Disputas: Hva trenger velgerne å vite? Og får de vite det?

Foto: Sonja Balci / HiOA
Foto: Sonja Balci / HiOA

Torsdag 17. mars kl. 09.15 skal Margareth Sandvik ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier forsvare sin avhandling for graden doctor philosophiae (dr.philos.): Hva trenger velgerne å vite? Og får de vite det? En retorisk analyse av debattklima, journalistisk praksis og argumentasjon i valgkampdiskurs på radio og tv fra valgkampen i 1991, 1999 og 2009

I avhandlingen sin undersøker Margareth Sandvik om og hvordan valgkampen formidler politikk, viser politiske skillelinjer og informerer velgerne om hvilke saker de ulike partiene vil arbeide for, og hvordan de vil handle for å fremme disse sakene.

Avhandlingen presenterer en forståelse av debattklima og gir en beskrivelse av den språklige dynamikken i fire valgsendinger. Den tegner et bilde av ulike journalistiske praksiser og presenterer en metode for rekonstruksjon av politikernes og journalistenes argumentasjon, der samtaleanalyse og argumentasjonsteori integreres. Men avhandlingen er også en normativ studie, og i en normativ studie trengs det normer. Et av avhandlingens bidrag er et sett av normer: femten framgangsmåter for god debattatferd.

Innenfor en retorisk ramme forsøker avhandlingen å forstå, forklare og kanskje også forbedre den politiske diskurs på radio og tv.

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2015

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2015 er nå klare. I kategorien fagbøker er tre bøker nominert. Prisutdelingen er fredag 4. mars kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets Store auditorium.

f ordetMarta Breen, Jenny Jordahl og Madeleine Schultz; F-ordet. 155 grunner til å være feminist. ForlagetManifest                                                                      

Juryen skriver om denne boken at den er forfriskende og original i både framstilling. F-ordet bruker dagsaktuelle og gjenkjennelige eksempler som viser hvordan kjønn blir behandlet ulikt i hverdagen. Den fristende innpakningen og det tydelige budskapet binder sammen de ulike teksttypene til en helhetlig utgivelse, der de yngste lesere har noe å strekke seg etter og vokse inn i, og der de eldste får en inngang til videre lesing. Tekstene er presentert med humor, alvor og varme til ettertanke og diskusjon.

 

Hva er økonomiGunhild J. Ecklund: Hva er økonomi? Fakta og funderinger. Orkana

Juryen sier i sin begrunnelse at med Hva er økonomi?  har barn og unge omsider fått en bok som snakker om privat- og samfunnsøkonomi, og som synliggjør viktigheten av å ha oversikt over egen økonomi. Forfatter Gunhild J. Ecklund mister aldri målgruppa av syne, og bruker gjenkjennelige eksempler og forklarer sentrale begreper uten å miste flyten i teksten. Bruken av illustrasjoner, faktabokser og tilleggsstoff gir mer inngående kunnskap og perspektiv, og åpner for refleksjon.

Tegneseriens historieØyvind Holen (forf.) og Tore Strand Olsen (ill.): Tegneserienes historie. Cappelen Damm

Juryen skriver om denne boken at både bestefar, forfatteren og ikke minst illustratørens entusiasme kommer tydelig til uttrykk gjennom en tettpakket og informativ formidling av tegneseriens opprinnelse, tidlige barndom, helter og utvikling. I tillegg til å fortelle om de store tegneserielandene belyses også den norske tegneseriehistorien grundig. Kombinasjonen av sakprosa og tegneserie gjør dette til en sjangeroverskridende utgivelse.

 

De nominerte i andre kategorier og jurybegrunnelsene i sine helheter finner du på Barnebokinstituttets hjemmesider.

 

NORDISCO-konferanse i Oslo

NORDISCOI forbindelse med at NORDISCO-konferansen skal arrangeres i Oslo fra 23.-25. november, har Sakprosasiden gjort et lite intervju med Jan Svennevig som leder konferansekomiteen.

Jan Svennevig. Foto: UiO
Jan Svennevig. Foto: UiO

Hva slags forskning driver potensielle NORDISCO-deltakere med?

De forsker og underviser om kommunikasjon i tekster og samtaler (diskurs). Konferansen er tverrfaglig, så det kan være språkvitere, sosiologer, pedagoger, antropologer osv.

Hvilke felles temaer har dere valgt ut, og i hvilken grad er det opp til deltakerne å komme med ideer?

