Når steder skapes: Fire studier av stedsutviklingens visuelle retorikk

Iben Brinch Jørgensen har i sin sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) undersøkt hvordan steder er skapt gjennom våre retoriske praksiser, særlig der vi anvender visuelle medier til å overbevise andre. Avhandlingen viser at også steder kan ha en retorikk, der selve stedet blir medskapende og påvirker hvordan vi opptrer og kommuniserer.

Hun disputerer mandag 2. mai kl.13.15 i gamle festsal, Domus Academica. Prøveforelesningen holdes tidligere samme dag, kl.10.15, samme sted.

Iben Brinch Jørgensen_02

Brinch Jørgensens avhandling inneholder fire artikler. Hun har særlig undersøkt retorikken som brukes når steder forandres i overgangen fra industrikultur til kulturindustri. I slike transformative prosesser hylles stedets unike karakter ved bruk av en form for retorikk som ikke er den retorikken som definerer retorikkfaget eller den menigmann tenker på som retorikk. Det er derimot retorikken hvor vi fremviser våre felles verdier og som kommer før vi begynner å argumentere åpenlyst. Aristoteles kalte denne retorikken for den epideiktiske.

Denne avhandlingen kan bidra til å gi ny innsikt i hvordan retorikkfaget kan benyttes til forskning på flere områder i samfunnet.

Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa

Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.

Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Bård Breivik. I'd love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi
Bård Breivik.
I’d love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi

Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie.

Det finnes kulturhistorisk interessante saker om for eksempel Peter Butenschøns «Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år» som tar for seg stortingets kulturhistorie.

Det har vært en debatt om hvorfor man kjøper inn så lite essays skrevet av folk som anser seg selv for å være store forfattere, men denne gangen legger vi merker til at Lars Amund Vaages essay om sin siste Brageprisvinnende roman, og refleksjoner omkring det å skrive om å ha et funksjonshemmet barn, er med på listen.

Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år av Peter Butenschøn
Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år av Peter Butenschøn

Blant de som er mye omtalt i pressen finner vi selvsagt den mye omtalte sakprosaboka av Kjartan Fløgstad, «Norsk islam» skrevet av Mohammed Usman Ranas og «Fryktens makt» av Vebjørn Selbekk.

I den første tildelingsrunden i vår kjøpte man inn tre bøker fra forlaget Manifest, men til tross for en venstretendens med disse hyppige innkjøpene i begynnelsen av året, så er det klart at høyresiden og kristelighøyreside, gjennom Selbekk, også er kjøpt inn. Man kan vanskelig mistenke komiteen for å ha bestemte politiske agendaer. Et mer naturlig hensyn har nok i hovedsak vært om dette er bøker som virkelig har noe å si, som har en personlig stemme og en faglig tyngde, som altså kan være interessant for folk i hele landet.