Fire ferske masterpresentasjoner i samtaleanalyse og retorikk

Kolonihagens fire reklamebilder lagt over hverandre for å illustrere likhet i komposisjon. Fra Alexander Kielland Krags masteroppgave
Kolonihagens fire reklamebilder lagt over hverandre for å illustrere likhet i komposisjon. Fra Alexander Kielland Krags masteroppgave

Mandag 6. juni presenteres vårens masteroppgaver i retorikk og språklig kommunikasjon. Det starter klokken 10.00 i seminarrom 14 i P.A. Munchs hus og er ferdig ca. 13.30. Masteroppgavene i år handler om alt fra samtaleanalyse av tolking i medisinske møter der turtaking er i fokus, hvordan det skapes mening og forståelse på flerspråklige arbeidsplasser, en analyse av hvordan økologiske matvareaktører kommuniserer og tilslutt hvordan bedrifter forsøker å skape gode relasjoner til sitt publikum på Facebook. Arrangementet er åpent for alle interesserte!

Programmet er som følger:

 10.10 – Velkommen

10.15 – Ellen Stene «Forståelse og meningsskaping i samtaler mellom mennesker på flerspråklige arbeidsplasser»

10.45 – Jessica P. Belisle Hansen « Interpreting at a distance. A comparative analysis of turn-taking in video remote interpreting and on-site interpreting »

11.15 – Pause

11.45 – Alexander Kielland Krag «Hvordan økologiske matvareaktører kommuniserer multimodalt og strategisk»

12.15 – Camilla Bruseland «Hvordan kan jeg få deg til å like meg, lytte til meg og bli hos meg? En retorisk analyse av hvordan bedrifter forsøker å skape gode relasjoner til sitt publikum på Facebook»

12.45 – Det vil bli en liten høytidelighet etter siste presentasjon

Husmorhelter, essayet og flere av livets gåter

På onsdag gikk sakprosaseminaret på Lillehammer av stabelen og Holbøsalen på Banken kulturhus ble fylt av sakprosainteresserte!

Hemmelige helter eller husmorhelter?

Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken av Maria Berg Reinertsen
Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken av Maria Berg Reinertsen

Først ut var biografene Arnhild Skre og Maria Reinertsen i samtale med NFFs Hilde Østby. Skre har skrevet både en biografi, og senere en doktoravhandling om Hulda Garborg, mens Maria Reinertsen har skrevet om kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken. På seminaret ble det diskutert hvordan de to forfatterne hadde arbeidet med biografiene med utgangspunkt i ulikt kildemateriale. Skre med et enormt utvalg av brev og dagbøker, mens Reinertsen kun hadde et par brev og Erkens kokebøker.

Skre siterte Bente Aamotsbakken som har sagt at kvinner i historien ikke er blitt kanonisert, men heller kandisert. Skre fortalte videre at det å portrettere kvinner gir leserne mulighet til å se historien på flere måter. For å portrettere Hulda Garborg har hun måttet skyve Arne ut av bildet, for dermed å klare å sette søkelyset på hvilke erfaringer og kunnskap Hulda brakte med seg, blant annet fra de mange utenlandsturene.

Historieskrivingen har vært et nasjonalt prosjekt og det er derfor også viktig å snakke om kvinnene. Reinertsen fant blant annet gjennom samfunnsøkonomiske analyser av Erkens kokebøker at det er forskjell mellom liv og lære hos Erken.

Gåten avslørt

Big bang. Fra Livets gåter av Jan Paul Schutten
Big bang. Fra Livets gåter av Jan Paul Schutten

 

På seminaret «Gåten avslørt» fikk publikum høre hvordan den nederlandske forfatteren  Jan Paul Schutten og illustratøren Floor Rieder har jobbet med boken «LIVETS GÅTER og de stinkende sokkene til Jonas Gnist». Som sakprosaforfatter og barnebokambassadør mener Schutten at det er viktig med god sakprosa for barn og unge. Sakprosaen gir barnet belønning i hvert eneste avsnitt, hevdet Schutten. Dette kan sees som en motsetning til skjønnlitteraturen der belønningen i all hovedsak er til slutt.