Konferansen er åpen for bidrag om alle temaer innen tekst- og kommunikasjonsforskning. Men vi har invitert til to tematiske workshoper med ferdig definert tema. Den ene handler om hvordan ulike retninger innen diskursforskning avgrenser sitt studieobjekt, mens den andre tar opp framstillingen av konflikt i medier.

Hvor mange regner dere med å samle i Oslo disse novemberdagene?

Vi forventer ca. 200 deltakere.

Er diskursforskning nyttig eller bare viktig?

Noe diskursforskning har et rent vitenskapelig siktemål, slik som å beskrive sjangernormer i ulike kommunikasjonsformer. Andre har et kritisk perspektiv, og bidrar på den måten til refleksjon om heldige og uheldige kommunikasjonspraksiser i samfunnet. Endelig er det forskere som har et mer praktisk perspektiv, og gjennom forskningen sin vil bidra til å forbedre praksis på ulike felt.

Arrangementets hjemmeside finner du her

Prøveforelesninger for stillingen som førsteamanuensis innen muntlig kommunikasjon

Nils_Treschows_hus_BlindernInstitutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo skal ansette en ny førsteamanuensis innen muntlig kommunikasjon. I den anledning vil det bli holdt to prøveforelesninger med utgangspunkt i dette:

Tenk deg at du underviser på emnet RETKOM2102-Samtaleanalyse. Semesteret nærmer seg slutten, og du skal holde en oversiktsforelesning på 45 minutter om relasjonen mellom CA og andre tilnærminger til samtale. Bruk gjerne eksempler fra din egen forskning.

Først ut er Marja Etelämäki onsdag 17. februar kl. 13.15-14.00

Litt senere samme dag er det Ali Reza Majlesi 17. februar kl. 15.15-16.00

 

 

Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo

Oversatte dager

Oversatte dager arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 18.-20 februar. Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter-og oversetterforening og Norsk Oversetterforening. Årets program inneholder mange godbiter for sakprosainteresserte. Vi har her prøvd å plukke ut noen:

På lørdag 20. februar møtes to av oversetterne av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj bøker for å snakke om hvordan de har oversatt hennes bøker. Aleksijevitsj lar i sine bøker et stort antall ulike stemmer komme til orde og fortelle sine historier. Hvordan har oversetteren ivaretatt dette ville korets stemmer? Har de gjort det på samme måte? Og hva med forfatterens stemme, finnes den i slike tekster? Hege Susanne Bergan, og Alf B. Glad samtaler med Jon Rognlien. 17.00–17.45 Wergeland

PrintFredag 19. februar kommer Lars Mytting, forfatteren av bestselgeren Hel ved, kommer for å snakke om hvordan han gjennom omskrivning og samarbeid med oversetterne har prøvd å gjøre innholdet relevant for utenlandske lesere uten at det taper særpreg. Foredraget har den spenstige tittelen: Heimevernsmauseren og oterfjøla – Lars Mytting om oversettelse av vrange ord og rotnorske koder fredag 19. februar kl. 13.00–13.45, Amalie Skram.

For de som er interessert i oversettelse av fagterminologi er det mulig å få med seg to foredrag på rappen på fredag 19. februar. Først ut er Håvard Hjulstad, prosjektleder for Termbasen SNORRE som skal snakke om denne basen. Termbasen SNORRE inneholder fagtermer og definisjoner på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk og fransk som er samlet i forbindelse med standardiseringsarbeid. 11.00–11.45 Kverneland

Marita Kristiansen, førsteamanuensis i engelsk ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (NHH) kommer etterpå for å snakke om Termportalen, en nasjonal portal for terminologi. Den vil gi brukere fri tilgang til norsk terminologi innenfor en lang rekke fagområder og gjøre det mulig å søke på tvers av termbaser. 12.00–12.45 Kverneland.

det annnet kjønnSimone de Beauvoirs Det annet kjønn utkom i Paris i 1949 og regnes som en av våre viktigste feministiske bøker. De tidlige oversettelsene til de fleste språk var forkortede utgaver. Var det tidsånden eller villet sensur som avgjorde hva som kom med? Åsa Moberg sto, sammen med Adam Inczèdy-Gombos, for den svenske nyoversettelsen i 2002. Bente Christensen var oversetteren da boka kom i ny norsk utgave to år før. Fredag 19. februar kommer begge to for å samtale med feminist og forfatter Marta Breen. 12.00–12.45 Amalie Skram

Dette er bare et lite utvalg av alt Oversatte dager har å by på. Resten av programmet finner du her