskolen i Sørøst-Norge, knytter sin nye tolkning av skolehistorien til en diskusjon om de humanistiske fagenes relevans. Hun har brukt et vell av hittil lite kjente tekster. Boka blir lansert i Fritt Ord/NFFs lokaler torsdag 15. september kl 17.30-19.00.

Bokas Facebookside

Behov for en tredje kategori?

I Morgenbladet Nr. 31 / 12.–18. august 2016 skriver Toril Moi, Ivo de Figueiredo og Ane Farsethås i hver sin kommentar om hvordan vi mangler begreper som kan fange opp den spennende litterære utviklingen vi står oppe i. Mens de Figueiredo etterlyser en tredje kategori med en videre leserkontrakt, ser Toril Moi heller at vi innlemmer sakprosaen i skjønnlitteraturen. Ane Farsethås hevder avslutningsvis i sin kommentar med å si at «Den litterære sakprosaen trenger ingen avsporende kamp mot skjønnlitteraturens påståtte «poetokrati», kun en saklig anerkjennelse av at mye god litteratur skapes av forfattere som enten ikke anser grensene som viktige eller som henter kraft fra å overskride dem.»

I Morgenbladet Nr. 32/19-25.august 2016 tar Espen Ytreberg fatt i disse spørsmålene utfra sin erfaring med å være romanskrivende forsker for første gang.

Ivo de Figueiredo. Foto Aschehoug
Ivo de Figueiredo. Foto Aschehoug

I forbindelse med sin nye bok sier de Figueiredo at det er rom for en tredje leserkontrakt: «en utvidet virkelighetskontrakt som overskrider de tradisjonelle skillene: den subjektive, bekjennende sakprosaen.» I arbeidet med sin egen familiehistoriske bok har han opplevd hvordan skillet mellom sak og skjønn, og fakta og fiksjon, har vært vanskelig å trekke. Han mener også at det er på tide at man revurderer innkjøpsordningene fordi «Alle, både skjønn- og sakprosaforfattere, skriver jo om virkeligheten og alle skriver en form for fiksjon. I den forstand er jo alt litteratur.»

Toril Moi. Foto: Niklas R. Lello/Aschehoug
Toril Moi. Foto: Niklas R. Lello/Aschehoug

Toril Moi skriver at «Etter Karl Ove Knausgårds Min kamp er det åpenbart at den tradisjonelle grensen mellom fiksjon og ikke-fiksjon ikke lenger er avgjørende for hverken roman- eller litteraturbegrepet. I dag understreker stadig flere forfattere – som for eksempel Mühleisen og Ullmann – at «romanene» deres fremstiller virkeligheten.» Konsekvensen av dette er, ifølge Moi, at romanbegrepet ikke lenger kun er forbeholdt fiksjonen. Den tradisjonelle motsetningen mellom fiksjonens «bevingede fantasi» og sakprosaens «nitide faktagranskning» utfordres. Sakprosaen kan ikke lenger holdes utenfor skjønnlitteraturen, fortsetter Moi, og fremhever at tildelingen av Nobelprisen til Svetlana Aleksijevitsj intervjubaserte bøker bare understreker hennes poeng.

Ane Farsethås. Foto: Cappelen Damm
Ane Farsethås. Foto: Cappelen Damm

Ane Farsethås diskuterer om skillet skjønnlitteratur=fiksjon og sakprosa=fakta ikke er utdatert. Samtidig presiserer hun at det faktisk er et skille i leserkontrakten. «Det spesifikke ved romankontrakten er dermed dens potensielle tvetydighet: Der kontrakten mellom forfatteren og leseren av en sakprosabok forutsetter en eller annen form for (teoretisk) etterprøvbart faktagrunnlag, er en roman i utgangspunktet åpen for alle mulige forhold mellom tekst og virkelighet.»

En konsekvens av at litteraturen er i endring er nødvendigvis også at innkjøpsordningen endres. Skal sakprosaen innlemmes i skjønnlitteraturen slik Moi foreslår, vil dette måtte føre til endringer i innkjøpsordningen. De Figueiredo skriver at «sakprosaforfattere får systematisk lavere royalty enn skjønnlitterære forfattere, og får ikke automatisk innkjøp. Det får konsekvenser for litteraturen». Farsethås viser til hvordan innkjøpsordningen allerede er endret for oversatt litteratur, der er sjangergrensene opphevet.

Espen Ytreberg. Foto: UiO
Espen Ytreberg. Foto: UiO

I kronikken til Espen Ytreberg fremhever han hvordan skillet mellom det fiksjonelle og det faktiske byr på ulike muligheter for forfatteren. For Ytreberg har det gitt han mulighet til å flytte utforskingen av Roald Amundsen fra det som var tilfelle, til det som er tenkelig. Fiksjonen blir et middel som bygger en hypotetisk verden der forestillinger om den virkelige verden kan utforskes. Med referanse til de mange og ofte polariserte debattene om forholdet mellom fiksjon og sakprosa/dokumentar, skriver han «Jo mer vi ser etter, jo mer vil vi antagelig feste oss ved hvordan sjangerkategoriene alltid har vært urene, de skriftspråklige terrengene rundet oss har alltid vært uoversiktlige grenseland.»

 

Kjør debatt!

 

Kaja Bjølgerud Grismgaard