Schutten fremhevet hvordan han ikke bestreber seg på å fortelle alt, men at hans mål med skrivingen av denne boken heller var å presentere det beste, viktigste og morsomste om de temaene han tar opp. Han fortalte videre at han synes det er viktig når barna får «belønning for strevet» i form av velplassert humor, både i teksten og i illustrasjonene. Videre snakket han om at han mener det er viktig å ikke undervurdere barnet, heller langt og morsomt enn kort og presist, sa Schutten.

Et essay i anførselstegn

Neste ut på programmet var essayistene Geir Gulliksen og Marit Eikemo i samtale med Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen skulle blant annet handle om hvor man starter når man skal skrive et essay, og hva som er målet. Gulliksen fortalte at han startet å skrive fordi han følte at det var en stemme som manglet og som han håpet at han kunne bidra med. Marit Eikemo fortsatte med at hun selv ikke er så opptatt av å definere essayistikken, men at hun heller ser på det som en erkjennelsesform.

På spørsmål om hva som skiller det skjønnlitterære- og det sakprosaiske essayet, mente Eikemo at hun ikke engang vet hva et litterært essay er, mens Gulliksen i et mer diplomatisk forsøk mente at man kanskje kunne se på det skjønnlitterære essayet som om det var i anførselstegn. Det må leses på en annen måte enn det sakprosaiske, fordi det ikke representerer virkeligheten på samme måte. Det skjønnlitterære essayet er tenkt i en bestemt tid, og i et bestemt rom og byr på andre muligheter.

Strøksnes seminar «Et hav av muligheter» var dessverre så fullt, at undertegnede (med frivillig-pass) ikke fikk plass på arrangementet. Se gjerne NFFs rapport fra arrangementet!

Kaja Bjølgerud

Landets tredje professorat i sakprosa kommer i Trondheim

Gløshaugen. NTNUs hovedbygning i Trondheim. Foto: Eirik Refsdal. CC BY 2.0
Gløshaugen. NTNUs hovedbygning i Trondheim. Foto: Eirik Refsdal. CC BY 2.0

 

SEFAK (NTNUs Senter for faglig kommunikasjon i arbeidsliv og høyere utdanning) utlyser nå en stilling som professor i anvendt språkvitenskap innenfor sakprosa i arbeidsliv og høyere utdanning.

I utlysningen heter det blant annet: «Anvendt språkvitenskap har fokus på kommunikasjonsutfordringer knyttet til profesjonelle praksiser, herunder sakprosa i arbeidsliv og høyere utdanning. Slike utfordringer betinger tverrfaglige tilnærmingsmåter, i grenseflater mellom humaniora og for eksempel samfunnsvitenskap, medisin eller teknologi. Utfordringene forutsetter også tett og varig kontakt med praktikere i ulike profesjoner.»

Forfinansiering fra NFF i tre år

Livet på Dragvoll Foto: NTNU SVT/Lena Knutli
Livet på Dragvoll
Foto: NTNU SVT/Lena Knutli

Professoratet fullfinansieres i tre år av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), «som del av foreningens satsing på å gjøre studiet av norsk sakprosa til en viktig nasjonal forsknings- og undervisningsoppgave på universitetsnivå.» «Den som tilsettes», heter det videre, «skal inngå i nettverk med de andre professoratene på feltet.»

Det nyopprettede senteret for faglig kommunikasjon i arbeidsliv og høyere utdanning vil i starten (fra 2017) ha tre vitenskapelige stillinger, inklusive den utlyste stillingen. I stillingsutlysningen står det at senterets kjerneoppgave vil være å utvikle og formidle forskningsbasert kompetanse om faglig kommunikasjon, skriftlig som muntlig. Fagskriving og skriveveiledning vil inngå som en naturlig del av senterets virksomhet. SEFAK vil også være et virtuelt senter hvor en av oppgavene blir formidling og synliggjøring gjennom å utvikle relevante nettressurser.

