Utlysning: Masterstipender fra NFF

logo NFF

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening utlyser et masterstipend for inntil fire masterstudenter ved Universitet i Oslo! Stipendet er ment for å motivere studenter til å analysere og skrive om pågående endringer i den faglitterære formidlingspraksisen ved norske universitet og høyskoler.

Utlysningstekst: 

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ønsker å motivere inntil 4 masterstudenter ved UiO til å analysere og skrive om pågående endringer i den faglitterære formidlingspraksisen ved norske universitet og høyskoler. Studenter fra ulike institutter ved UiO inviteres til å søke, gjerne med utgangspunkt i ett av følgende stikkord/tema:

– Faglig formidling på norsk. Konsekvenser av tellekanter og digitale formidlingsstrategier.

– Norske vitenskapelige tidsskrifter i den digitale tid.

– Digitale læremidler og kompendieproduksjon ved UiO.

– Fra norsk til engelsk: Språk, skrivestrategier, kompetanser og bruk av oversettere ved UiO.

– Open Access og nye finansieringsformer for faglitterære forfattere og oversettere (f.eks. crowdfunding).

– Litterær kvalitet i vitenskapsformidling.

– Vitenskap og offentlighet i den digitale tidsalder: fragmentering eller formidling?

– Språkpolitikk og forskningspolitikk: Strid eller samsvar?

– Den opphavsrettslige stilling for vitenskapelig ansatte ved UiO.

Stipendene er på kr. 30.000,- og utbetales i to deler, første gang ved revidert prosjektskisse, andre gang ved innlevering av masteroppgave. NFF tilbyr bi-veileder og faglig oppfølging.

For hele utlysningen gå til NFF sine hjemmesider

Svensk sakprosaprofessorat i 2020?

På sakprosasiden laget vi en sak om seminaret Sanning och stil i Stockholm i mars 2016. Nå som seminaret er vel overstått, kontaktet vi en av initiativtakerne, Henrik Berggren (best kjent i Norge som forfatter av Vidunderlige dager i vente. En biografi om Olof Palme), for å høre hvilke erfaringer han og hans kolleger i det svenske Författarförbundet tar med seg videre.

Henrik Berggren
Henrik Berggren

 

I Stockholm samlet dere fagfolk fra de nordiske landene for å formidle erfaringer rundt forskning på litterær sakprosa, var det et vellykket arrangement?

Det var mycket lyckat! Johan Tönnessons (Universitetet i Oslo) och  Pirjo Hidenmaas (Helsingfors universitet) presentationer vidgade begreppet «sakprosa», som i Sverige mest har kommit att syfta på brukstexter och «det mycket lästa».  Det gav en känsla av att här fanns ett mycket vitt och spännande forskningsfält. Karin Haugen, redaktör på Klassekampen och Maja Hageman, författare till en rad uppmärksammade och prisbelönta historiska dokumentärböcker, diskuterade mer handfasta frågor om hur man skriver bra sakprosa, vilket var mycket uppskattat bland yrkesförfattarna i publiken. Anna Jungstrand, lektor vid Stockholms universitet tog upp frågan om hur en litteraturvetenskaplig forskning om sakprosa skulle kunna utvecklas.

Fikk dere noen eksempler på spesielt inspirerende forskning om litterær sakprosa?

Absolut, särskilt från Norge. Såväl Johan Tönnesson, Karin Haugen och Jo Bech Carlsen tog upp frågor om flerstämmighet, allvetande berättare, subjektivitet, källkritik och sanningsanspråk med utgångspunkt i konkreta exempel och texter.

Hvilke erfaringer tar dere med dere videre i arbeidet mot et svensk sakprosaprofessorat? 

Jag tror den stora frågan blir hur vi ska skapa en plattform för en framtida professur som stärker den litteraturvetenskapliga forskningen om sakprosa utan att stänga dörren till språkvetenskaplig forskning.

Og når tror dere vi i Norge kan få besøk av den første svenske sakprosaprofessoren?

Hösten 2020!

 

Kaja Bjølgerud

Spleiselag for sakprosamagasin for ungdom?

Faktafyk-OMSLAG-1Foreningen !les oppfordrer myndighetene og andre aktører til å bidra i et spleiselag for et nasjonal tiltak for sakprosa. Les hele uttalelsen fra årsmøtet til Foreningen !les 21. april 2016 
Manglende finansiering gjør at Foreningen !les må droppe satsingen på sakprosamagasinet Faktafyk for elever i ungdomsskolen. Faktafyk er et gratis sakprosamagasin i ungdomsskolen med bokutdrag, nyskrevne artikler og intervjuer, egen nettside med digitale tekster, lydfiler, konkurranser, bonusspor og undervisningsmateriell.

Magasinet utgis én gang i året. Fire numre av Faktafyk har vært utgitt siden 2012. De tre første hadde et opplag på 125 000 og nådde 70 prosent av elevene i ungdomsskolen. Fjerde nummer, som ble lansert i januar 2016, kom i et
redusert opplag på grunn kutt i den økonomiske støtten. Opplaget på 70 000 ble fulltegnet kort tid etter at påmeldingsskjemaet var tilgjengelig.

Vi spurte Wanda Voldner, daglig leder i foreningen !les, om hvorfor det er viktig å beholde Faktafyk.

– Ungdom er – i likhet med voksne – interessert i, og har glede av, god sFaktafyk-OMSLAG_NETTakprosa. Den gode historien om noe virkelig, som eksisterer der ute, fortalt på en god og levende måte, tas imot med stor glede og interesse, og vi ser en hunger etter den gode sakprosateksten hos ungdom. For det er dessverre slik at det produseres lite god sakprosa for ungdom, og det er få kanaler de har for å få tilgang på det som skrives for dem. Derfor er det ekstra synd når tiltak som Faktafyk ikke får støtte – det er både en kanal der ungdom får lese om noe som angår dem, i et format tilpasset dem, og det er en kanal for å utvikle og skrive ny god sakprosa for målgruppen.

Voldner fortsetter videre med å understreke at Faktafyk er viktig fordi elever får presentert sakprosa innen ulike sjangre, og øvelse i lese og vurdere slike tekster. Faktafyk er viktig for lærere som får ressurser til å bruke sakprosa aktivt i undervisningen knyttet til kompetansemål,  også tverrfaglig. Faktafyk er viktig fordi magasinet formidler sakprosautgivelser og engasjerer ulike skribenter og fotografer. Faktafyk er viktig fordi det møter et ønske og behov hos elever og lærere om flere sakprosatekster.
Faktafyk formidler nyere utgivelser og nye artikler om historier fra virkeligheten. Magasinet kommer i papirformat og har eget e-magasin. Et så stort og stabilt påmeldingstall viser at Faktafyk er populært i norsk ungdomsskole, og uten finansiering vil nærmere 125 000 elever stå uten dette tilbudet i januar 2017.

Kaja Bjølgerud