Om norskfaget

Foto: NordForsk/Terje Heiestad.

I Morgenbladets utgave 22. januar skrev tidligere utdanningsminister og fast skribent i Morgenbladet, Gudmund Hernes om utviklingen i norskfaget i skolen. Med essayet Samfunnets store speil slenger Hernes seg på debatten som tidligere har gått i Klassekampen, og som vi har skrevet om her, der de nye læreplanene kritiseres for å ha fjernet anbefalingene om hva som burde leses.

Professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, svarer ham i denne utgaven av Morgenbladet. I debattinnlegget Hernes og norskfaget kommer han med tre korrektiver til Hernes’ artikkel. Vi skal her prøve oss på en kort oppsummering av debatten.

Kjell Lars Berge Foto: Ram Gupta
Kjell Lars Berge Foto: Ram Gupta

Hernes refererer til professor Ole Karlsen ved Høgskolen i Hedmark som sier at Kunnskapsløftet «er i ferd med å utradere den klassiske norske litteraturen». Berge mener at dette ikke er tilfellet og at den nye læreplanen heller tilkjenner norsklærerne kompetanse i og tillit til å velge kvalitetslitteratur selv.

Hernes og Berge virker også uenige i hva literacy begrepet egentlig innebærer. Hernes definisjon av literacy er: «allmennkunnskap. Det du trenger å vite for å skjønne og samhandle». Og i denne definisjonen fremhever han viktigheten av at vi som kulturfellesskap også deler de samme referansene: «Peer Gynt er ikke sommeravløseren på Gjendesheim. Skrik er ikke en karnevalsmaske. Ibsen ikke en ringvei eller et parkeringshus».

Berges forståelse av literacy derimot er det å mestre skriving og læring på avansert nivå og: «Det innebærer å bruke lese- og skriveferdigheter til å tilegne seg innsikter som går ut over den umiddelbare erfaringen og det hverdagslige snakket».

Det tredje og siste punktet i Berges korrektiv er at Hernes hevder at det å lese sentrale tekster fra teksthistorien skulle stå i motsetning til det å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter. Berge mener at dette slett ikke er tilfellet, morsmålsfaget har alltid ivaretatt både lesing av kulturens viktigste tekster på den ene siden og det å ytre seg muntlig og skriftlig på den andre.

Diskutér på facebook