Kaja Bjølgerud og Johan Tønnesson

Sakprosaseminaret på litteraturfestivalen i Lillehammer

Livets gåter
LIVETS GÅTER og de stinkende sokkene til Jonas Gnist av Jan Paul Schutten

Litteraturfestivalen i Lillehammer går av stabelen 24.-27. mai, og vi har sett på sakprosaseminaret som arrangeres av NFF. Seminaret arrangeres på Kulturhuset Banken onsdag 25. mai og varer fra 11-15. Sakprosaseminaret har fire ulike arrangementer som retter søkelyset mot aktuelle trender eller bøker i sakprosasjangeren.

Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken av Maria Berg Reinertsen
Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken av Maria Berg Reinertsen

I det første seminaret spørres det hva som skjer når vi trekker kvinnene frem fra skyggene. Arnhild Skre, som har skrevet om Hulda Garborg, og Maria Reinertsen, som har skrevet om Henriette Schønberg Erken, møtes til samtale med Hilde Østby om «hemmelige helter».
Videre skal det snakkes om «Livets gåter», en sakprosabok for barn, der leseren får presentert  fire milliarder år på 160 sider. Nederlandske Jan Paul Schutten og Floor Rieder kommer til Lillehammer med svar på alt det som har ført fram til verden vi lever i i dag.

Havboka
Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Strøksnes

I det tredje seminaret møtes Geir Gulliksen og Marit Eikemo til samtaler med redaktør på Nasjonalbiblioteket Ida Berntsen. Her skal det blant annet diskuteres om man kan trekke en grense mellom det skjønnlitterære og det sakprosaistiske essayet.

På det avsluttende seminaret snakker Morten Strøksnes om hvilke muligheter som ligger i sakprosa, med utgangspunkt i sin prisvinnende bok «Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider».

Kaja Bjølgerud

 

Knausgård: Sakprosa er rasjonalitet, skjønnlitteratur er underbevissthet og følelser

I kjølvannet av historiker Sten Reinhardt Hellands artikkel «Knausgårds ‘sannhet’ om Hitler og nazismens emosjonelle appell» i Vinduet 26.02.2016, har Karl Ove Knausgård kommet med et tilsvar der historikeren får sitt pass påskrevet for å ikke skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur. En spennende diskusjon som absolutt er verd å få med seg!

Med en historikers blikk har Sten Reinhardt Helland sett på det såkalte «Hitler-essayet» i Karl Ove Knausgårds Min kamp 6.  Historiker Helland ser på Knausgårds fremstilling av Hitler og andre verdenskrig utfra et allment faghistorisk blikk og mener at Knausgård «sjonglerer i rollene som historiker, historiefilosof og dikter», og at dette er problematisk av flere grunner.  Til tross for at Min Kamp er skjønnlitteratur, mener Helland i et intervju med Dagsavisen, at Knausgård må tas alvorlig:

Foto: Soppakanuuna (Own work) [CC BY-SA 3.0 s]
Karl Ove Knausgård Foto: Soppakanuuna (Own work) [CC BY-SA 3.0 s]
– Jeg mener at det er grunn til å ta en forfatter på alvor når han pretenderer å være historiker. Det er ingen fiksjonsgrep her. Han skriver prosa om Hitler, nazismen og Holocaust, går til historiske kilder, og foregir seg å få fram en sannhet. Dette er ikke en
skjønnlitterær forfatters fiksjonsfrihet vi snakker om, sier Helland.

Knausgårds svarer i Dagsavisen 10.mai. Hans prosjekt har vært å prøve å forstå nazismen, boken skal ikke forstås som sakprosa. «Den store forskjellen på en avhandling og en roman, såvidt jeg kan se, er at en avhandling er saklig, objektiv, og at dens teser argumenteres rasjonelt for, mens en roman bygger på den delen av virkelighetsforståelsen som akademia utelater: følelsene, stemningene, impulsene, de underbevisste strømningene.», sier Knausgård.

Salig Rolf Pipping, oppfinneren av sakprosa-begrepet, skrev i 1938 at i sakprosa er «känslouttryck principielt uteslutna». Denne oppfatningen har blitt imøtegått gang på gang, men Knausgård ser altså ut til å falle tilbake på oppfatningen av sakprosa som nærvær av logos og fravær av etos og patos. Men er det slik? Hva sier sakprosaforfatterne?